Kan man være i en konstant tilstand av dissosiasjon?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det som tittelen sier. Jeg føler jeg går rundt og er avkoblet kropp og omverden nesten konstant eller i veldig lange perioder. Dette er nytt de siste månedene og jeg lurer på om det er dissosiasjon eller noe annet? Andre med lignende opplevelser?

Anonymkode: fe0bf...42d

[skogbrann]

Jeg kan gå rundt med en konstant uvirkelighetsfølelse/fremmedfølelse i månedsvis. Tror det er vanlig ved flere psykiske lidelser. Psykoselidelser, bipolare lidelser, depressive lidelser, angstlidelser etc. 

[Glitter]

skogbrann skrev (20 minutter siden):

Jeg kan gå rundt med en konstant uvirkelighetsfølelse/fremmedfølelse i månedsvis. Tror det er vanlig ved flere psykiske lidelser. Psykoselidelser, bipolare lidelser, depressive lidelser, angstlidelser etc. 

Samme her. Kan begynne å lure på om verden er uekte. At jeg egentlig er helt alene. 

[Everybody]

Det vil gå over så fort man finner en medisin som fungerer. Enten det er AD eller AP. Det vil ikke gå helt bort, men vil dempes kraftig.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (16 minutter siden):

Det vil gå over så fort man finner en medisin som fungerer. Enten det er AD eller AP. Det vil ikke gå helt bort, men vil dempes kraftig.

Men det spørs jo årsaken til at man har det da. 

Anonymkode: 32162...804

[AnonymBruker]

13 minutes ago, AnonymBruker said:

Men det spørs jo årsaken til at man har det da. 

Anonymkode: 32162...804

Men hva kan være årsakene? Jeg har de siste månedene også hatt opplevelser og fenomener som folk rundt meg ikke har. Kan det være relatert?

Anonymkode: fe0bf...42d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men hva kan være årsakene? Jeg har de siste månedene også hatt opplevelser og fenomener som folk rundt meg ikke har. Kan det være relatert?

Anonymkode: fe0bf...42d

Går du til noe oppfølging eller behandling? Du kan jo spørre dps eller kommunepsykiatrien om de vet 

Anonymkode: 32162...804

[AnonymBruker]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Går du til noe oppfølging eller behandling? Du kan jo spørre dps eller kommunepsykiatrien om de vet 

Anonymkode: 32162...804

Ja, går på DPS så skal spørre, men kvier meg litt så ville bare høre om noen hadde lignende erfaringer først eller om jeg skulle legge det dødt.

Anonymkode: fe0bf...42d

[skogbrann]

Glitter skrev (1 time siden):

Samme her. Kan begynne å lure på om verden er uekte. At jeg egentlig er helt alene. 

Samme her. Av og til lurer jeg også på om jeg har havnet i et annet univers eller om alle rundt meg er blitt byttet ut. 

[AnonymBruker]

2 minutes ago, skogbrann said:

Samme her. Av og til lurer jeg også på om jeg har havnet i et annet univers eller om alle rundt meg er blitt byttet ut. 

Jeg er sikker på at jeg har kontakt med universet og andre dimensjoner og tider. Tror du det kan være essensen i det? At sinnet mitt er åpent.

Anonymkode: fe0bf...42d

[skogbrann]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg er sikker på at jeg har kontakt med universet og andre dimensjoner og tider. Tror du det kan være essensen i det? At sinnet mitt er åpent.

Anonymkode: fe0bf...42d

Det er nok mulig det, ja. Men jeg kan selvfølgelig ikke si noe for sikkert. Jeg har selv opplevd noe som kanskje kan minne om dine opplevelser, og da har jeg alltid hatt uvirkelighetsfølelse. 

[tasmus82]

Jeg levde med konstant depersonalisering og derealisering fra jeg var rundt 17 til jeg var 34. Det var aldri noen form for bedring uansett hva slags medikamenter eller rusmidler jeg prøvde, men mye av det forsvant etter at jeg kjøpte barndomshjemmet sånn at jeg begynte å huske noen grove traumer. 

[Glitter]

skogbrann skrev (9 timer siden):

Samme her. Av og til lurer jeg også på om jeg har havnet i et annet univers eller om alle rundt meg er blitt byttet ut. 

Ja. Jeg kan sitte og prate med noen også bare føle at de ikke er ekte personer. Det er ekkelt. 

[skogbrann]

Glitter skrev (6 timer siden):

Ja. Jeg kan sitte og prate med noen også bare føle at de ikke er ekte personer. Det er ekkelt. 

Ja, det er ekkelt. Jeg synes at det kan være ganske skremmende også. Opplever du det ofte?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2022 den 16.38):

Jeg lurer på det som tittelen sier. Jeg føler jeg går rundt og er avkoblet kropp og omverden nesten konstant eller i veldig lange perioder. Dette er nytt de siste månedene og jeg lurer på om det er dissosiasjon eller noe annet? Andre med lignende opplevelser?

Anonymkode: fe0bf...42d

Uansett hva det er, er du utenfor ditt "toleransevindu", som det i større og større grad har blitt populært å snakke om. Dvs. at du enten er overaktivert (opplever for høy angst) eller er underaktivert), dvs. at du stenger inntrykk ute for å bedre ivareta deg selv. Dette gjelder både i det daglige og i en terapisituasjon; du vil få mer utbytte av en terapitime jo mindre dissosiasjon som skjer.

Jeg snakker nå primært om angsrelatert dissosiativ tilstander og ulike type uro og rastløshet. Det beste du kan gjøre, er å forsøke å roe deg selv ned, trekke ned stressnivået, sitte stille, kjenne etter og jobbe med å slappe av i kroppen, puste rolig, fokusere på det som er rundt deg i et fast mønster (såkalte landingsøvelser) etc., for å klare å ta inn inntrykk, sanser og tanker som normalt. Vi fungerer ikke på vårt beste når vi ikke har helt kontakt med oss selv.

Dette kan behandlere mye om...   Og se på dissosiasjon som noe som en gang var nødvendig og lenge har beskyttet deg, men som nå er en uhensiktsmessig mestringsmåte...

[Glitter]

skogbrann skrev (19 timer siden):

Ja, det er ekkelt. Jeg synes at det kan være ganske skremmende også. Opplever du det ofte?

Det varierer. Periodevis så skjer det ofte, mens i perioder ikke så ofte. Feks nå for tiden skjer det ikke så ofte. Eller i hvert fall ikke i så intens grad. Nå kan jeg bare riste det av meg når det kommer. I dårlige perioder så kan det skremme meg, og jeg føler meg så alene. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, Eva Sofie said:

Uansett hva det er, er du utenfor ditt "toleransevindu", som det i større og større grad har blitt populært å snakke om. Dvs. at du enten er overaktivert (opplever for høy angst) eller er underaktivert), dvs. at du stenger inntrykk ute for å bedre ivareta deg selv. Dette gjelder både i det daglige og i en terapisituasjon; du vil få mer utbytte av en terapitime jo mindre dissosiasjon som skjer.

Jeg snakker nå primært om angsrelatert dissosiativ tilstander og ulike type uro og rastløshet. Det beste du kan gjøre, er å forsøke å roe deg selv ned, trekke ned stressnivået, sitte stille, kjenne etter og jobbe med å slappe av i kroppen, puste rolig, fokusere på det som er rundt deg i et fast mønster (såkalte landingsøvelser) etc., for å klare å ta inn inntrykk, sanser og tanker som normalt. Vi fungerer ikke på vårt beste når vi ikke har helt kontakt med oss selv.

Dette kan behandlere mye om...   Og se på dissosiasjon som noe som en gang var nødvendig og lenge har beskyttet deg, men som nå er en uhensiktsmessig mestringsmåte...

Takk for fint svar! Jeg har bare alltid trodd at dissosiasjon er noe som skjer i korte perioder som minutter til timer? Nå har jeg gått i snart to måneder med det. Jeg føler jeg er mer i kontakt med universet også da og skyggeverdenen (som er mindre hyggelig).

Anonymkode: fe0bf...42d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for fint svar! Jeg har bare alltid trodd at dissosiasjon er noe som skjer i korte perioder som minutter til timer? Nå har jeg gått i snart to måneder med det. Jeg føler jeg er mer i kontakt med universet også da og skyggeverdenen (som er mindre hyggelig).

Anonymkode: fe0bf...42d

Synes du skal nevne det for din behandler og se hva h*n tenker om det. Det høres uansett stressende ut, og mulig det kan hjelpe å sette ord på det til noen andre? Du forstår jo at dette er noe ikke andre opplever, men at det likevel er ubehagelig og stressende.