Tvinge barn til å spise?

[Fru2020]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Min tolv år gamle sønn hopper over mange måltider hver dag med unnskyldningen at han ikke er sulten. Jeg skjønner den at han ikke vil ha frokost. Jeg har heller aldri spist frokost. 

Men han hoppet over kveldsmaten også og nå i det siste hatt det blitt vanskeligere og vanskeligere å få han til å spise middag også og spiser han så er det lite.

Han er overvektig og det ser egentlig ikke ut som om han har gått noe særlig ned i vekt. Jeg har derfor lurt på om han spiser noe jeg ikke får med meg, men jeg følger med på kontoen hans og han bruker ikke penger på butikken.

Jeg var i høst hos samtale med ernæringsfysiolog for å adressere overvekten hans. Hun anbefalte meg å snakke med han om kropp og mat. Vi hadde en samtale hvor vi snakket om at vi skulle begynne å spise sunnere og tilberede litt mindre mat slik at det ble akkurat nok til oss to. Jeg snakket også om hvordan jeg opplevde det å være et overvektig barn og han fikk sagt noe om hvordan han opplever det.

Jeg er redd for at dette trigget noe i han. Jeg er usikker. 

Men nå står jeg her da og har en sønn som bare får i seg et ordentlig måltid til dagen fast og som lurer seg unna de fleste andre (bortsett fra middag som han spiser ofte)

Vi har snakket om middag og blitt enige om at han alltid setter seg ved bordet og spiser noe, men får velge selv hvor mye han spiser.

Men hva med frokost og kvelds? Det blir jo helt feil i hodet mitt at et barn i vekst bare skal ha to måltider. Samtidig blir det helt feil i hodet mitt og tvinge et barn til å spise mat når han ikke vil.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvis vi feks har arme riddere til kvelds spiser han, men vi kan jo ikke ha det hver kveld heller.

Endret 5. november 2022 av Fru2020

[Lillemus]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvis vi feks har arme riddere til kvelds spiser han, men vi kan jo ikke ha det hver kveld heller.

Vel, hvis han spiser så lite som du sier, men gjerne vil ha arme riddere til kvelds så hadde jeg uten tvil gitt ham det, i alle fall noen kvelder. Det er sikkert ikke pedagogisk riktig, men... Min sønn var riktignok i den andre enden av skalaen, for tynn, så jeg bakte f.eks. bladkrans / klippekrans rett som det var en periode for den rakk knapt å komme ut av ovnen før den var borte.

Bruk litt grovt brød og syltetøy med mindre sukker? Ikke bruk margarin når du steker dem, bruk bremykt eller smør, ultraprosessert mat som margarin gjør ikke kroppen noe godt, men gir heller overvekt.

[Fru2020]

Lillemus skrev (7 minutter siden):

Vel, hvis han spiser så lite som du sier, men gjerne vil ha arme riddere til kvelds så hadde jeg uten tvil gitt ham det, i alle fall noen kvelder. Det er sikkert ikke pedagogisk riktig, men... Min sønn var riktignok i den andre enden av skalaen, for tynn, så jeg bakte f.eks. bladkrans / klippekrans rett som det var en periode for den rakk knapt å komme ut av ovnen før den var borte.

Bruk litt grovt brød og syltetøy med mindre sukker? Ikke bruk margarin når du steker dem, bruk bremykt eller smør, ultraprosessert mat som margarin gjør ikke kroppen noe godt, men gir heller overvekt.

Men jeg er samtidig redd for å øke hans overvekt. Jeg ved smertelig godt hvor vanskelig det er å være et overvektig barn. Jeg har ikke lyst til å lære han å spise "helgemat" i ukedagene for å slippe å spise sunn mat.

[Lillemus]

Fru2020 skrev (6 minutter siden):

Men jeg er samtidig redd for å øke hans overvekt. Jeg ved smertelig godt hvor vanskelig det er å være et overvektig barn. Jeg har ikke lyst til å lære han å spise "helgemat" i ukedagene for å slippe å spise sunn mat.

Det skjønner jeg godt, det der er kjempevanskelig. Vil det funke å gi ham noen sunne alternativer å velge mellom da?

[frosken]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Min tolv år gamle sønn hopper over mange måltider hver dag med unnskyldningen at han ikke er sulten. Jeg skjønner den at han ikke vil ha frokost. Jeg har heller aldri spist frokost. 

Men han hoppet over kveldsmaten også og nå i det siste hatt det blitt vanskeligere og vanskeligere å få han til å spise middag også og spiser han så er det lite.

Han er overvektig og det ser egentlig ikke ut som om han har gått noe særlig ned i vekt. Jeg har derfor lurt på om han spiser noe jeg ikke får med meg, men jeg følger med på kontoen hans og han bruker ikke penger på butikken.

Jeg var i høst hos samtale med ernæringsfysiolog for å adressere overvekten hans. Hun anbefalte meg å snakke med han om kropp og mat. Vi hadde en samtale hvor vi snakket om at vi skulle begynne å spise sunnere og tilberede litt mindre mat slik at det ble akkurat nok til oss to. Jeg snakket også om hvordan jeg opplevde det å være et overvektig barn og han fikk sagt noe om hvordan han opplever det.

Jeg er redd for at dette trigget noe i han. Jeg er usikker. 

Men nå står jeg her da og har en sønn som bare får i seg et ordentlig måltid til dagen fast og som lurer seg unna de fleste andre (bortsett fra middag som han spiser ofte)

Vi har snakket om middag og blitt enige om at han alltid setter seg ved bordet og spiser noe, men får velge selv hvor mye han spiser.

Men hva med frokost og kvelds? Det blir jo helt feil i hodet mitt at et barn i vekst bare skal ha to måltider. Samtidig blir det helt feil i hodet mitt og tvinge et barn til å spise mat når han ikke vil.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hvis vi feks har arme riddere til kvelds spiser han, men vi kan jo ikke ha det hver kveld heller.

Kanskje noen andre - f.eks. helsesøster - kan prøve å snakke med ham om dette for å finne litt mer ut av hva som foregår?

[AnonymBruker]

Hvordan ville du selv ha blitt møtt i din oppvekst når det kommer til overvekt?

Anonymkode: f0738...8d9

[Fru2020]

Lillemus skrev (1 time siden):

Det skjønner jeg godt, det der er kjempevanskelig. Vil det funke å gi ham noen sunne alternativer å velge mellom da?

Vi hadde en periode med smoothies. Kanskje jeg skal innføre det igjen. Kan kanskje lage det med yoghurt og ikke bare bær. Da blir det jo litt mer næringsrikt.

frosken skrev (50 minutter siden):

Kanskje noen andre - f.eks. helsesøster - kan prøve å snakke med ham om dette for å finne litt mer ut av hva som foregår?

Ja, jeg får kanskje ta det opp med henne om dette vedvarer. Hun har allerede jevnlige samtaler med han og det er snakk om å begynne med kognitiv terapi for han med et annet fokus så vet ikke om hun kan ha fokus på flere områder samtidig.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvordan ville du selv ha blitt møtt i din oppvekst når det kommer til overvekt?

Anonymkode: f0738...8d9

Hos meg ble det aldri snakket om. 

Jeg både smugspiste og spiste til alle måltider så det var jo annerledes.

 

[AnonymBruker]

frosken skrev (På 5.11.2022 den 22.15):

Kanskje noen andre - f.eks. helsesøster - kan prøve å snakke med ham om dette for å finne litt mer ut av hva som foregår?

Helsesykepleier heter det i dag..

Anonymkode: 582fa...775

[Lillemus]

Fru2020 skrev (På 5.11.2022 den 21.12):

Jeg er redd for at dette trigget noe i han. Jeg er usikker. 

Hvordan går det med måltidene og sønnen din?

[Kashmir-]

Jeg syns at det er en uting å sette sånt fokus på mat, og jeg kjenner at jeg blir litt irritert på ernnæringsfysologen som ba deg ta opp kropp og kosthold med en gutt på 12 år som er overvektig. Jeg lurer jo også på hvor lenge han har vært det, og hvor overvektig han egentlig er? 

Det var din sønn som tilbød seg å lage middag fire dager i uken? Bestemmer han da retten og mengden? Uansett så hadde det i mitt syn vært bedre å bare handle sunnere. Det er jo du som står for innkjøp, så da er det bare å velge bort det "verste" Jeg vet ikke hva du sa når det gjaldt hvordan du opplevde å være overvektig som barn, men han har nå iallefall fått vite at han må gå ned i vekt. Jeg kritiser er det ikke som mor, da jeg tror du tenker det beste for sønnen din, men jeg er veldig uenig i fremgangsmåten her. Jeg veide også litt for mye som ung tenåring og tenkte aldri over det. Helt til moren min nevnte det, noe som resulterte at jeg sluttet å spise mat, ble så tynn at jeg måtte til lege. Siden da slet jeg veldig med spiseforstyrrelser i flere år. Så det handler om hvordan vi ser på oss selv, og så forteller noen at vi må forandre oss for å være bra nok. Så barn er ulike og tar informasjon ulikt, og vi snakker stort sett ut fra egne erfaringer. 

Jeg vet ikke hvordan du skal gripe dette an nå. Kanskje snakke med ham igjen? Høre hva han føler rundt dette. Uten at du deler noe og sier noe om hva du tenker. Bare hør på ham? 

[Fru2020]

Lillemus skrev (17 minutter siden):

Hvordan går det med måltidene og sønnen din?

Jeg lurer på om han har vært litt matlei. De siste dagene har han fått dilla på ostesmørbrød så da har han spist både frokost og kvelds. Det har bare vart i to dager da, men jeg håper det varer. Vi har ikke mikro her vi bor nå så jeg tror det har vært en bøyg å begynne å lage det på en ny måte (sånn pose i brødristeren) Har fått han til å sitte med bordet til middags. Noen ganger spiser han veldig lite og andre ganger helt greit. Han spiser fremdeles mindre enn han gjorde før, men det er kanskje helt greit. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg syns at det er en uting å sette sånt fokus på mat, og jeg kjenner at jeg blir litt irritert på ernnæringsfysologen som ba deg ta opp kropp og kosthold med en gutt på 12 år som er overvektig. Jeg lurer jo også på hvor lenge han har vært det, og hvor overvektig han egentlig er? 

Det var din sønn som tilbød seg å lage middag fire dager i uken? Bestemmer han da retten og mengden? Uansett så hadde det i mitt syn vært bedre å bare handle sunnere. Det er jo du som står for innkjøp, så da er det bare å velge bort det "verste" Jeg vet ikke hva du sa når det gjaldt hvordan du opplevde å være overvektig som barn, men han har nå iallefall fått vite at han må gå ned i vekt. Jeg kritiser er det ikke som mor, da jeg tror du tenker det beste for sønnen din, men jeg er veldig uenig i fremgangsmåten her. Jeg veide også litt for mye som ung tenåring og tenkte aldri over det. Helt til moren min nevnte det, noe som resulterte at jeg sluttet å spise mat, ble så tynn at jeg måtte til lege. Siden da slet jeg veldig med spiseforstyrrelser i flere år. Så det handler om hvordan vi ser på oss selv, og så forteller noen at vi må forandre oss for å være bra nok. Så barn er ulike og tar informasjon ulikt, og vi snakker stort sett ut fra egne erfaringer. 

Jeg vet ikke hvordan du skal gripe dette an nå. Kanskje snakke med ham igjen? Høre hva han føler rundt dette. Uten at du deler noe og sier noe om hva du tenker. Bare hør på ham? 

Jeg er enig med denne personen her. Jeg tror det er usunt og dumt og ha fokus på mat, og spesielt at du skal styre og bestemme så mye over matinntaket hans. Kan du ikke bare servere vanlig med så spiser dete sammen? Vil han ikke ha der og da så venter du. Problemet hans kan bli mye større om du snakker for mye om mat til han. 

Anonymkode: 582fa...775

[Fru2020]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg syns at det er en uting å sette sånt fokus på mat, og jeg kjenner at jeg blir litt irritert på ernnæringsfysologen som ba deg ta opp kropp og kosthold med en gutt på 12 år som er overvektig. Jeg lurer jo også på hvor lenge han har vært det, og hvor overvektig han egentlig er? 

Det var din sønn som tilbød seg å lage middag fire dager i uken? Bestemmer han da retten og mengden? Uansett så hadde det i mitt syn vært bedre å bare handle sunnere. Det er jo du som står for innkjøp, så da er det bare å velge bort det "verste" Jeg vet ikke hva du sa når det gjaldt hvordan du opplevde å være overvektig som barn, men han har nå iallefall fått vite at han må gå ned i vekt. Jeg kritiser er det ikke som mor, da jeg tror du tenker det beste for sønnen din, men jeg er veldig uenig i fremgangsmåten her. Jeg veide også litt for mye som ung tenåring og tenkte aldri over det. Helt til moren min nevnte det, noe som resulterte at jeg sluttet å spise mat, ble så tynn at jeg måtte til lege. Siden da slet jeg veldig med spiseforstyrrelser i flere år. Så det handler om hvordan vi ser på oss selv, og så forteller noen at vi må forandre oss for å være bra nok. Så barn er ulike og tar informasjon ulikt, og vi snakker stort sett ut fra egne erfaringer. 

Jeg vet ikke hvordan du skal gripe dette an nå. Kanskje snakke med ham igjen? Høre hva han føler rundt dette. Uten at du deler noe og sier noe om hva du tenker. Bare hør på ham? 

I følge ernæringsfysiologen så har vi et sunt og godt kosthold så vi trengte ikke gjøre noen endringer.

Jeg har ikke veid han så jeg vet ikke bmi eller sånt. Tror ikke BMI skal brukes på barn heller. Han er nok overvektig til at det er vanskelig å finne klær i rett nok høyde.

Jeg syntes det var veldig vanskelig å vite om jeg skulle ta det opp eller ikke. Jeg savnet egentlig noen å snakke om vekt med som liten. Jeg tror jeg hadde hatt godt av å få snakke om mine følelser rundt det med vekt med noen gode voksne. Men jeg var veldig klar over min egen overvekt. Jeg har også utviklet en spiseforstyrrelse, men i andre enden av skalaen (overspisingslidelse) Jeg tror at om det var blitt tatt fatt i på en god måte som barn så hadde jeg sluppet fedmen i dag.

Men jeg vet ikke om det er riktig at det er jeg som tar det opp. Vi snakket jo mest om hva som var et sunt kosthold og tallerkenmodellen og det tror jeg er en fin ting å snakke om.

Men jeg vet ikke. Sunt kosthold kan jeg. Men jeg lever jo med fedmen likevel. Livredd for at han skal oppleve det samme.

 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er enig med denne personen her. Jeg tror det er usunt og dumt og ha fokus på mat, og spesielt at du skal styre og bestemme så mye over matinntaket hans. Kan du ikke bare servere vanlig med så spiser dete sammen? Vil han ikke ha der og da så venter du. Problemet hans kan bli mye større om du snakker for mye om mat til han. 

Anonymkode: 582fa...775

Litt samtaler om mat synes jeg er en del av oppdragelsen. Barn skal vite hva som er sunt for kroppen og hva som ikke er det. Det er jo en grunn for at det er en del av opplæringen i skolen og da ble vi som foreldre støtte opp rundt det, på lik linje med at vi støtter opp rundt undervisningen i andre fag.

Men jeg styrer per i dag ikke hvor mye han spiser. Jeg kan si at han må spise noen grønnsaker også, vi har bare grønnsaker han liker. Men ellers styrer han selv.

Problemet ble når han nesten ikke spiste noen ting.

Vi snakker generelt veldig lite om mat.

[Nicklusheletida]

Var det du som lot sønnen lage middag 4 dager i uka ?  Jeg ville tatt over selv og laget sunne måltider når han er så ung som han er. Jeg ville ikke ha snakket om vekt. Bare innført et sunt kosthold. Han vil lære av å se hva du gjør like mye som hva du snakker om. 

En gutt som er overvektig spiser nok kanskje et eller annet uten at du merker det. Kan det være at dere har liggende usunne ting i skapet som han forsyner seg av ? Jeg ville i så fall ha skrellet vekk kjeks og usunne ting om dere har dette i hus. 

 

 

 

[Fru2020]

Nicklusheletida skrev (12 minutter siden):

Var det du som lot sønnen lage middag 4 dager i uka ?  Jeg ville tatt over selv og laget sunne måltider når han er så ung som han er. Jeg ville ikke ha snakket om vekt. Bare innført et sunt kosthold. Han vil lære av å se hva du gjør like mye som hva du snakker om. 

En gutt som er overvektig spiser nok kanskje et eller annet uten at du merker det. Kan det være at dere har liggende usunne ting i skapet som han forsyner seg av ? Jeg ville i så fall ha skrellet vekk kjeks og usunne ting om dere har dette i hus. 

 

 

 

Vi lager bare sunn mat her i huset. Det er ikke behov for å gjøre noen endringer.

Jeg har tenkt på dette om han får i seg noe utenom måltidene. Men jeg følger med på kontoen hans og han bruker ingenting i butikken. Vi har heklet ikke noe liggende når det ikke er helg for jeg klarer ikke holde meg. Når jeg overspiser så reiser jeg ut og handler og så spiser jeg jo opp alt.

Jeg snakket med en lege om det og hun sa at det kunne jo være kroppen som lagret fett før den store vokseperioden som ofte kommer hos guttene på ungdomsskolen. Håper det at han strekker seg utav det.

 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Vi lager bare sunn mat her i huset. Det er ikke behov for å gjøre noen endringer.

Jeg har tenkt på dette om han får i seg noe utenom måltidene. Men jeg følger med på kontoen hans og han bruker ingenting i butikken. Vi har heklet ikke noe liggende når det ikke er helg for jeg klarer ikke holde meg. Når jeg overspiser så reiser jeg ut og handler og så spiser jeg jo opp alt.

Jeg snakket med en lege om det og hun sa at det kunne jo være kroppen som lagret fett før den store vokseperioden som ofte kommer hos guttene på ungdomsskolen. Håper det at han strekker seg utav det.

 

Du svarte ikke men jeg svarer deg likevel. Det er vanskelig med barn som er overvektige. Fordi når puberteten nærmer seg får man mange følelser, gutter og jenter. Jeg ville holdt lav profil mtp på vekt fokus. Han vet sikkert selv han er overvektig, tror du ikke? Det er et sårt punkt for han og det hjelper ikke han at mammaen hans maser om mat. 

Anonymkode: 582fa...775

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du svarte ikke men jeg svarer deg likevel. Det er vanskelig med barn som er overvektige. Fordi når puberteten nærmer seg får man mange følelser, gutter og jenter. Jeg ville holdt lav profil mtp på vekt fokus. Han vet sikkert selv han er overvektig, tror du ikke? Det er et sårt punkt for han og det hjelper ikke han at mammaen hans maser om mat. 

Anonymkode: 582fa...775

Jeg tror absolutt at han vet han er overvektig. Jeg tror han synes det er vanskelig å være det.

Når det er andre ting som barn sliter med så skal man jo snakke om det, hvorfor er det slik at vanskelige følelser som handler om kropp skal en måtte bære på alene.

Jeg har bært på de følelsene alene hele oppveksten. Det er en av hovedgrunnene til mine psykiske vansker. Den dag i dag er det ubearbeidede følelser som jeg sliter veldig med. Kanskje hvis jeg hadde fått hjelp til å håndtere disse følelsene som barn så hadde det ikke blitt så ødeleggende for meg.

.... men det snakkes veldig lite om både matvaner og vekt her i huset. Jeg er mer redd for at det prates for lite om det enn om det prates for mye.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (4 minutter siden):

Jeg tror absolutt at han vet han er overvektig. Jeg tror han synes det er vanskelig å være det.

Når det er andre ting som barn sliter med så skal man jo snakke om det, hvorfor er det slik at vanskelige følelser som handler om kropp skal en måtte bære på alene.

Jeg har bært på de følelsene alene hele oppveksten. Det er en av hovedgrunnene til mine psykiske vansker. Den dag i dag er det ubearbeidede følelser som jeg sliter veldig med. Kanskje hvis jeg hadde fått hjelp til å håndtere disse følelsene som barn så hadde det ikke blitt så ødeleggende for meg.

.... men det snakkes veldig lite om både matvaner og vekt her i huset. Jeg er mer redd for at det prates for lite om det enn om det prates for mye.

Jeg skjønner det men det er en stor forskjell på gutter og jenter i denne perioden. La han komme til deg hvis han vil snakke om det. Det er et velment råd. 

Anonymkode: 582fa...775

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner det men det er en stor forskjell på gutter og jenter i denne perioden. La han komme til deg hvis han vil snakke om det. Det er et velment råd. 

Anonymkode: 582fa...775

Det er det nok. Jeg har jo bare meg selv å sammenligne med.

Vi har bare hatt en prat om det for et par måneder siden, så det er ikke sånn at jeg maser om tema.