Komme seg ut av dødsangst

[lavender]

Nå som alt går så mye bedre for meg har jeg fått en intens og overveldende dødsangst. Jeg vil ikke dø. Jeg er redd for hvordan det kommer til å skje og om det kommer til å gjøre vondt og hva som skjer etter. Jeg prøver å betrygge meg selv med at det å dø er en unngåelig og naturlig del av livet men jeg klarer ikke roe meg med det likevel. Det er som om jeg nettopp har innsett at jeg ikke er udødelig. Hva om det skjer i morgen? Eller senere i dag? Jeg har fått helt hang up på dette. Jeg har i tidligere perioder også hatt dødsangst, men kan ikke huske at det har vert så ille som nå. 

Hvordan kommer man seg ut av denne angsten? Setter pris på alle råd 💐

Endret 28. mars 2023 av lavender

[ISW]

Hva er du redd for å dø av da? Er du i noen konkret fare?

[Everybody]

Du er ikke alene om å fantasere om døden og hva som skjer etterpå. Hvis du ikke har en alvorlig sykdom og ikke har noen farer rundt deg så er det vel lite sannsynlig at du bare plutselig dør?

[lavender]

ISW skrev (19 minutter siden):

Hva er du redd for å dø av da? Er du i noen konkret fare?

Jeg er redd for å dø av alt. Hva som helst av sykdom og skade. Men kanskje aller mest det som gir store smerter før dødstidspunktet. Selv om smertene kanskje egentlig ikke er det jeg er mest redd for, det jeg egentlig er mest redd for akkurat nå er uvissheten om hva som er etter døden. Om jeg skal gi ett konkret eksempel er jeg kanskje mest redd for plutselig død og det å dø alene, som om jeg skulle få hjerteinfarkt for eksempel. Jeg er ikke i noen konkret fare.

[lavender]

Everybody skrev (7 minutter siden):

Du er ikke alene om å fantasere om døden og hva som skjer etterpå. Hvis du ikke har en alvorlig sykdom og ikke har noen farer rundt deg så er det vel lite sannsynlig at du bare plutselig dør?

Det er vel kanskje usannsynlig at jeg plutselig dør, men livet er jo uforutsigbart så man vet jo aldri og det er noe av det som skremmer meg mest. Det å aldri vite når man skal dø og det å ikke vite hva som er etter.

[Everybody]

lavender skrev (24 minutter siden):

Det er vel kanskje usannsynlig at jeg plutselig dør, men livet er jo uforutsigbart så man vet jo aldri og det er noe av det som skremmer meg mest. Det å aldri vite når man skal dø og det å ikke vite hva som er etter.

Ja, livet er uforutsigbart. Man vet aldri hvilke sykdommer man kan få eller hvor lenge man vil leve.

[lavender]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Ja, livet er uforutsigbart. Man vet aldri hvilke sykdommer man kan få eller hvor lenge man vil leve.

Det er det. Skulle bare ønske at jeg så på det som en selvfølge at man aldri får vite. Men det er vanskelig for meg å legge fra meg denne angsten for akkurat det å ikke vite. Skal ikke være lett dette. Når det er sagt så tror jeg nok at jeg ikke hadde villet vite det heller om det hadde vert en mulighet når alt kom til alt 🙂

[Everybody]

lavender skrev (1 minutt siden):

Det er det. Skulle bare ønske at jeg så på det som en selvfølge at man aldri får vite. Men det er vanskelig for meg å legge fra meg denne angsten for akkurat det å ikke vite. Skal ikke være lett dette. Når det er sagt så tror jeg nok at jeg ikke hadde villet vite det heller om det hadde vert en mulighet når alt kom til alt 🙂

Hvis det hadde vært mulig ville jeg visst hvor lenge jeg kom til å leve og hvilke sykdommer jeg fikk og hva jeg dør av.

[lavender]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Hvis det hadde vært mulig ville jeg visst hvor lenge jeg kom til å leve og hvilke sykdommer jeg fikk og hva jeg dør av.

Kan jeg spørre hvorfor det? Hadde bare vert interessant å hørt ditt syn på det, siden jeg tenker det motsatte. 

[Everybody]

lavender skrev (Akkurat nå):

Kan jeg spørre hvorfor det? Hadde bare vert interessant å hørt ditt syn på det, siden jeg tenker det motsatte. 

Fordi da kan jeg planlegge livet etter hvor lenge jeg lever og lese om de sykdommene jeg får.

[lavender]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Fordi da kan jeg planlegge livet etter hvor lenge jeg lever og lese om de sykdommene jeg får.

Det forstår jeg egentlig. Til tross for at jeg i utgangspunktet ville valgt det bort. Grunnen til det er at jeg tror faktisk ikke jeg ville levd et bedre og lykkeligere liv om jeg hadde visst når og hvordan jeg døde. Og når i livet skulle man fått vite den informasjonen egentlig? Fra man var gammel nok til å forstå? Eller senere? Ble dype spørsmål dette men klarer ikke slutte å gruble over dette med døden... 

Endret 28. mars 2023 av lavender

[Gjest Vendi]

lavender skrev (1 time siden):

Det forstår jeg egentlig. Til tross for at jeg i utgangspunktet ville valgt det bort. Grunnen til det er at jeg tror faktisk ikke jeg ville levd et bedre og lykkeligere liv om jeg hadde visst når og hvordan jeg døde. Og når i livet skulle man fått vite den informasjonen egentlig? Fra man var gammel nok til å forstå? Eller senere? Ble dype spørsmål dette men klarer ikke slutte å gruble over dette med døden... 

Jeg tror man kan gruble seg vekk i ganske mye. Jeg tror du bare må prøve å godta at du ikke vet, og leve livet som vanlig. Er det et veldig stort problem for deg som gjør at du omtrent ikke tenker på annet, så kan kanskje samtaleterapi hos en profesjonell være en løsning. Kanskje til og med medisiner. Det å snakke med en prest kan nok også hjelpe noen siden de liksom skal vite mye om slike typer spørsmål. 

[lavender]

Vendi skrev (6 minutter siden):

Jeg tror man kan gruble seg vekk i ganske mye. Jeg tror du bare må prøve å godta at du ikke vet, og leve livet som vanlig. Er det et veldig stort problem for deg som gjør at du omtrent ikke tenker på annet, så kan kanskje samtaleterapi hos en profesjonell være en løsning. Kanskje til og med medisiner. Det å snakke med en prest kan nok også hjelpe noen siden de liksom skal vite mye om slike typer spørsmål. 

Gruble seg vekk ja, kjenner meg igjen i det. Du har vel rett i at jeg må prøve å godta. Jeg skal jobbe med det 🙂 Jeg har jo en behandler jeg sikkert kan ta dette opp med. Har heldigvis time alt på fredag så blir ikke så lenge å vente. Hvilke medisiner kan hjelpe? Jeg ble faktisk spurt en gang jeg var innlagt om jeg ville snakke med en prest fordi  de tenkte det kunne være bra for meg siden jeg hadde så mange tanker og spørsmål om døden da. Presten skulle visst være veldig fin og lett å snakke med. Men så er jeg ikke kristen, så det ble bare med tanken 🙂

[Gjest Vendi]

lavender skrev (1 minutt siden):

Gruble seg vekk ja, kjenner meg igjen i det. Du har vel rett i at jeg må prøve å godta. Jeg skal jobbe med det 🙂 Jeg har jo en behandler jeg sikkert kan ta dette opp med. Har heldigvis time alt på fredag så blir ikke så lenge å vente. Hvilke medisiner kan hjelpe? Jeg ble faktisk spurt en gang jeg var innlagt om jeg ville snakke med en prest fordi  de tenkte det kunne være bra for meg siden jeg hadde så mange tanker og spørsmål om døden da. Presten skulle visst være veldig fin og lett å snakke med. Men så er jeg ikke kristen, så det ble bare med tanken 🙂

Fint at du har en behandler, og du burde ta dette opp med henne/ham. Jeg vet ikke hvilke medisiner som kan hjelpe, men kanskje AP. Du trenger ikke å være kristen for å snakke med en prest. 

[Everybody]

Jeg tenker også på om religion er reelt og om det finnes en gud? Hva om de ikke troende havner i helvete med evig lidelse? Og de troende i paradis?

[lavender]

Vendi skrev (7 minutter siden):

Fint at du har en behandler, og du burde ta dette opp med henne/ham. Jeg vet ikke hvilke medisiner som kan hjelpe, men kanskje AP. Du trenger ikke å være kristen for å snakke med en prest. 

Ja, jeg tenker jeg skal ta det opp. Jeg kan kanskje sende melding til fastlegen og høre om han kan rådføre seg med psykiater angående medisiner også i tillegg? Eller burde jeg vente litt å se det an? Kan jo være det går over av seg selv, det har jo gjort det før. Åja, det tenkte jeg ikke på. Kanskje jeg skulle gjøre det likevel da. Jeg tenker det er jo verdt det å prøve om det er en sjans for at det hadde kunnet hjelpe i alle fall 🙂

[lavender]

Everybody skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker også på om religion er reelt og om det finnes en gud? Hva om de ikke troende havner i helvete med evig lidelse? Og de troende i paradis?

Det er en skummel tanke... 

[lavender]

Tanken har kommet tilbake nå. Uff. Behandler hadde ingen gode mestringsstrategier heller, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre annet enn å håpe på at det går over igjen. 

[Glitter]

lavender skrev (1 time siden):

Tanken har kommet tilbake nå. Uff. Behandler hadde ingen gode mestringsstrategier heller, så vet ikke helt hva jeg skal gjøre annet enn å håpe på at det går over igjen. 

Det er veldig ubehagelig. Jeg har hatt en lammende dødsangst helt fra Fire års alder. Da begynte mine angstanfall knyttet til å dø. Veldig rart at jeg i flere år har vært inn og ut av suicidalitet, men det har jo reddet meg et par ganger for jeg ikke har klart å gjennomføre likevel. Andre ganger har ikke dødsangsten tatt overhånd i situasjonen. Da har jeg hatt en ro i meg. 

Uansett jeg håndterer det ved å fortrenge det. Men jeg har også fått et nytt syn på livet. Universet har vist meg det og jeg vet jeg aldri vil forsvinne helt. Når jeg dør er det fordi universet vil det. Det har ikke villet at jeg skulle dø tidligere så jeg har overlevd. Så jeg vet at når jeg dør så er det på tide, og da får jeg jo vite hva som venter i evigheten. På en måte er det som å vente på selveste julegaven på julaften. Alle vil vite hva som er i julegaven, men man kan ikke åpne den før tiden. Her på jorda testes vi sånn av universet at jeg tror det er noe annet etter døden. Ikke bare mørke og null bevissthet. 

Så jeg tenker mindre på redsel for døden enn før. Etter at jeg skjønte betydningen av universet. 

[lavender]

Glitter skrev (3 timer siden):

Det er veldig ubehagelig. Jeg har hatt en lammende dødsangst helt fra Fire års alder. Da begynte mine angstanfall knyttet til å dø. Veldig rart at jeg i flere år har vært inn og ut av suicidalitet, men det har jo reddet meg et par ganger for jeg ikke har klart å gjennomføre likevel. Andre ganger har ikke dødsangsten tatt overhånd i situasjonen. Da har jeg hatt en ro i meg. 

Uansett jeg håndterer det ved å fortrenge det. Men jeg har også fått et nytt syn på livet. Universet har vist meg det og jeg vet jeg aldri vil forsvinne helt. Når jeg dør er det fordi universet vil det. Det har ikke villet at jeg skulle dø tidligere så jeg har overlevd. Så jeg vet at når jeg dør så er det på tide, og da får jeg jo vite hva som venter i evigheten. På en måte er det som å vente på selveste julegaven på julaften. Alle vil vite hva som er i julegaven, men man kan ikke åpne den før tiden. Her på jorda testes vi sånn av universet at jeg tror det er noe annet etter døden. Ikke bare mørke og null bevissthet. 

Så jeg tenker mindre på redsel for døden enn før. Etter at jeg skjønte betydningen av universet. 

Jeg har samme erfaring som deg. Har både hatt selvmordsforsøk der jeg hadde en ro i meg og selvmordsforsøk der dødsangsten tok helt over og jeg ba om hjelp. Ved førstnevnte tror jeg kanskje bare at jeg var så innstilt på å dø og overbevist om at det var siste utvei at det tok over for angsten. Interessant å tenke på det som en julegave på julaften. Jeg tror at døden er mørke og null bevissthet. Skulle ønske jeg trodde omvendt for da hadde nok ikke døden vert en like skummel tanke.