Er fastlåst i en fortvilet situasjon og kommer meg ikke videre

[AnonymBruker]

Jeg venter på behandling og utredning på psykiatrisk poliklinikk. Men pga fristbrudd så ser det ut som denne ventingen er evigvarende. Jeg fikk komme til en privat aktør som Helfo bruker ved fristbrudd. Men nå har de bestemt seg for å overføre meg til poliklinikken igjen så jeg må vente enda mer. Nå er jeg så sliten og jeg har ikke et minutts indre ro, jeg føler meg ustabil innvendig og har det veldig vondt. Jeg har massiv angst og er veldig dårlig. Jeg har ringt legevakten to ganger på en måned. En tredje gang i går. Jeg føler meg som en skamplett og hater at jeg maser. Men jeg holder ikke ut dette. Jeg vil ikke legges inn fordi jeg har sterk angst for å bli innlagt. Jeg stoler ikke på at noen vil meg vel, og har opplevd mye feilbehandling før som har gjort vondt verre. Dette er en uholdbar situasjon.

Jeg har hjemmesykepleie som leverer medisiner en gang i uka. Jeg har fått litt sobril men midt i alt dette så er det bestemt at jeg skal trappe ned sobril. Jeg får 25 mg ganger to i uka. Ellers tar jeg seroquel depot 200 mg pga angsten, men den hjelper veldig lite. Jeg er konstant urolig, både fysisk og psykisk og blir dårlig fysisk pga tilstanden. Jeg har tusen diagnoser fra tidligere, men jeg føler ingen egentlig har sett meg og helheten. Jeg føler meg som en plage for helsevesenet og en belastning og jeg tenker ofte at de synes jeg er til bry. Så skjemmes så det krymper seg innvendig når jeg må ringe til legevakta og lege. Når de spør om jeg er suicidal så sier jeg bare nei, for jeg er livredd for maktmisbruk og bli innlagt (på tvang). Jeg spør som regel om å få noen få sobril ekstra til å komme meg gjennom helga (som er verst). Jeg har pleid å få det. Jeg snakket som sagt med legevakten i går som avviste meg. Legen sa han ikke skriver ut medisiner til noen som ikke møter opp. Men jeg klarer ikke gå ut pga angsten er overveldende. Prøvde å forklare det til han og han sa bare at jeg får ringe på igjen om det blir verre. Men det var jo allerede veldig ille i går. Nå har jeg ingen flere sobril fordi jeg tok 25 mg ganger to på to dager. Jeg begynner å hate meg selv å føler jeg er en belastning som ikke har rett til å puste, leve, være til.

Men det klarer jeg ikke si, fordi jeg er livredd de vil legge meg inn på tvang. Hjemmesykepleien ringte legevakten for meg først i går, men fikk beskjed om å ringe selv i dag om det ikke ble bedre. Men jeg tør ikke. Det føles som det brenner innvendig, får aldri ro. Jeg er vel et tilfelle som er håpløst og jeg vil ikke plage andre med det, men jeg klarer ikke ha det sånn nå mer, er helt utslitt og får jevnlige panikkanfall jeg ikke klarer å kontrollere. Dette er en fastlåst situasjon, jeg skriver dette i håp om at noen har innspill som jeg ikke har skjønt. Jeg går i sirkel. Skal si at jeg gikk i en slags behandling der de tok bort flere medisiner og så avsluttet meg når jeg etterhvert ikke klarte å møte opp pga angsten. Hjelp, hva gjør jeg nå...

Anonymkode: 6b614...d9e

[kupton]

Med angstlidelse blir du ikke tvangsinnlagt. Men i din tilstand bør du akseptere en frivillig innleggelse.

Det skal enormt mange polikliniske timer til for at en skal kunne endre din tilstand vesentlig.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Med angstlidelse blir du ikke tvangsinnlagt. Men i din tilstand bør du akseptere en frivillig innleggelse.

Det skal enormt mange polikliniske timer til for at en skal kunne endre din tilstand vesentlig.

Takk for svar. Tror du at dette kan hjelpes med en innleggelse? Jeg er så redd for aldri bli bedre, og livet er et helevete. Hva kan gjøres med dette i en innleggelse? Jeg ble akutt innlagt for et par år siden, men kom ikke lenger enn til akuttavdelingen og så ut igjen etter tre dager. De satt meg på litium mot selvmordstanker noe jeg mener var feilmedisinering. Jeg har ikke biopolar lidelse. Så jeg følte meg utrygg og pleierne skremte meg. Jeg er så forbanna sårbar.

Hva kan jeg gjøre nå i denne situasjonen? Er det dumt av meg å ringe legevakt? Som sagt så er hjelpeapparatet angsttriggende så jeg står mellom barken og veden og kommer ingen vei. Men jeg må ta et valg. For dette klarer jeg ikke mer nå. 

Anonymkode: 6b614...d9e

[Fru2020]

Jeg tenkte også da jeg leste dette at du kunne være i behov for en innleggelse på noen uker minst. Det er ofte sånn at det verste presset rotet seg ved en innleggelse. Om du gir det litt tid vil du også kunne bli trygg på enkelte av personalet der. Du får noen som har et spesielt ansvar for deg, de blir man ofte bedre kjent med. Det skal enormt mye til for at de setter deg på medisiner som du ikke vil selv. Men det kan være lurt å høre på deres anbefalinger. Fungerer medisinen ikke, slik som du opplevde det med Litium så slutter man bare. Jeg går forøvrig på Lamictal, som også oftest brukes ved bipolar, men jeg er heller ikke det.

[Everybody]

Hvorfor får du ikke SSRI eller SNRI som er angstdempende og antidepressiva? Det kan hjelpe massivt mot indre uro og angst.

[AnonymBruker]

Hvorfor er det akkurat legevakten du vil ringe? Legevakten er jo for helt akutte livstruende ting. Det du burde ringe er jo fastlegen. 

Anonymkode: b6e87...05c

[AnonymBruker]

Hvilke diagnoser har du? Må være en grunn til at du hverken følges opp eller legges inn. Er det PF er fet kanskje vurdert til at hverken innleggelser, poliklinisk behandling eller medikament er til videre hjelp? 

Anonymkode: b1598...801

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg tenkte også da jeg leste dette at du kunne være i behov for en innleggelse på noen uker minst. Det er ofte sånn at det verste presset rotet seg ved en innleggelse. Om du gir det litt tid vil du også kunne bli trygg på enkelte av personalet der. Du får noen som har et spesielt ansvar for deg, de blir man ofte bedre kjent med. Det skal enormt mye til for at de setter deg på medisiner som du ikke vil selv. Men det kan være lurt å høre på deres anbefalinger. Fungerer medisinen ikke, slik som du opplevde det med Litium så slutter man bare. Jeg går forøvrig på Lamictal, som også oftest brukes ved bipolar, men jeg er heller ikke det.

Jeg skal til fastlegen på onsdag. Da får jeg diskutere det med han. Kanskje innleggelse kan hjelpe nå. Det er en ny lege som har begynt i stillingen til den gamle fastlegen. Jeg har ikke møtt han ennå, så jeg er veldig nervøs og håper han er grei.

Anonymkode: 6b614...d9e

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Hvorfor får du ikke SSRI eller SNRI som er angstdempende og antidepressiva? Det kan hjelpe massivt mot indre uro og angst.

Jeg går på zoloft 50 mg. Kan ta opp om jeg bør øke kanskje. 

Anonymkode: 6b614...d9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvilke diagnoser har du? Må være en grunn til at du hverken følges opp eller legges inn. Er det PF er fet kanskje vurdert til at hverken innleggelser, poliklinisk behandling eller medikament er til videre hjelp? 

Anonymkode: b1598...801

Man kan ikke kreve å få gå til dps resten av livet. Så har man livsvarende problemer så blir man etterhvert sendt til kommunen. Nå har ts vært i utredning og behandling hos dps mange ganger før så kan være derfor

Anonymkode: b6e87...05c

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar. Tror du at dette kan hjelpes med en innleggelse? Jeg er så redd for aldri bli bedre, og livet er et helevete. Hva kan gjøres med dette i en innleggelse? Jeg ble akutt innlagt for et par år siden, men kom ikke lenger enn til akuttavdelingen og så ut igjen etter tre dager. De satt meg på litium mot selvmordstanker noe jeg mener var feilmedisinering. Jeg har ikke biopolar lidelse. Så jeg følte meg utrygg og pleierne skremte meg. Jeg er så forbanna sårbar.

Hva kan jeg gjøre nå i denne situasjonen? Er det dumt av meg å ringe legevakt? Som sagt så er hjelpeapparatet angsttriggende så jeg står mellom barken og veden og kommer ingen vei. Men jeg må ta et valg. For dette klarer jeg ikke mer nå. 

Anonymkode: 6b614...d9e

Det er veldig vanskelig for Legevakten å hjelpe deg, og særlig over telefon.  Det er også slik at noe av det legevaktsleger liker dårligst, er å bli bedt om vanedannende medikamenter, dette er det fastlegen (eller psykiater) som skal ha ansvar for å dosere.  Har dere prøvd å lage en mestringsplan/kriseplan med konkrete tiltak som du kan gjøre når du har det ekstra vanskelig? 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Det er veldig vanskelig for Legevakten å hjelpe deg, og særlig over telefon.  Det er også slik at noe av det legevaktsleger liker dårligst, er å bli bedt om vanedannende medikamenter, dette er det fastlegen (eller psykiater) som skal ha ansvar for å dosere.  Har dere prøvd å lage en mestringsplan/kriseplan med konkrete tiltak som du kan gjøre når du har det ekstra vanskelig? 

Er du psykolog irl? 

Anonymkode: c7cb8...a7d

[frosken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er du psykolog irl? 

Anonymkode: c7cb8...a7d

Nei

[AnonymBruker]

frosken skrev (Akkurat nå):

Nei

Er du gift med Kupton? 

Anonymkode: c7cb8...a7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Er du psykolog irl? 

Anonymkode: c7cb8...a7d

Jeg venter på å få begynne på poliklinikken og få behandler der, så jeg har ingen behandler nå. Derfor er ting vanskelig. Jeg forstår jo at det er vanskelig å hjelpe meg over telefon og bli bedt om vanedannende. Jeg har ikke lyst å bli avhengig så jeg har bestemt meg for bare å holde ut til legetimen på tirsdag. Det har begynt en ny lege i min gamle fastleges stilling. Jeg håper han/hun er grei.

Anonymkode: 6b614...d9e

[AnonymBruker]

@kupton hvilke medisiner kan være fornuftig for en med mine symptomer å gå på? Skal snart til ny lege. Bør jeg be om innleggelse? Er helt utslitt nå og nervesystemet i helspenn. 

Anonymkode: 6b614...d9e

[kupton]

Det mest nærliggende er å øke dosen av den du allerede bruker.

En lengre innleggelse der du er aktiv med angstbehandling er viktig. Dere må snakke om det angstprovoserende du skal gjøre på forhånd. Så må du gjennomføre det dere har avtalt, og til slutt må dere snakke om hvordan det var, evaluere og til slutt avtale hva neste eksponering skal være.

[AnonymBruker]

kupton skrev (På 6.2.2023 den 20.50):

Det mest nærliggende er å øke dosen av den du allerede bruker.

En lengre innleggelse der du er aktiv med angstbehandling er viktig. Dere må snakke om det angstprovoserende du skal gjøre på forhånd. Så må du gjennomføre det dere har avtalt, og til slutt må dere snakke om hvordan det var, evaluere og til slutt avtale hva neste eksponering skal være.

Hei, det høres fornuftig ut.. jeg har ikke turt å ta steget å be om innleggelse ennå, men har økt antidepressiva og jeg tror den har litt effekt. Likevel så har jeg kraftige GAD og panikksymptomer. Er så og si i helspenn og føler meg stiv av skrekk og helt lammet. Jeg er også redd for å legges inn og det skremmer meg veldig. Forventer nesten å bli utsatt for vonde ting av andre og det er tryggest i leiligheten min. Det koster meg ekstremt mye å bryte denne vonde sirkelen. Jeg har i alle situasjoner et sterkt selvhat og kritiserer meg selv tvangsmessig, så jeg tør ikke "ta plass" med en innleggelse! Huff, er så fastlåst og sliter til og med med å puste normalt i store perioder av døgnet. Det er som om hjernen min griper enhver anledning til å blåse opp angsten, og jeg klarer ikke stoppe det! Hva er galt med meg? 

Anonymkode: 6b614...d9e

[kupton]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva er galt med meg?

Nevrotisisme?

[AnonymBruker]

kupton skrev (11 minutter siden):

Nevrotisisme?

Ja kjenner meg igjen i så og si alt. Så da er det rett og slett personligheten min som er sånn? Jeg er sjekket for pf, men hadde ikke nok kriterier til å oppfylle en spesiell pf heller. Har ptsd og depresjon som diagnose og. Jeg har vel vært engstelig og utrolig sårbar så lenge jeg kan huske også i tidlig barndom. Jeg har eksponert meg og kjempet i mot, men likevel så er dette bare sånn jeg er. Er det noe jeg selv kan gjøre? Jeg er sliten av denne daglige kampen mot meg selv og eksponering som jeg likevel tafatt prøver på. 

Anonymkode: 6b614...d9e