Kupton og andre: «Løkskrelling» - «Å skrelle løken»

[Gjest Frøya Alilde]

Jeg kom over uttrykket «løkskrelling» i kveld («å skrelle løken») og «løkscenen» i Peer Gynt. Dette gjorde meg svært tankefull.

Vi vet at personer med personlighetsproblematikk, særlig borderlinestruktur, kan ha store problemer med å finne identiteten sin, hvem man egentlig er.

Jeg føler at jeg har lag på lag men er uten kjerne. Jeg vil finne kjernen i meg selv, hvem jeg egentlig er. For jeg har ikke en kjerne i meg selv. Jeg føler at jeg finner lag på lag med personer som ikke er meg selv, med tanker som ikke er mine, men andres. For innerst inne tror jeg ikke at jeg er iskald, ondskapsfull og kalkulerende selv om jeg har ekstreme uttrykk rettet mot meg selv og andre av og til. Samtidig kan jeg fort bli journalistisk i språket: «dette var forferdelig gjort av meg». Men jeg tviler ofte på om jeg føler empati og medfølelse. Og selv om jeg opplever at jeg har peiling på juss og psykologi, så lurer jeg ofte på hvor god peiling jeg faktisk har? Ja - lag på lag med kunnskap, men hvor mye kompetanse og forståelse har jeg faktisk? Og hvem er jeg uten rollen som pasient og borderliner? Jeg kaller meg ofte borderliner med stor B, men hvem er jeg uten borderlinestrukturen? 
Det er veldig frustrerende - jo mer jeg leser, jo mer innser jeg at det er så lite jeg kan. Og jeg blir enda mer forvirret og ambivalent av å lese, for jeg får 1000 spørsmål og går i alle retninger, uten å bli avklart eller å klare å resonnere meg fram til et svar. Jeg argumenterer, drøfter, problematiserer og diskuterer ting i hjel. Jeg forstår ikke noe av dette.

Jeg vet at jeg stiller vanskelige spørsmål, men er det andre som opplever det samme? Har du noen tanker @kupton?

[Kashmir-]

Inntrykket mitt er at du heller ikke har noe empati eller medfølelse med deg selv noen gang, så at du ikke føler det for andre da er ikke rart. Empati krever jo litt erfaring med å føle smerte osv selv. Jeg vet ikke om du føler det, eller om det er ren desperasjon du har følt og føler? Det er vel det inntrykket jeg har ihvertfall- at det ikke er rom eller sted for andre følelser. Så er jo spørsmålet om du vokste opp med bekreftelse og forståelse,  for uten å bli sett så finner jo ikke folk seg selv heller. Man får ikke selvinnsikt uten tilbakemeldinger.

Når det gjelder hva du kan og ikke kan, så må du få utdannelse. Du har evnen til å tilegne deg kunnskap, og jeg tenker at du har en veldig stor evne til det også. Men sitter du kun og leser for deg selv, så får du heller ikke bekreftet hva du har forstått og tilegnet deg. Du trenger tilbakemeldinger og evaluering. Å stille spørsmål og vite at det er mye du ikke vet, er jo også tegn på høy intelligens. Du burde etterhvert ta en utdannelse,  kanskje flere? 

[Gjest Frøya Alilde]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Inntrykket mitt er at du heller ikke har noe empati eller medfølelse med deg selv noen gang, så at du ikke føler det for andre da er ikke rart. Empati krever jo litt erfaring med å føle smerte osv selv. Jeg vet ikke om du føler det, eller om det er ren desperasjon du har følt og føler? Det er vel det inntrykket jeg har ihvertfall- at det ikke er rom eller sted for andre følelser. Så er jo spørsmålet om du vokste opp med bekreftelse og forståelse,  for uten å bli sett så finner jo ikke folk seg selv heller. Man får ikke selvinnsikt uten tilbakemeldinger.

Når det gjelder hva du kan og ikke kan, så må du få utdannelse. Du har evnen til å tilegne deg kunnskap, og jeg tenker at du har en veldig stor evne til det også. Men sitter du kun og leser for deg selv, så får du heller ikke bekreftet hva du har forstått og tilegnet deg. Du trenger tilbakemeldinger og evaluering. Å stille spørsmål og vite at det er mye du ikke vet, er jo også tegn på høy intelligens. Du burde etterhvert ta en utdannelse,  kanskje flere? 

Takk for et konstruktivt svar.

En tidligere psykolog mente at jeg ikke hadde dyssosial PF fordi hun mente at det er vanskelig å ha empati med andre, når man ikke har empati med seg selv. Så det er kanskje noe i det? Jeg tror jeg har kjent på både mye smerte og desperasjon, men jeg klarer ikke å skille mellom hva som er hva. Å «containe» følelser er en av mine svakeste sider. Nei - jeg vokste opp med lite forståelse, bekreftelse og korrigering.

Jo - jeg hadde lenge lyst til å utdanne meg og jeg jobbet hardt for å få gode karakterer for å komne inn på jussen, men håpløsheten har vokst med årene og nå tror jeg at jeg ikke har de akademiske evnene som må til for å studere på universitetet.  Dessuten er jeg skjør, ustabil, flink-pike og legger et høyt karaktermessig prestasjonspress på meg selv samt dårlig til å samarbeide med andre og blir fort kritisk til lærere. Det er en dødelig cocktail på universitetet.

[AnonymBruker]

Nå har du jo nettopp fått vite at du har asperger så noe av den løken din er jo asperger. Hva tenker du om at du er autist?

Anonymkode: 8d30c...ae0

[Gjest Frøya Alilde]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nå har du jo nettopp fått vite at du har asperger så noe av den løken din er jo asperger. Hva tenker du om at du er autist?

Anonymkode: 8d30c...ae0

Jeg tror at jeg er en høytfungerende autist, men borderline PF skaper langt større problemer for meg.

[Everybody]

Man er ikke autist, man har autisme.

[AnonymBruker]

Frøya Alilde skrev (12 minutter siden):

Jeg tror at jeg er en høytfungerende autist, men borderline PF skaper langt større problemer for meg.

Hva så om du har høytfungerende autisme (asperger) eller vanlig autisme har jo ingenting å si. Du fikk jo diagnosen så du må åpenbart ha store sosiale problemer. Å ha Asperger er ikke ensbetydende med at man fungerer bra. 

Anonymkode: 8d30c...ae0

[AnonymBruker]

Everybody skrev (8 minutter siden):

Man er ikke autist, man har autisme.

Man er ikke deprimert heller. Det er det samme som å tro at man er en depresjon. 

Anonymkode: 8d30c...ae0

[AnonymBruker]

Jeg mener løkskrelling er en avsporing.  Identitet er ikke noe man nødvendigvis ER - men hva man velger å gjøre/være og dertil andres oppfattelse av en og ens egen selvfølelse. Å ha en identitet innebærer også å ta ansvar for egen oppførsel og konsekvenser av den. Først da kan man snakke om en integrert identitet. Identitet er hva og hvem du velger å være.

Anonymkode: 65124...462

[Gjest Vendi]

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg mener løkskrelling er en avsporing.  Identitet er ikke noe man nødvendigvis ER - men hva man velger å gjøre/være og dertil andres oppfattelse av en og ens egen selvfølelse. Å ha en identitet innebærer også å ta ansvar for egen oppførsel og konsekvenser av den. Først da kan man snakke om en integrert identitet. Identitet er hva og hvem du velger å være.

Anonymkode: 65124...462

Dette med identitet er mer kompleks enn som så. Det er mange faktorer som påvirker identiteten til et menneske. Det kan f.eks være kjønn, legning, bosted, religion, kultur, etnisitet, interesser, utdanning og jobb. Medfødt personlighet og arv er også faktorer som danner identiteten. Altså handler det ikke bare om hva man velger, eller kan velge.