Endring av bosted for min psykisk syke sønn

[AnonymBruker]

Jeg leier en liten leilighet med kun 1 soverom. Årsaken er økonomisk. Sønnen bor hos faren sin fordi han har et stort hus og god økonomi. Sønnen min er 23 år, men han sliter tydelig psykisk. Og det har han gjort lenge. Han tyr iblant til rusmidler som å drikke mye alkohol i perioder. Han har forsøkt å jobbe mange ganger men slutter etter ca en måned. Regninger og forbruket hans er stort blitt også. Han får sosial stønad på ca 5000 kr i måneden men klarer allikevel ikke å betale regninger. Og vi må hjelpe med skyhøye telefonregninger på 4000, og andre regninger på forbrukslån som han hadde påtatt seg for å unngå inkasso og ytterligere psykiske belastninger for han. 

Jeg er samboer, men vi har delt økonomi. For min del er dette med sønnen en stor økonomisk belastning, men jeg prøver så hardt jeg kan. 

Sønnen har gått til psykolog,  lege, går jevnlig innom nav men han har aldri fått en diagnose som kan gi en bedre plan og hjelp for han. 

Faren er lei av at sønnen ikke følger regler, og at han dusjer så lenge at strømregingen deres blir veldig stor.  Nå vil faren at sønnen flytter inn hos meg. Vi har kjempeliten plass. Kun et soverom, men er det noen som har råd om hvordan jeg kan klare en slik situasjon med tanke på det økonomiske? Jeg får det kun til å gå i 0 hver måned, og med økte strømutgifter så blir dette en tøff situasjon, pluss så er leiligheten svært liten og jeg må jo bare håpe på at han kommer til å følge regler hos meg, og at jeg skal få sønnen til å fungere, men det er ikke lett. 

Noen som har råd om hvordan jeg kan løse dette?

Anonymkode: cbf3d...7ff

[emilie321]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg leier en liten leilighet med kun 1 soverom. Årsaken er økonomisk. Sønnen bor hos faren sin fordi han har et stort hus og god økonomi. Sønnen min er 23 år, men han sliter tydelig psykisk. Og det har han gjort lenge. Han tyr iblant til rusmidler som å drikke mye alkohol i perioder. Han har forsøkt å jobbe mange ganger men slutter etter ca en måned. Regninger og forbruket hans er stort blitt også. Han får sosial stønad på ca 5000 kr i måneden men klarer allikevel ikke å betale regninger. Og vi må hjelpe med skyhøye telefonregninger på 4000, og andre regninger på forbrukslån som han hadde påtatt seg for å unngå inkasso og ytterligere psykiske belastninger for han. 

Jeg er samboer, men vi har delt økonomi. For min del er dette med sønnen en stor økonomisk belastning, men jeg prøver så hardt jeg kan. 

Sønnen har gått til psykolog,  lege, går jevnlig innom nav men han har aldri fått en diagnose som kan gi en bedre plan og hjelp for han. 

Faren er lei av at sønnen ikke følger regler, og at han dusjer så lenge at strømregingen deres blir veldig stor.  Nå vil faren at sønnen flytter inn hos meg. Vi har kjempeliten plass. Kun et soverom, men er det noen som har råd om hvordan jeg kan klare en slik situasjon med tanke på det økonomiske? Jeg får det kun til å gå i 0 hver måned, og med økte strømutgifter så blir dette en tøff situasjon, pluss så er leiligheten svært liten og jeg må jo bare håpe på at han kommer til å følge regler hos meg, og at jeg skal få sønnen til å fungere, men det er ikke lett. 

Noen som har råd om hvordan jeg kan løse dette?

Anonymkode: cbf3d...7ff

Sønnen bør kanskje flytte for seg selv ? 

[laban]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Faren er lei av at sønnen ikke følger regler, og at han dusjer så lenge at strømregingen deres blir veldig stor.  Nå vil faren at sønnen flytter inn hos meg. Vi har kjempeliten plass. Kun et soverom, men er det noen som har råd om hvordan jeg kan klare en slik situasjon med tanke på det økonomiske? Jeg får det kun til å gå i 0 hver måned

Det er jo litt urimelig fra farens side at du, som tjener mindre enn ham, skal "overta" ekstrautgiftene. Det vil sannsynligvis bli noen økte utgifter, selv om sønnen reduserer dusjtiden noe. De fleste får litt reduserte strømutgifter når det går mot sommer, men med én person til i husstanden vil det trolig gå opp i opp eller øke. 

Eneste muligheten til at du kan klare det er å øke inntekten - enten ved at faren overfører et fast beløp til deg, eller ved at sønnen bidrar. Du vil vel få problemer med å dekke matutgifter til en ung mann i tillegg til det du allerede har? Jeg ser for meg at det blir en veldig anstrengt og konfliktfylt situasjon hvis dere skal bo tre personer i en trang leilighet og alle tre skal ha hver sin økonomi. 

Nå antar jeg at du ikke har noe forbruk du kan redusere, siden du har levd med nokså liten inntekt lenge. 

Det beste ville jo være om sønnen fikk hjelp til å klare seg selv, men da må han vel leve av noe annet enn sosialhjelp. Jeg har ingen tro på at det blir bedre om han flytter inn et sted der det egentlig ikke er plass. Samboeren din vil sannsynligvis irritere seg enda mer over situasjonen, enn faren gjør. Mitt beste råd er å forsøke å styre unna denne "løsningen". 

Endret 8. februar 2023 av laban

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (3 minutter siden):

Sønnen bør kanskje flytte for seg selv ? 

Jeg frykter at han blir verre av det. Og nav/ sosialkontor må i såfall hjelpe med husleien. 

Sønnen er veldig umoden med tanke på at han er voksen. Veldig vanskelig situasjon. Jeg tenker at jeg kan prøve å ordne tik soverommet vårt for han. Da må vi sove i stuen. Det blir trangt. Men jeg er redd for at hvis han bor for seg selv så kan alt bli verre. Hadde bare instanser kunne hjelpe oss mer i situasjonen.  Vanskelig situasjon. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

laban skrev (1 minutt siden):

Det er jo litt urimelig fra farens side at du, som tjener mindre enn ham, skal "overta" ekstrautgiftene. Det vil sannsynligvis bli noen økte utgifter, selv om sønnen reduserer dusjtiden noe. De fleste får litt reduserte strømutgifter når det går mot sommer, men med én person til i husstanden vil det trolig gå opp i opp eller øke. 

Eneste muligheten til at du kan klare det er å øke inntekten - enten ved at faren overfører et fast beløp til deg, eller ved at sønnen bidrar. Du vil vel få problemer med å dekke matutgifter til en ung mann i tillegg til det du allerede har? Jeg ser for meg at det blir en veldig anstrengt og konfliktfylt situasjon hvis dere skal bo tre personer i en trang leilighet og alle tre skal ha hver sin økonomi. 

Nå antar jeg at du ikke har noe forbruk du kan redusere, siden du har levd med nokså liten inntekt lenge. 

Det beste ville jo være om sønnen fikk hjelp til å klare seg selv, men da må han vel leve av noe annet enn sosialhjelp. Jeg har ingen tro på at det blir bedre om han flytter inn et sted der det egentlig ikke er plass. Samboeren din vil sannsynligvis irritere seg enda mer over situasjonen, enn faren gjør. Mitt beste råd er å forsøke å styre unna denne "løsningen". 

Faren forsøkte å få han over til oss allerede i går. Men jeg sa at dette må planlegges grundigere. Jeg hjelper sønnen med ganske mye penger i måneden allerede. Jobber nesten 100 prosent. Men jeg har et lavtlønnet yrke. Jeg bruker ca 7000 kr på sønnen i måneden for å unngå inkasso, hjelpe han med ting som han ikke klarer å betale. 

Samboeren min truer med å flytte ut dersom dette ikke fungerer. Jeg tror det vil bli vanskelig. Men selvsagt er sønnen viktigere enn alt for meg. Men jeg må også klare å fungere for at jeg skal gjøre en bra jobb for min sønn. Ønsker å få han frisk. Men jeg er sliten. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg leier en liten leilighet med kun 1 soverom. Årsaken er økonomisk. Sønnen bor hos faren sin fordi han har et stort hus og god økonomi. Sønnen min er 23 år, men han sliter tydelig psykisk. Og det har han gjort lenge. Han tyr iblant til rusmidler som å drikke mye alkohol i perioder. Han har forsøkt å jobbe mange ganger men slutter etter ca en måned. Regninger og forbruket hans er stort blitt også. Han får sosial stønad på ca 5000 kr i måneden men klarer allikevel ikke å betale regninger. Og vi må hjelpe med skyhøye telefonregninger på 4000, og andre regninger på forbrukslån som han hadde påtatt seg for å unngå inkasso og ytterligere psykiske belastninger for han. 

Jeg er samboer, men vi har delt økonomi. For min del er dette med sønnen en stor økonomisk belastning, men jeg prøver så hardt jeg kan. 

Sønnen har gått til psykolog,  lege, går jevnlig innom nav men han har aldri fått en diagnose som kan gi en bedre plan og hjelp for han. 

Faren er lei av at sønnen ikke følger regler, og at han dusjer så lenge at strømregingen deres blir veldig stor.  Nå vil faren at sønnen flytter inn hos meg. Vi har kjempeliten plass. Kun et soverom, men er det noen som har råd om hvordan jeg kan klare en slik situasjon med tanke på det økonomiske? Jeg får det kun til å gå i 0 hver måned, og med økte strømutgifter så blir dette en tøff situasjon, pluss så er leiligheten svært liten og jeg må jo bare håpe på at han kommer til å følge regler hos meg, og at jeg skal få sønnen til å fungere, men det er ikke lett. 

Noen som har råd om hvordan jeg kan løse dette?

Anonymkode: cbf3d...7ff

Dette virker jo som veldig uansvarlig oppførsel. Psykisk syk eller ikke. Har han prøvd å bo for seg selv noen gang? Hvis avhengighet eller rus er et problem, bør han vel få hjelp med det. 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

[AnonymBruker]

Har ikke noen gode innspill til bosituasjon, men lurer på: Har det vært snakk om at han kan få AAP? Da vil han jo få en god mer utbetalt i måneden.

Anonymkode: 5e4cc...903

[laban]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Samboeren min truer med å flytte ut dersom dette ikke fungerer. Jeg tror det vil bli vanskelig. Men selvsagt er sønnen viktigere enn alt for meg.

Det vil jo ikke gjøre situasjonen noe bedre om samboerskapet går i oppløsning og du og sønnen blir alene om å skulle dekke utgifter til både bosted og alt annet?

Jeg synes far bør komme med noe mer konstruktivt enn å skyve alt over på deg. Sønnen er voksen og NAVs og resten av "systemets" ansvar, ikke deres.  Han må få annen hjelp til problemene sine enn å slenge innom tiltak han slutter på. Hva sier han selv om problemene - hvorfor er det umulig å følge reglene som hører med til gratis bosted? 

Endret 8. februar 2023 av laban

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Faren forsøkte å få han over til oss allerede i går. Men jeg sa at dette må planlegges grundigere. Jeg hjelper sønnen med ganske mye penger i måneden allerede. Jobber nesten 100 prosent. Men jeg har et lavtlønnet yrke. Jeg bruker ca 7000 kr på sønnen i måneden for å unngå inkasso, hjelpe han med ting som han ikke klarer å betale. 

Samboeren min truer med å flytte ut dersom dette ikke fungerer. Jeg tror det vil bli vanskelig. Men selvsagt er sønnen viktigere enn alt for meg. Men jeg må også klare å fungere for at jeg skal gjøre en bra jobb for min sønn. Ønsker å få han frisk. Men jeg er sliten. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

Har han fått hjelp av psykiatrien? 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette virker jo som veldig uansvarlig oppførsel. Psykisk syk eller ikke. Har han prøvd å bo for seg selv noen gang? Hvis avhengighet eller rus er et problem, bør han vel få hjelp med det. 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

Vi som er pårørende er utslitte. Og det er snakk om umoden adferd, han tyr lett til rus, han er sterkt deprimert og har mye angst. Han har ingen kontroll på pengebruk. Har han penger på hånden så brukes de med en gang. Han klarer ikke å holde seg gående i jobben, og orker lite. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for han. Har sendt bekymringsmelding til legen flere ganger men ingen hjelp å få. Han vil ikke samarbeide å ha meg med til lege eller nav eller noe. Men han trenger tydelig hjelp om å ta tak i livet sitt. 

Han har aldri prøvd å bo for seg selv. Jo han har reist på ferie alene og bodde alene på et hotell i 10 dager. Det gikk faktisk bra men han ble tom for penger som vanlig og jeg måtte støtte med penger til mat. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg frykter at han blir verre av det. Og nav/ sosialkontor må i såfall hjelpe med husleien. 

Sønnen er veldig umoden med tanke på at han er voksen. Veldig vanskelig situasjon. Jeg tenker at jeg kan prøve å ordne tik soverommet vårt for han. Da må vi sove i stuen. Det blir trangt. Men jeg er redd for at hvis han bor for seg selv så kan alt bli verre. Hadde bare instanser kunne hjelpe oss mer i situasjonen.  Vanskelig situasjon. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

Du kan ikke forvente at din samboer er villig til å være med på noe sånt. 

Jeg tror heller ikke det er til din sønns beste at du og faren fortsetter å la ham leve som han gjør. Han trenger å flytte hjemmefra. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi som er pårørende er utslitte. Og det er snakk om umoden adferd, han tyr lett til rus, han er sterkt deprimert og har mye angst. Han har ingen kontroll på pengebruk. Har han penger på hånden så brukes de med en gang. Han klarer ikke å holde seg gående i jobben, og orker lite. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for han. Har sendt bekymringsmelding til legen flere ganger men ingen hjelp å få. Han vil ikke samarbeide å ha meg med til lege eller nav eller noe. Men han trenger tydelig hjelp om å ta tak i livet sitt. 

Han har aldri prøvd å bo for seg selv. Jo han har reist på ferie alene og bodde alene på et hotell i 10 dager. Det gikk faktisk bra men han ble tom for penger som vanlig og jeg måtte støtte med penger til mat. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

Jeg tenker at det er viktig å prøve å få hjelp av psykiatrien. Også når det gjelder rus. Ellers blir det vel bare brannslukking. Rart at ikke legen forstår alvoret. 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

[AnonymBruker]

laban skrev (6 minutter siden):

Det vil jo ikke gjøre situasjonen noe bedre om samboerskapet går i oppløsning og du og sønnen blir alene om å skulle dekke utgifter til både bosted og alt annet?

Jeg synes far bør komme med noe mer konstruktivt enn å skyve alt over på deg. Sønnen er voksen og NAVs og resten av "systemets" ansvar, ikke deres.  Han må få annen hjelp til problemene sine enn å slenge innom tiltak han slutter på. Hva sier han selv om problemene - hvorfor er det umulig å følge reglene som hører med til gratis bosted? 

Jeg har fått råd av andre om å bare la forholdet gå i oppløsning , for å redde sønnen min for sønnen skal stå først. Men det gjør han. Men vil det gjøre det bedre? Jeg vil slite mye tyngre økonomisk om forholdet mitt går i oppløsning. Jeg vil slite mye tyngre både økonomisk og psykisk. Så jeg tror ikke at ting blir bedre om jeg satser alt på å få sønn inn i denne lille leiligheten. Jeg bør kanskje se etter andre løsninger? Jeg kan jo prøve for en periode,  men følger han ikke regler og blir det fortsatt like vanskelig så blir dette en økonomisk katastrofe og da blir dette bare verre. Vi må finne beste løsning for både sønn, og oss. Hele situasjonen må bli bra. Ikke lett  

Jeg mener det samme som deg. At far må jobbe hardere for å se andre løsninger/ hjelpe sønnen med løsninger. 

Faren ber meg gjøre noe for at sønnen fungerer bedre, men jeg står veldig handikappet i situasjonen med tanke på at jeg bor i en annen leilighet. Har svak økonomi osv. Men jeg treffer sønnen regelmessig og tar han med på aktiviteter. 

Enig med deg at sønnen må få annen hjelp muligens. Jeg vet ikke, men sønnen klarer ikke å følge regler osv. Sønnen sier selv at han mangler energi og er tungt deprimert. Det er utrolig trist. Vanskelig situasjon.  

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at det er viktig å prøve å få hjelp av psykiatrien. Også når det gjelder rus. Ellers blir det vel bare brannslukking. Rart at ikke legen forstår alvoret. 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

Ja ingenting skjer. Jeg er kjempesliten avv situasjonen.  Har forsøkt å spørre far om å prøve å få overtalt sønnen eller hjelpe sønnen med å få mer hjelp. Faren påsto først at sønnen er normal, men nå har han innsett etter lang tid at sønnens adferd er ikke normal. Sønnen sliter og trenger mer hjelp. Han skulle fått god psykologhjelp pluss arbeidsavklaringspenger istedet for sosialtrygd mener jeg. Med sosialtrygd menes det vel at han ikke er syk nok? 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja ingenting skjer. Jeg er kjempesliten avv situasjonen.  Har forsøkt å spørre far om å prøve å få overtalt sønnen eller hjelpe sønnen med å få mer hjelp. Faren påsto først at sønnen er normal, men nå har han innsett etter lang tid at sønnens adferd er ikke normal. Sønnen sliter og trenger mer hjelp. Han skulle fått god psykologhjelp pluss arbeidsavklaringspenger istedet for sosialtrygd mener jeg. Med sosialtrygd menes det vel at han ikke er syk nok? 

Anonymkode: cbf3d...7ff

Etter min erfaring kan ting ta tid og gå trått i psykiatrien. Ikke vær redd for å «mase». Da kan de kartlegge problemet ordentlig. Hvis du ikke klarer deg økonomisk, kan du jo ikke hjelpe han heller. 

Anonymkode: 3e2f4...3f1

[laban]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg kan jo prøve for en periode,  men følger han ikke regler og blir det fortsatt like vanskelig så blir dette en økonomisk katastrofe og da blir dette bare verre.

Det er jo nokså opplagt at det vil ødelegge parforholdet ditt, økonomien din og muligens også forholdet mellom deg og sønnen din. 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har fått råd av andre om å bare la forholdet gå i oppløsning , for å redde sønnen min for sønnen skal stå først.

Det kommer det nok til å gjøre, dersom sønnen flytter inn. For å si det rått og brutalt: Jeg hadde heller ikke tolerert å bli kastet ut av soverommet mitt for at en som lever som en sløv tenåring som har droppet ut av skolen, skulle overta det. Det kan lett fortone seg slik for en som står utenfor familien og ikke er følelsesmessig engasjert i situasjonen.

Men jeg tviler på at det "redder" sønnen din at dere to må klare dere selv økonomisk og han fortsetter det livet han nå lever. De som har gitt deg det rådet, må ha et annet bilde av situasjonen enn det du legger fram her. 

Endret 8. februar 2023 av laban

[påskelilje]

Du må ikke la sønnen din bo hos deg. Han må forstå at han selv har et ansvar for sitt eget liv. Men han trenger nok hjelp til dette. Jeg synes du skal ringe og be om et møte med hans fastlege. Du må legge frem saken slik du gjør her, og be fastlegen om å kontakte NAV og psykiatri - jeg vet ikke hvilke instanser som må til, men du må be fastlegen overta her.

Kanskje @kupton har noen råd om hvilke instanser som bør inn?

[AnonymBruker]

laban skrev (7 minutter siden):

Det er jo nokså opplagt at det vil ødelegge parforholdet ditt, økonomien din og muligens også forholdet mellom deg og sønnen din. 

Det kommer det nok til å gjøre, dersom sønnen flytter inn. For å si det rått og brutalt: Jeg hadde heller ikke tolerert å bli kastet ut av soverommet mitt for at en som lever som en sløv tenåring som har droppet ut av skolen, skulle overta det. Det kan lett fortone seg slik for en som står utenfor familien og ikke er følelsesmessig engasjert i situasjonen.

Men jeg tviler på at det "redder" sønnen din at dere to må klare dere selv økonomisk og han fortsetter det livet han nå lever. De som har gitt deg det rådet, må ha et annet bilde av situasjonen enn det du legger fram her. 

Jeg legger situasjonen frem slik som den er. Jeg elsker min sønn høyere enn min mann, men jeg må ha en situasjon som fungerer selv og for å klare alt. Men jeg velger nå å prøve å gå hardt på for at han skal få bedre hjelp av leger og nav. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[AnonymBruker]

laban skrev (9 minutter siden):

Det er jo nokså opplagt at det vil ødelegge parforholdet ditt, økonomien din og muligens også forholdet mellom deg og sønnen din. 

Det kommer det nok til å gjøre, dersom sønnen flytter inn. For å si det rått og brutalt: Jeg hadde heller ikke tolerert å bli kastet ut av soverommet mitt for at en som lever som en sløv tenåring som har droppet ut av skolen, skulle overta det. Det kan lett fortone seg slik for en som står utenfor familien og ikke er følelsesmessig engasjert i situasjonen.

Men jeg tviler på at det "redder" sønnen din at dere to må klare dere selv økonomisk og han fortsetter det livet han nå lever. De som har gitt deg det rådet, må ha et annet bilde av situasjonen enn det du legger fram her. 

Enig med deg I det du skriver her. 

Anonymkode: cbf3d...7ff

[kupton]

Det hjelper ikke sønnen din at dere fortsetter å sy puter under armene på han. I stedet murer dere han fast i denne situasjonen. Skal han komme videre, må han flytte for seg selv og ta ansvar for sin økonomi. Så får han heller få støtte fra det offentlige.

En detalj: Telefonutgifter. Jeg har et stort abonnement hos Telenor og betaler 1100 i mnd. Da er absolutt alt inkl, og regningen kan ikke bli høyere.