Legeangst

[Gjest Hurja]

Jeg stresser alltid når jeg skal til lege. Jeg har vel «legeangst».

Jeg øver på hva jeg skal si mange dager i forveien, jeg er bekymret for at jeg skal kaste bort tiden hans med noe jeg egentlig ikke trenger å bruke hans tid på, jeg vet han har det travelt så jeg er stresset for å få frem det jeg trenger å få frem på kortest mulig tid, jeg er redd for å «falle ut» av samtalen fordi jeg er så stresset og nervøs og så blir det bare unødvendig utav det, og jeg hater å snakke om meg selv og min kropp.

Jeg sliter også med å bruke visse ord tilknyttet kropp (sllter med det her inne også). 

Noen som har noe råd og tanker rundt dette?

Endret 27. januar 2023 av Gjest

[emilie321]

Skriv ned det du trenger å si.

[Gjest Vendi]

I tillegg til det Emilie sier, så tenk at det er en leges jobb å lytte til pasienten og å hjelpe. Du bruker av hans tid ja, men det er en tid han har satt av til deg og har som jobb å gi. Du kaster ikke bort legens tid.  

Lykke til i dag, ting har heldigvis en tendens til å bli bedre enn man frykter på forhånd. Det vil nok gå bra! 

Endret 27. januar 2023 av Vendi

[ISW]

Hei,

Dette er kanskje ikke "legeangst" i så måte, men kanskje mer en slags autoritetsangst kombinert med sterk samvittighetsfølelse og litt perfeksjonisme?

Selvfølgelig skal man ikke misbruke legens tid, men jeg har ingen tro på at ditt besøk hos legen gjør det. Slik jeg kjenner deg har du reelle og legitime problemstillinger. Jeg velger selv å se det litt annerledes - jeg opplever at jeg er en betalende kunde hos legen, og at legen har som jobb å hjelpe kundene sine. Noen vil kalle denne holdningen feil, men jeg synes det bidrar til å bekjempe den litt gammeldagse holdningen til hvordan vi forholdt oss til autoriteter (som lege og prest). Når alt kommer til alt, er vi likeverdige mennesker. Vi har bare kompetanse innen forskjellige områder.

[Gjest Hurja]

emilie321 skrev (På 27.1.2023 den 6.34):

Skriv ned det du trenger å si.

 

Vendi skrev (På 27.1.2023 den 6.43):

I tillegg til det Emilie sier, så tenk at det er en leges jobb å lytte til pasienten og å hjelpe. Du bruker av hans tid ja, men det er en tid han har satt av til deg og har som jobb å gi. Du kaster ikke bort legens tid.  

Lykke til i dag, ting har heldigvis en tendens til å bli bedre enn man frykter på forhånd. Det vil nok gå bra! 

 

ISW skrev (På 27.1.2023 den 10.55):

Hei,

Dette er kanskje ikke "legeangst" i så måte, men kanskje mer en slags autoritetsangst kombinert med sterk samvittighetsfølelse og litt perfeksjonisme?

Selvfølgelig skal man ikke misbruke legens tid, men jeg har ingen tro på at ditt besøk hos legen gjør det. Slik jeg kjenner deg har du reelle og legitime problemstillinger. Jeg velger selv å se det litt annerledes - jeg opplever at jeg er en betalende kunde hos legen, og at legen har som jobb å hjelpe kundene sine. Noen vil kalle denne holdningen feil, men jeg synes det bidrar til å bekjempe den litt gammeldagse holdningen til hvordan vi forholdt oss til autoriteter (som lege og prest). Når alt kommer til alt, er vi likeverdige mennesker. Vi har bare kompetanse innen forskjellige områder.

Timen ble faktisk vanskeligere enn jeg fryktet. Alt jeg fryktet for skulle skje, skjedde. Faktisk ble det verre. Llegen var også nesten en time forsinket og virket stresset - og da blir jeg også stresset og tenker at jeg må skynde meg og bli ferdig så han sparer inn tid på meg (men sånn ble det dessverre ikke, det tok tid med meg). 

Der er dette jeg alltid husker til neste gang jeg har time. Jeg blir fryktelig stresset. Jeg skalv og mistet sammenhengen i samtalen, og legen bare så undrende på meg når jeg «falt ut». Jeg gikk derfra med en dårlig følelse til tross for at jeg fikk hjelp med det jeg var der for. Jeg føller også at jeg ikke fikk gitt noen god forklaring fordi jeg «falt ut» og mistet sammenhengen i det jeg sa. 

Jeg tror ikke det har med autoriteter å gjøre. Jeg omgås autoriteter hver dag på jobb. Men jeg skal ikke påstå det. Jeg vet bare med sikkerhet at jeg hater å få fokuset rettet mot meg og at «nå skal vi snakke om meg og min kropp (som jeg skammer meg over)». Sånn er jeg på jobb også - jeg takler ikke å «ta plass» så godt, for jeg er overbevist om at alle andre er viktigere enn meg og at andre ikke skal bruke tiden sin på meg.

Jeg prøver å være usynlig for andre sånn at jeg ikke bllr en byrde for noen og sånn at andre kan bruke tiden sin på andre og viktigere ting enn meg. Det er sånn jeg er, også hos legen. 

Endret 28. januar 2023 av Hurja

[cathlin]

Hurja skrev (29 minutter siden):

 

 

Timen ble faktisk vanskeligere enn jeg fryktet. Alt jeg fryktet for skulle skje, skjedde. Faktisk ble det verre. Llegen var også nesten en time forsinket og virket stresset - og da blir jeg også stresset og tenker at jeg må skynde meg og bli ferdig så han sparer inn tid på meg (men sånn ble det dessverre ikke, det tok tid med meg). 

Der er dette jeg alltid husker til neste gang jeg har time. Jeg blir fryktelig stresset. Jeg skalv og mistet sammenhengen i samtalen, og legen bare så undrende på meg når jeg «falt ut». Jeg gikk derfra med en dårlig følelse til tross for at jeg fikk hjelp med det jeg var der for. Jeg føller også at jeg ikke fikk gitt noen god forklaring fordi jeg «falt ut» og mistet sammenhengen i det jeg sa. 

Jeg tror ikke det har med autoriteter å gjøre. Jeg omgås autoriteter hver dag på jobb. Men jeg skal ikke påstå det. Jeg vet bare med sikkerhet at jeg hater å få fokuset rettet mot meg og at «nå skal vi snakke om meg og min kropp (som jeg skammer meg over)». Sånn er jeg på jobb også - jeg takler ikke å «ta plass» så godt, for jeg er overbevist om at alle andre er viktigere enn meg og at andre ikke skal bruke tiden sin på meg.

Jeg prøver å være usynlig for andre sånn at jeg ikke bllr en byrde for noen og sånn at andre kan bruke tiden sin på andre og viktigere ting enn meg. Det er sånn jeg er, også hos legen. 

Kjenner meg igjen i det å oppleve at jeg er pasienten som det skal spares inn allerede forsinket tid på. Har hatt en del 5-minutters hurtigsnakk-konsultasjoner hos fastlegen. En gang, sa jeg høyt og sikkert strengt JEG ER IKKE FERDIG MED Å SNAKKE. Vet ikke helt hvor den gutsingen kom fra.  Etter det har han med få unntak roet seg ned i forhold til meg. 

Ellers har jeg gjerne tatt med en lapp med det jeg vil ta opp og gitt legen med en gang jeg kommer inn. Opplevd at det fungerer bra, men dette er mer praktiske løsninger. 

Jeg vet ikke hva som skal til for at du skal føle deg annerledes og verdt mer. Det er flott at du gjennomførte timen og ikke trakk deg, og det kan være god verdi i å vite hvordan man er og henger sammen. Hvordan man skal endre på det er mer vanskelig. 

[Gjest Vendi]

Hurja skrev (8 timer siden):

Timen ble faktisk vanskeligere enn jeg fryktet. Alt jeg fryktet for skulle skje, skjedde. Faktisk ble det verre. Llegen var også nesten en time forsinket og virket stresset - og da blir jeg også stresset og tenker at jeg må skynde meg og bli ferdig så han sparer inn tid på meg (men sånn ble det dessverre ikke, det tok tid med meg). 

Der er dette jeg alltid husker til neste gang jeg har time. Jeg blir fryktelig stresset. Jeg skalv og mistet sammenhengen i samtalen, og legen bare så undrende på meg når jeg «falt ut». Jeg gikk derfra med en dårlig følelse til tross for at jeg fikk hjelp med det jeg var der for. Jeg føller også at jeg ikke fikk gitt noen god forklaring fordi jeg «falt ut» og mistet sammenhengen i det jeg sa. 

Det er leit at du følte det gikk så dårlig, men kanskje du kan prøve å ha mer fokus på den andre vinklingen som du er inne på. Der hvor du faktisk greide å formidle deg slik at legen forstod. Han lyttet til deg, forstod deg, tok deg på alvor og ga deg det du trengte, tross følelsene dine som usikkerhet og utilstrekkelighet. Det kan du være stolt av, for det er bra kjempet i din situasjon. Du klarte det! Sett utenifra synes jeg derfor det var en vellykket time

Endret 29. januar 2023 av Vendi

[Gjest Hurja]

cathlin skrev (8 timer siden):

Kjenner meg igjen i det å oppleve at jeg er pasienten som det skal spares inn allerede forsinket tid på. Har hatt en del 5-minutters hurtigsnakk-konsultasjoner hos fastlegen. En gang, sa jeg høyt og sikkert strengt JEG ER IKKE FERDIG MED Å SNAKKE. Vet ikke helt hvor den gutsingen kom fra.  Etter det har han med få unntak roet seg ned i forhold til meg. 

Ellers har jeg gjerne tatt med en lapp med det jeg vil ta opp og gitt legen med en gang jeg kommer inn. Opplevd at det fungerer bra, men dette er mer praktiske løsninger. 

Jeg vet ikke hva som skal til for at du skal føle deg annerledes og verdt mer. Det er flott at du gjennomførte timen og ikke trakk deg, og det kan være god verdi i å vite hvordan man er og henger sammen. Hvordan man skal endre på det er mer vanskelig. 

 

Vendi skrev (53 minutter siden):

Det er leit at du følte det gikk så dårlig, men kanskje du kan prøve å ha mer fokus på den andre vinklingen som du er inne på. Der hvor du faktisk greide å formidle deg slik at legen forstod. Han lyttet til deg, forstod deg, tok deg på alvor og ga deg det du trengte, tross følelsene dine som usikkerhet og utilstrekkelighet. Det kan du være stolt av, for det er bra kjempet i din situasjon. Du klarte det! Sett utenifra synes jeg derfor det var en vellykket time

Tusen takk for svarene - igjen. 
Og tusen takk for de fine ordene, Vendi. Ja jeg føler at jeg kjemper med mitt, står på og jobber hardt hver dag