Hoka tursko

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Åja. Nei jeg er ikke så god på det. Jeg prøver å forklare han, men det går ikke inn hos han. Han er en som kommer med mange formaninger. Det ble reagert på pårørendesager i 2018 og 2019. Han mener godt, men han skjønner av og til lite. Men er alltid venner igjen dagen etterpå uansett om noen av oss ble sinte. 

For jeg er som deg der at jeg blir sint jeg også. Det er ikke så bra å bli det heller. Men det er skikkelig unødvendig å komme med tips eller råd eller meninger man ikke har bedt om. 

Anonymkode: 35efa...c21

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For jeg er som deg der at jeg blir sint jeg også. Det er ikke så bra å bli det heller. Men det er skikkelig unødvendig å komme med tips eller råd eller meninger man ikke har bedt om. 

Anonymkode: 35efa...c21

Kommer litt an på situasjonen tror jeg. Men skjønner hva du mener. 

Uansett er det noe foreldre kommer til å gjøre til barn som sliter. Uansett om de er barn eller voksen. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Kommer litt an på situasjonen tror jeg. Men skjønner hva du mener. 

Uansett er det noe foreldre kommer til å gjøre til barn som sliter. Uansett om de er barn eller voksen. 

Et sted går grensen som om de vil ta over kontrollen igjen. Jeg møter sånt med bakvendtland. Blir så ‘’trassig’’ av det. 

Anonymkode: 35efa...c21

[Glitter]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Et sted går grensen som om de vil ta over kontrollen igjen. Jeg møter sånt med bakvendtland. Blir så ‘’trassig’’ av det. 

Anonymkode: 35efa...c21

Hjelper ikke å bli trassig. Hva gjør du når du blir trassig? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (32 minutter siden):

Hjelper ikke å bli trassig. Hva gjør du når du blir trassig? 

Blokkerer hvis jeg har muligheten eller stikker. Det siste har jeg ikke gjort på en stund da jeg prøver å vende meg på å bli i situasjonen. 

Anonymkode: 35efa...c21

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blokkerer hvis jeg har muligheten eller stikker. Det siste har jeg ikke gjort på en stund da jeg prøver å vende meg på å bli i situasjonen. 

Anonymkode: 35efa...c21

Tror nok jeg har sagt hva jeg mener om å blokkere. Så det trenger jeg vel ikke si igjen. Jeg har selv forlatt situasjonen mange ganger da min erfaring er at, eller var, at situasjonen/konflikten bare vil eskalere og jeg sliter veldig med sinte mennesker. Også min mor og min far. Jeg har litt relasjonsskader pga oppvekst. På samme måte kan jeg legge på telefonen, men min mor kan finne på å legge på til meg også. Så det å stoppe en eskalerende konflikt med å flykte/legge på er en gjensidig strategi. Med min far prøver jeg i større grad å bare si at jeg ikke vil diskutere noe mer. Jeg kan bli så trigget at jeg skriver med blokkbokstaver som feks "SLUTT! DETTE GIDD Æ IKKE HØR PÅ! GOD NATT", men til mitt forsvar har jeg da forsøkt å avslutte diskusjonen uten resultat en stund. Gjerne noe om at han prøver å få meg til å innse ting med å bruke sterke ord, som om jeg ikke er svært klar over situasjonen selv, faktisk mer enn det han er. At jeg ønsker heller at han ser hvor mye jeg har gjort BRA den siste tid, hvor mye jeg har kjempet for å få rett på hjelp. En ganske nylig konflikt jeg såvidt sier noe om her. Men neste dag har vi normal tone til hverandre igjen. Det er kun få ganger at samme sak har vart i flere dager. 

Og jeg har aldri blokkert mamma eller pappa. Det anser jeg som et ugreit virkemiddel. Kan for all del skjønne behovet for å gjør det. Men på samme måte som at jeg ikke skriver dra til helvete til pappa eller drar opp ting han gjorde i min oppvekst som ikke var greit for å parkere han så straffer jeg han ikke med taushet heller. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg tenker at dette gjør man ikke mot familie med mindre det er snakk om alvorlig mishandling fysisk eller psykisk slik at man faktisk må kutte kontakten for å beskytte seg selv. 

Kan du øve deg på å si at "nå vil jeg ikke diskutere dette mer for i dag. God natt" (burde jeg også framfor å skrive slutt med store bokstaver),  også neste dag prøver du på blanke ark. Tenk at natten er til for å nullstilles. Når det er ny dag så er det en ny mulighet til å kommunisere på en fin og respektfull måte og det går begge veier. 

Jeg har innrykk av at du har en tendens til å bli litt langsint? Hvor lenge er du sint før det roer seg? Kan det funke å si at "nå kan jeg være sint til i morgen kl 10. Etter det skal jeg til tross for hva jeg fortsatt føler kommunisere som om jeg ikke er sint, og når jeg kjenner at sinnet tar over igjen så ber jeg om å fortsette samtalen senere". Hadde det funket? Og da ikke blokker. Hvis de sender deg melding etter melding etter du har høflig bedt om å fortsette samtalen senere for eksempel neste dag så ikke svar på det de skriver. Bare svar at dere kan snakke videre i morgen. Meldinger etter det besvarer du ikke. Men fortsatt ikke blokker. Besvart derimot meldinger som skulle komme av viktig art som ikke angår konflikten. Slik som "har ikke hørt fra din søster på tre dager. Har du?" 

Ja. Det var vel det jeg har av innspill. Jeg har hovedsakelig slitt med konflikter med foreldre etter jeg ble syk i 2016. Har nå blitt mye bedre og har sjeldnere konflikter med de nå. Jeg blir ikke irritert for alt og jeg er interessert i det de har å si. Det var vondt da vi alle stanget i veggen og jeg var så dårlig at jeg tok alt i verste mening. 

Men jeg tenker jo at det du bærer på er med på å gjøre det vanskelig med dine foreldre. Det vil også si at når det vonde blir lettere å leve med, så vil du mye mulig tolerere dine foreldre på en mer voksen måte igjen. Det er vanlig å bli sintest på dem som er deg nærmest når man har det vondt. Men det er jo nettopp dem man trenger mest. 

"Det er når noen fortjener støtte minst at de trenger det mest" 

Det er mye sant i det. Jeg trenger definitivt mest støtte i perioder hvor jeg egentlig ikke fortjener det like mye. Og det er dessverre i de periodene det har blitt mest krangler med mine foreldre. Derfor, da min sønn fikk et raseriutbrudd ut av dimensjoner fordi jeg satte stopper for spillingen og raserte alt av sofaputer, kastet de på gulvet osv. Da holdt jeg på å gi han kjeft, men jeg stoppet meg selv også lot jeg han kaste putene for det hadde han behov for. Og det var jo ikke knuselig akkurat. Idèt han satte seg ned så gikk jeg til han og jeg gav han omsorgsfulle ord med en rolig stemme. Validerte at "det er vondt å bli så sint, men det er lov å bli sint. Men at det er litt dumt å kaste alle sofaputene. Skal vi sette dem på plass igjen også får du også kveldsmat? (Hadde vart så lenge at broren var i full gang med maten)" Så gav jeg han en klem. Han var 9 år da. Er snart 12 nå og har ikke gjort lignende siden. 

Jeg er langt ifra en perfekt mor, men å validere og respektere følelsene deres er jeg nøye på. Jeg fikk ofte høre av pappa at jeg skulle skjerpe meg uansett hva det var for noe. Sånn sier ikke jeg til mine. Det gjorde at jeg ikke turte å vise hva jeg virkelig følte. Og det gjorde at jeg holdt ting for meg selv. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (8 timer siden):

Tror nok jeg har sagt hva jeg mener om å blokkere. Så det trenger jeg vel ikke si igjen. Jeg har selv forlatt situasjonen mange ganger da min erfaring er at, eller var, at situasjonen/konflikten bare vil eskalere og jeg sliter veldig med sinte mennesker. Også min mor og min far. Jeg har litt relasjonsskader pga oppvekst. På samme måte kan jeg legge på telefonen, men min mor kan finne på å legge på til meg også. Så det å stoppe en eskalerende konflikt med å flykte/legge på er en gjensidig strategi. Med min far prøver jeg i større grad å bare si at jeg ikke vil diskutere noe mer. Jeg kan bli så trigget at jeg skriver med blokkbokstaver som feks "SLUTT! DETTE GIDD Æ IKKE HØR PÅ! GOD NATT", men til mitt forsvar har jeg da forsøkt å avslutte diskusjonen uten resultat en stund. Gjerne noe om at han prøver å få meg til å innse ting med å bruke sterke ord, som om jeg ikke er svært klar over situasjonen selv, faktisk mer enn det han er. At jeg ønsker heller at han ser hvor mye jeg har gjort BRA den siste tid, hvor mye jeg har kjempet for å få rett på hjelp. En ganske nylig konflikt jeg såvidt sier noe om her. Men neste dag har vi normal tone til hverandre igjen. Det er kun få ganger at samme sak har vart i flere dager. 

Og jeg har aldri blokkert mamma eller pappa. Det anser jeg som et ugreit virkemiddel. Kan for all del skjønne behovet for å gjør det. Men på samme måte som at jeg ikke skriver dra til helvete til pappa eller drar opp ting han gjorde i min oppvekst som ikke var greit for å parkere han så straffer jeg han ikke med taushet heller. Jeg er kanskje gammeldags, men jeg tenker at dette gjør man ikke mot familie med mindre det er snakk om alvorlig mishandling fysisk eller psykisk slik at man faktisk må kutte kontakten for å beskytte seg selv. 

Kan du øve deg på å si at "nå vil jeg ikke diskutere dette mer for i dag. God natt" (burde jeg også framfor å skrive slutt med store bokstaver),  også neste dag prøver du på blanke ark. Tenk at natten er til for å nullstilles. Når det er ny dag så er det en ny mulighet til å kommunisere på en fin og respektfull måte og det går begge veier. 

Jeg har innrykk av at du har en tendens til å bli litt langsint? Hvor lenge er du sint før det roer seg? Kan det funke å si at "nå kan jeg være sint til i morgen kl 10. Etter det skal jeg til tross for hva jeg fortsatt føler kommunisere som om jeg ikke er sint, og når jeg kjenner at sinnet tar over igjen så ber jeg om å fortsette samtalen senere". Hadde det funket? Og da ikke blokker. Hvis de sender deg melding etter melding etter du har høflig bedt om å fortsette samtalen senere for eksempel neste dag så ikke svar på det de skriver. Bare svar at dere kan snakke videre i morgen. Meldinger etter det besvarer du ikke. Men fortsatt ikke blokker. Besvart derimot meldinger som skulle komme av viktig art som ikke angår konflikten. Slik som "har ikke hørt fra din søster på tre dager. Har du?" 

Ja. Det var vel det jeg har av innspill. Jeg har hovedsakelig slitt med konflikter med foreldre etter jeg ble syk i 2016. Har nå blitt mye bedre og har sjeldnere konflikter med de nå. Jeg blir ikke irritert for alt og jeg er interessert i det de har å si. Det var vondt da vi alle stanget i veggen og jeg var så dårlig at jeg tok alt i verste mening. 

Men jeg tenker jo at det du bærer på er med på å gjøre det vanskelig med dine foreldre. Det vil også si at når det vonde blir lettere å leve med, så vil du mye mulig tolerere dine foreldre på en mer voksen måte igjen. Det er vanlig å bli sintest på dem som er deg nærmest når man har det vondt. Men det er jo nettopp dem man trenger mest. 

"Det er når noen fortjener støtte minst at de trenger det mest" 

Det er mye sant i det. Jeg trenger definitivt mest støtte i perioder hvor jeg egentlig ikke fortjener det like mye. Og det er dessverre i de periodene det har blitt mest krangler med mine foreldre. Derfor, da min sønn fikk et raseriutbrudd ut av dimensjoner fordi jeg satte stopper for spillingen og raserte alt av sofaputer, kastet de på gulvet osv. Da holdt jeg på å gi han kjeft, men jeg stoppet meg selv også lot jeg han kaste putene for det hadde han behov for. Og det var jo ikke knuselig akkurat. Idèt han satte seg ned så gikk jeg til han og jeg gav han omsorgsfulle ord med en rolig stemme. Validerte at "det er vondt å bli så sint, men det er lov å bli sint. Men at det er litt dumt å kaste alle sofaputene. Skal vi sette dem på plass igjen også får du også kveldsmat? (Hadde vart så lenge at broren var i full gang med maten)" Så gav jeg han en klem. Han var 9 år da. Er snart 12 nå og har ikke gjort lignende siden. 

Jeg er langt ifra en perfekt mor, men å validere og respektere følelsene deres er jeg nøye på. Jeg fikk ofte høre av pappa at jeg skulle skjerpe meg uansett hva det var for noe. Sånn sier ikke jeg til mine. Det gjorde at jeg ikke turte å vise hva jeg virkelig følte. Og det gjorde at jeg holdt ting for meg selv. 

Først takk for et langt svar på spørsmålet. Jeg har lang «Tolmodighet» før jeg tilslutt klikker. Jeg er sikkert født litt hissigpropp i utgangspunktet hvis det f. Eks kommer av lite søvn. Men igjen så om jeg klikker klikker jeg mest på foreldrene mine. Mest mamma for min del. At hun f e ks ikke forstår at når jeg sier stopp kan  hun fortsette i det uendelige og da klikker jeg. Med hva jeg bør og hva som er lurt. Dette vet jeg best selv. Har da gått og ja som du sier har jeg en trendens med å bli langsint hvis jeg først har blitt rasende. Kan holde sinnet en uke på det meste. Så kommer meldingene hvis jeg gått fra en situasjon med bla bla bla fra henne. I dette øyeblikk er jeg sint på mamma. Ganske dumt egentlig fordi det er henne jeg er mest glad .  I. Ikke svare på meldinger eller svare surt. Det nytter ikke å ha en konstruktiv samtale før jeg har roet meg ned og selv tar kontakt. Sinnet kommer av ting jeg sliter med som er underliggende. Krangler ikke med venner eller andre men noen unntak finnes det og det er de som trigger meg nok over tid. Jeg vet at blokkering ikke er bra virkningsmiddel men noen ganger føles det som en lettelse. Jeg må kanskje avtale med meg selv som du skriver at 23 desember 2023 må jeg blid igjen . 

Anonymkode: 35efa...c21

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Først takk for et langt svar på spørsmålet. Jeg har lang «Tolmodighet» før jeg tilslutt klikker. Jeg er sikkert født litt hissigpropp i utgangspunktet hvis det f. Eks kommer av lite søvn. Men igjen så om jeg klikker klikker jeg mest på foreldrene mine. Mest mamma for min del. At hun f e ks ikke forstår at når jeg sier stopp kan  hun fortsette i det uendelige og da klikker jeg. Med hva jeg bør og hva som er lurt. Dette vet jeg best selv. Har da gått og ja som du sier har jeg en trendens med å bli langsint hvis jeg først har blitt rasende. Kan holde sinnet en uke på det meste. Så kommer meldingene hvis jeg gått fra en situasjon med bla bla bla fra henne. I dette øyeblikk er jeg sint på mamma. Ganske dumt egentlig fordi det er henne jeg er mest glad .  I. Ikke svare på meldinger eller svare surt. Det nytter ikke å ha en konstruktiv samtale før jeg har roet meg ned og selv tar kontakt. Sinnet kommer av ting jeg sliter med som er underliggende. Krangler ikke med venner eller andre men noen unntak finnes det og det er de som trigger meg nok over tid. Jeg vet at blokkering ikke er bra virkningsmiddel men noen ganger føles det som en lettelse. Jeg må kanskje avtale med meg selv som du skriver at 23 desember 2023 må jeg blid igjen . 

Anonymkode: 35efa...c21

23 desember var kanskje i lengste laget. 😛

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

23 desember var kanskje i lengste laget. 😛

Ja men jeg er sint og lei meg, enda. Burde kanskje hørt på henne og oppsøkt hjelp men jeg er kjempe sta og skal liksom klare alt selv. 

Anonymkode: 35efa...c21

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men jeg er sint og lei meg, enda. Burde kanskje hørt på henne og oppsøkt hjelp men jeg er kjempe sta og skal liksom klare alt selv. 

Anonymkode: 35efa...c21

Jeg vet ikke hva som er situasjonen, men høres jo ut som at hun egentlig har ment å hjelpe? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke hva som er situasjonen, men høres jo ut som at hun egentlig har ment å hjelpe? 

Hun er bare irriterende og har en mening om alt. Jeg vet ikke hva jeg vil nå. Men jeg er langsint og det er dumt. Må bli flinkere til å komme i ballanse igjen eller bli glad igjen fortere. Jeg blir for sint og er sint for lenge. 

Anonymkode: 35efa...c21