Gå til innhold

Småparanoid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg sliter i perioder med noe jeg kaller småparanoiditet. Vet ikke om det finnes noen medisinsk betegning på dette? Det jeg mener med småparanoid er at jeg tenker enten på situasjoner her og nå eller tilbake i tid og får paranoide tanker ift disse situasjonene. Men samtidig som jeg er paranoid klarer jeg også å tenke rasjonelt og "overbevise" meg selv om at det ikke er reelt og at jeg bare tenker paranoid igjen. 

Ett eksempel er en jobb jeg hadde.  Jeg sliter med relajsoner til andre mennesker, synes det er veldig vanskelig å skulle være sosial, er veldig innadvendt osv. Men i en periode hadde jeg kjempelyst å jobbe med mennesker og fikk dermed jobb på ett sykehjem. Jeg fikk merkelig nok positive tilbakemeldinger på jobben jeg gjorde og den jeg var som person i den perioden jeg jobbet der. Denne tilbakemeldingene var bare fra enkelte da, så fullt mulig jeg hadde noen kollegaer som hadde helt motsatt oppfatning. Men det som er poenget er at nå fungerer jeg ikke i forhold til andre mennesker i det hele tatt. Jeg har en jobb der jeg jobber alene og bare det å sitte i pausen sammen med de andre er ubehagelig for meg. Hva har skjedd her egentlig?

Så pga det har jeg overbevist meg selv om at de kollegaene mine ikke likte meg og bare lot som. Og at jeg aldri egentlig virkelig fikk positive tilbakemeldinger, det var bare noe jeg innbilte meg og konstruerte i mitt eget hode. 

Anonymkode: 633ab...4bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er noen som er innadvendte som fungerer veldig bra i visse situasjoner men som blir helt stille i grupper for eksempel. Når man gjør en jobb og er i en tittel som pleier på et sykehjem så går man inn i en rolle og det kan derfor bli lettere å være mer utadvendt enn man egentlig er. Eller at du har sosial angst eller dårlig selvtillit. Sosial angst kan behandles med SSRI og SNRI.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Everybody skrev (3 minutter siden):

Det er noen som er innadvendte som fungerer veldig bra i visse situasjoner men som blir helt stille i grupper for eksempel. Når man gjør en jobb og er i en tittel som pleier på et sykehjem så går man inn i en rolle og det kan derfor bli lettere å være mer utadvendt enn man egentlig er. Eller at du har sosial angst eller dårlig selvtillit. Sosial angst kan behandles med SSRI og SNRI.

Takk for svar 🙂 Du har nok veldig rett i det å gå inn en rolle. Det krevde veldig mye av meg, men jeg fikk det jo til. Sånn halvveis i alle fall. Jeg tror ikke en kan kalle det jeg sliter med for sosial angst? Jeg har i alle fall ikke fått den diagnosen? Men ja, jeg sliter veldig sosialt.

Anonymkode: 633ab...4bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle trenger tilbakemeldinger på hvem de er. Folk trenger jo ikke å si det bokstavelig hva de liker, men at de er imøtekommende eller bare sier noe om at de har lagt merke til noe ved deg.

Du må jo stole på at det de sier e oppriktig ment, for folk flest går vel ikke rundt å lyver til andre bare fordi. 

Jeg tror du må tenke på hvilke tilbakemeldinger du selv gir også? 🙂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Kashmir skrev (4 minutter siden):

Alle trenger tilbakemeldinger på hvem de er. Folk trenger jo ikke å si det bokstavelig hva de liker, men at de er imøtekommende eller bare sier noe om at de har lagt merke til noe ved deg.

Du må jo stole på at det de sier e oppriktig ment, for folk flest går vel ikke rundt å lyver til andre bare fordi. 

Jeg tror du må tenke på hvilke tilbakemeldinger du selv gir også? 🙂

Takk for svar 🙂 Du har vel rasjonelt sett rett i at folk flest ikke lyver, men der er bare noe i meg som er skeptisk til andre (i perioder, spesielt i de periodene jeg er småparanoid). Jeg er veldig dårlig på å gi andre tilbakemeldinger, vet ikke helt hvorfor egentlig men. 

Anonymkode: 633ab...4bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ville bare komme innom her igjen. For jeg hadde en kjip dag på jobb i dag. Jeg følte en av dem ble sint og irritert på meg og jeg følte meg så dum (orker ikke forklare situasjonen + er litt redd for å bli igjenkjent). Også glemte jeg si hadet. Så jeg bare gikk liksom. Følte meg skikkelig teit da... Var flere ting også men... Jeg er så lei av å ha det sånn. Og det er så stor kontrast fra da jeg jobbet på sykehjem. Hva kan jeg gjøre for å komme dit igjen? At jeg klarer fungere noen lunde normalt.

Anonymkode: 633ab...4bb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...