Er problemet at fødende i dag er kravstore?

[AnonymBruker]

Det står i Vg om fødeforhold på sykehuset i Tromsø. Kvinner forteller om belastende opplevelser der folk føder på undersøkelsesrom , dagligstuer ol. At fødende  måtte vente i 40 minutter før personalet kom inn etter å ha blitt ringt på. At man ikke fikk smertestillende fordi personalet hadde det for travelt osv. Det som forundrer meg er klinikksjefens svar. Han sier rett og slett at kvinner i dag forventer mer enn før og dermed blir skuffet over forholdene ????. At dette bør de bare tåle? Jeg har født fire barn og aldri opplevd dette som er beskrevet over. Og mine barn er voksne , så dette er noen år siden. Med mitt første barn lå jeg flere dager på fødeavdelingen, jeg fikk fødestue, de ansatte kom ganske raskt når du trengte det, jeg fikk smertestillende da jeg trengte det, jeg fikk hjelp til amming, jeg fikk undervisning i bekkenbunnstrening, jeg fikk undervisning i hvordan bade babyen, jeg ble stelt i seng første døgnet etter fødselen osv. Det er ufattelig provoserende at en klinikksjef da kan påstå at problemet et at kvinner i dag er mer kravstor. Problemet er at fødetilbudet har blitt dårligere.
 

Anonymkode: 5b624...e77

[kupton]

Ja, de er mer kravstore. Men det omtalte tilfellet i Tromsø er ikke et eksempel på kravstorhet. Det er etter min mening en grov forsømmelse fra helsetjenesten.

[Glitter]

Nei sånn skal det ikke være. Før eller siden kommer det til å koste en baby livet fordi de ikke kom da kvinnen ringte på. Eller en fødende ender med å føde uten helsepersonell tilstede. 

Er ikke jordmødre interessert i å bo og jobbe i Tromsø? Såvidt jeg husker er jordmorstudie i Tromsø. I hvert fall for hundre år siden da jeg ville bli jordmor. Så man skulle jo tro at noen ville velge å bli værende i Tromsø etter studier. Før var det ikke mangel på jordmødre i hvert fall. Tvert imot var det vanskelig å få fast jobb da det ikke var nok jobber. Har dette endret seg til at det er blitt mangel på jordmødre eller er dette et resultat av budsjettkutt? De har jo lagt ned ABC-klinikken i Oslo og jeg vil anta at de har kuttet ned på personell på øvrige fødeavdelinger i landet også. Eller er dette spesielt for akkurat Tromsø?

[laban]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Er ikke jordmødre interessert i å bo og jobbe i Tromsø? Såvidt jeg husker er jordmorstudie i Tromsø. I hvert fall for hundre år siden da jeg ville bli jordmor. Så man skulle jo tro at noen ville velge å bli værende i Tromsø etter studier. Før var det ikke mangel på jordmødre i hvert fall. Tvert imot var det vanskelig å få fast jobb da det ikke var nok jobber. Har dette endret seg til at det er blitt mangel på jordmødre eller er dette et resultat av budsjettkutt? De har jo lagt ned ABC-klinikken i Oslo og jeg vil anta at de har kuttet ned på personell på øvrige fødeavdelinger i landet også. Eller er dette spesielt for akkurat Tromsø?

Dette handler om forholdene midt på sommeren. Når alt er skåret inn til beinet fra før, er det ikke vanskelig å tenke seg at det blir håpløse forhold i ferietiden. Det er sent på året det er færrest fødsler, men man kan jo ikke nekte de ansatte sommerferie av den grunn.

Nå alt kuttes ned til på kanten av hva som er forsvarlig, fører det også til at jordmødrene ikke orker arbeidsforholdene og søker seg til andre ledd i svangerskapsomsorgen enn fødeklinikkene. Det er forståelig at man ikke klarer en konstant overbelastning i et fag der det kan stå om liv eller død. Så blir det en negativ spiral av underbemanning. 

Jeg tror nok de fødende har annerledes forventninger enn de hadde for lenge siden, men det skyldes jo at alt som har med fødsel og barsel å gjøre, faktisk er helt annerledes enn for lenge siden. Det er ikke kravmentalitet å forvente at man får føde på en fødestue og at det er fagpersoner til stede i de fasene da det fort kan bli nødvendig å ta avgjørende beslutninger. 

"Før hadde man ikke andre forventninger enn at man skulle komme inn, føde og så dra hjem igjen", sier klinikksjefen. Hm - når er "før"? Fram til for 30 - 35 år siden skulle man i hvert fall ikke dra hjem igjen etter så kort tid som nå. Det var personale som tok seg av babyen ved behov, man lå ikke alene på barselhotell. Førstegangsfødende fikk være på sykehuset til ammingen var kommet i gang, føllingsprøven var tatt, og det ble sjekket at barselkvinnens sting / helingsprosess så ut til å utvikle seg normalt. Så dro man hjem igjen. 

Kvinnene i artikkelen klager ikke over at de ikke fikk det som på ønskelista i fødebrevet eller noe sånt. De forteller at de ble overlatt omtrent til seg selv. Det er noe annet. 

[Ekstra]

laban skrev (5 minutter siden):

Dette handler om forholdene midt på sommeren. Når alt er skåret inn til beinet fra før, er det ikke vanskelig å tenke seg at det blir håpløse forhold i ferietiden. Det er sent på året det er færrest fødsler, men man kan jo ikke nekte de ansatte sommerferie av den grunn.

Nå alt kuttes ned til på kanten av hva som er forsvarlig, fører det også til at jordmødrene ikke orker arbeidsforholdene og søker seg til andre ledd i svangerskapsomsorgen enn fødeklinikkene. Det er forståelig at man ikke klarer en konstant overbelastning i et fag der det kan stå om liv eller død. Så blir det en negativ spiral av underbemanning. 

Jeg tror nok de fødende har annerledes forventninger enn de hadde for lenge siden, men det skyldes jo at alt som har med fødsel og barsel å gjøre, faktisk er helt annerledes enn for lenge siden. Det er ikke kravmentalitet å forvente at man får føde på en fødestue og at det er fagpersoner til stede i de fasene da det fort kan bli nødvendig å ta avgjørende beslutninger. 

"Før hadde man ikke andre forventninger enn at man skulle komme inn, føde og så dra hjem igjen", sier klinikksjefen. Hm - når er "før"? Fram til for 30 - 35 år siden skulle man i hvert fall ikke dra hjem igjen etter så kort tid som nå. Det var personale som tok seg av babyen ved behov, man lå ikke alene på barselhotell. Førstegangsfødende fikk være på sykehuset til ammingen var kommet i gang, føllingsprøven var tatt, og det ble sjekket at barselkvinnens sting / helingsprosess så ut til å utvikle seg normalt. Så dro man hjem igjen. 

Kvinnene i artikkelen klager ikke over at de ikke fikk det som på ønskelista i fødebrevet eller noe sånt. De forteller at de ble overlatt omtrent til seg selv. Det er noe annet. 

Mange gode poenger her.

Det med forventningsavklaring tenkte jeg også på etter mine fødsler. Før jeg fødte første gang ble jeg oppfordret til å skrive "fødebrev", hvor jeg skulle beskrive mine forventninger og ønsker i forbindelse med fødsel, herunder hva slags smertelindring og praktiske fasiliteter jeg ønsket meg. Lurer på hvem som hadde denne lure ideen, som ble formidlet på helsestasjonen. I hvertfall var det ikke noe personalet på fødeavdelingen forholdt seg til, naturlig nok. En fødsel kan sjelden detaljplanlegges.

[Glitter]

laban skrev (15 minutter siden):

Dette handler om forholdene midt på sommeren. Når alt er skåret inn til beinet fra før, er det ikke vanskelig å tenke seg at det blir håpløse forhold i ferietiden. Det er sent på året det er færrest fødsler, men man kan jo ikke nekte de ansatte sommerferie av den grunn.

Nå alt kuttes ned til på kanten av hva som er forsvarlig, fører det også til at jordmødrene ikke orker arbeidsforholdene og søker seg til andre ledd i svangerskapsomsorgen enn fødeklinikkene. Det er forståelig at man ikke klarer en konstant overbelastning i et fag der det kan stå om liv eller død. Så blir det en negativ spiral av underbemanning. 

Jeg tror nok de fødende har annerledes forventninger enn de hadde for lenge siden, men det skyldes jo at alt som har med fødsel og barsel å gjøre, faktisk er helt annerledes enn for lenge siden. Det er ikke kravmentalitet å forvente at man får føde på en fødestue og at det er fagpersoner til stede i de fasene da det fort kan bli nødvendig å ta avgjørende beslutninger. 

"Før hadde man ikke andre forventninger enn at man skulle komme inn, føde og så dra hjem igjen", sier klinikksjefen. Hm - når er "før"? Fram til for 30 - 35 år siden skulle man i hvert fall ikke dra hjem igjen etter så kort tid som nå. Det var personale som tok seg av babyen ved behov, man lå ikke alene på barselhotell. Førstegangsfødende fikk være på sykehuset til ammingen var kommet i gang, føllingsprøven var tatt, og det ble sjekket at barselkvinnens sting / helingsprosess så ut til å utvikle seg normalt. Så dro man hjem igjen. 

Kvinnene i artikkelen klager ikke over at de ikke fikk det som på ønskelista i fødebrevet eller noe sånt. De forteller at de ble overlatt omtrent til seg selv. Det er noe annet. 

Ja det blir noe annet det. Jeg har ikke ment at kvinnene er kravstore. 

[laban]

Ekstra skrev (11 minutter siden):

Lurer på hvem som hadde denne lure ideen, som ble formidlet på helsestasjonen. I hvertfall var det ikke noe personalet på fødeavdelingen forholdt seg til, naturlig nok. En fødsel kan sjelden detaljplanlegges.

Nei, jeg forstår heller ikke poenget med disse brevene, hvis det ikke handler om noe som er vanskelig å snakke om eller helt spesielle ting som det er viktig at fødselshjelperne er klar over. Eventuelt for de som har født før og som vil trekke fram erfaringer som de satte stor pris på eller gjerne vil unngå å gjenta. Det er jo vanligvis tid til å kommunisere underveis, og ting kan utvikle seg helt annerledes enn man ønsker, tror og håper i forveien - på både godt og vondt. 

Jeg har aldri skrevet noe brev, det påfunnet kom etter min tid på barsel. Første gangen snakket vi om smertelindring o.l. underveis, andre gangen gikk alt så fort at det ikke var tid til å snakke om noe som helst. Jeg fødte på et reserverom uten fødeseng, babyseng eller babytøy, men både jeg og en jordmor rakk å komme inn på rommet i sluttfasen...  😊

Endret 15. august 2023 av laban

[AnonymBruker]

Min datter skal snart føde og jeg tror jeg er mer opptatt av at hun blir tatt godt vare på enn hun er på egne vegne. Da vil jeg at alt skal fungere og at hun får optimal hjelp.  Det er jo barnet mitt som skal føde mitt barnebarn. Det er så sårbart, så viktig og så spesielt for hver familie når et barn skal fødes. Det er ikke noe man burde ta lett på. 

Anonymkode: 5b624...e77

[Lillemus]

Ekstra skrev (2 timer siden):

Mange gode poenger her.

Det med forventningsavklaring tenkte jeg også på etter mine fødsler. Før jeg fødte første gang ble jeg oppfordret til å skrive "fødebrev", hvor jeg skulle beskrive mine forventninger og ønsker i forbindelse med fødsel, herunder hva slags smertelindring og praktiske fasiliteter jeg ønsket meg. Lurer på hvem som hadde denne lure ideen, som ble formidlet på helsestasjonen. I hvertfall var det ikke noe personalet på fødeavdelingen forholdt seg til, naturlig nok. En fødsel kan sjelden detaljplanlegges.

Jeg skrev et slikt fødebrev ved begge mine fødsler, 23 og 25 år siden. Husker godt at de tok det meget alvorlig ved fødsel 2 og det ble nesten litt komisk. 😊 Jeg hadde ingen ekstreme krav da, men ville gjerne ha klyster og jeg ville gjerne se morkaken etterpå + litt om bedøvelse. 

[morsan]

laban skrev (20 timer siden):

Nei, jeg forstår heller ikke poenget med disse brevene, hvis det ikke handler om noe som er vanskelig å snakke om eller helt spesielle ting som det er viktig at fødselshjelperne er klar over. Eventuelt for de som har født før og som vil trekke fram erfaringer som de satte stor pris på eller gjerne vil unngå å gjenta. Det er jo vanligvis tid til å kommunisere underveis, og ting kan utvikle seg helt annerledes enn man ønsker, tror og håper i forveien - på både godt og vondt. 

Jeg har aldri skrevet noe brev, det påfunnet kom etter min tid på barsel. Første gangen snakket vi om smertelindring o.l. underveis, andre gangen gikk alt så fort at det ikke var tid til å snakke om noe som helst. Jeg fødte på et reserverom uten fødeseng, babyseng eller babytøy, men både jeg og en jordmor rakk å komme inn på rommet i sluttfasen...  😊

Jeg skrev heller ikke fødebrev - kan ikke huske at det var et tema.

Jeg forstår at det kan være lurt å skrive ned ting man tenker på mens man er i stand til å tenke klart. For eksempel så tenkte jeg på forhånd at jeg ville se morkaka. Men det glemte jeg helt fordi jeg var så opptatt av alt annet som skjedde (alt gikk fint - ingen krisehendelser, ble bare oppslukt i øyeblikket). Det er ingen big deal at jeg glemte å be om å se morkaka, da, det lever jeg svært godt med.

[Ekstra]

morsan skrev (1 minutt siden):

Jeg skrev heller ikke fødebrev - kan ikke huske at det var et tema.

Jeg forstår at det kan være lurt å skrive ned ting man tenker på mens man er i stand til å tenke klart. For eksempel så tenkte jeg på forhånd at jeg ville se morkaka. Men det glemte jeg helt fordi jeg var så opptatt av alt annet som skjedde (alt gikk fint - ingen krisehendelser, ble bare oppslukt i øyeblikket). Det er ingen big deal at jeg glemte å be om å se morkaka, da, det lever jeg svært godt med.

Jeg ba ikke om å få se morkaka og skjønte ikke hvorfor de absolutt skulle vise meg den 😅

[morsan]

Ekstra skrev (11 minutter siden):

Jeg ba ikke om å få se morkaka og skjønte ikke hvorfor de absolutt skulle vise meg den 😅

Hehehe!!

[Nicklusheletida]

Jeg skrev heller ikke brev, men under graviditet nr 3 spurte jeg om jeg kunne få keisersnitt. 

Dette fordi fødsel nr 2 ble så traumatisk for meg. Ikke selve fødselen, men etterpå når de ikke fikk ut morkaken. Jeg husker smertene som mye verre enn selve fødselen. Jeg husker at det kom stormende folk inn på rommet , at det var hektisk aktivitet og at en lege kjørte hele armen sin inn i meg, før jeg ble borte.

[påskelilje]

Jeg skrev fødebrev ved min første fødsel for 24 år siden, og muligens ved den andre. Masse detaljer, husker jeg. Fødselen ble veldig annerledes enn slik jeg hadde sett for meg, og jeg vet ikke helt hvor mye av det som stod i brevet ble tatt hensyn til.

Jeg har ingen formening om hvor vidt dagens fødende er kravstore eller ikke. De vet nok kanskje mer om fødselsforløpet og risikoer enn det vi gjorde, og er kanskje mer engstelige.