Er det noen utsagn som gjør at du tar avstand til andre?

[Kashmir-]

Ekstra skrev (10 minutter siden):

Mange av mine venner har sider eller enkelte holdninger jeg ikke liker. Om det er helt grunnleggende ting vil jeg vel ikke hatt noe med dem å gjøre, men er ikke så kritisk mot alle venner jeg omgås. Da ville vennekretsen blitt liten.

Ok. Jeg har igrunnen ikke noe mot liten krets av gode venner. Jeg foretrekker det.

Jeg er nok ikke så veldig tålmodig og stiller nok litt høye krav. Det absolutt verste jeg vet er folk som ikke tar ansvar og som er selvrettferdige. Orker ikke krangling og drama, men jeg er ikke tålmodig nok til å ikke konfrontere. Er ikke flink til "å late som' heller...

Endret 13. oktober 2023 av Kashmir

[frosken]

Kashmir skrev (6 timer siden):

Ok. Jeg har igrunnen ikke noe mot liten krets av gode venner. Jeg foretrekker det.

Jeg er nok ikke så veldig tålmodig og stiller nok litt høye krav. Det absolutt verste jeg vet er folk som ikke tar ansvar og som er selvrettferdige. Orker ikke krangling og drama, men jeg er ikke tålmodig nok til å ikke konfrontere. Er ikke flink til "å late som' heller...

Basert på det du skriver, så tenker jeg at det vel ikke egentlig er enkeltutsagn som medfører at du ikke vil legge opp til kontakt med enkeltpersoner, men de personlighetstrekkene som kan forårsake slike utsagn? Som f.eks. selvrettferdighet eller selvgodhet. 

[Kashmir-]

frosken skrev (15 minutter siden):

Basert på det du skriver, så tenker jeg at det vel ikke egentlig er enkeltutsagn som medfører at du ikke vil legge opp til kontakt med enkeltpersoner, men de personlighetstrekkene som kan forårsake slike utsagn? Som f.eks. selvrettferdighet eller selvgodhet. 

Helt riktig. Og det er div utsagn som får alarmklokkene til å ringe litt. Alkurat som hevngjerrige mennesker også. Det betyr at de muligens har lav terskel for å bli krenket. Jeg er obs på slike ting. 

[påskelilje]

Folk som har sterke banneord som en del av helt vanlig vokabular, får jeg ofte lite respekt for. Det er jo så vanlig å banne nå at jeg kan jo ikke ha lite respekt for alle som banner 😄 men jeg reagerer, og særlig reagerer jeg på folk som banner offentlig - i intervjusituasjoner eller i reportasjer, og særlig hvis de gjentar banningen (altså at det ikke var en glipp). Jeg forholder meg til mange ulike mennesker både på jobb og på fritida, og de aller fleste har lav frekvens av banning - men det er noen innimellom som jeg mister lysten på å lytte til.

Jeg dumper jo innimellom borti mennesker som har en svært enkel måte å se verden på - at ting er veldig svart/hvitt, og der orker jeg nok ikke så ofte å engasjere meg i deres interesser (hvis ikke de ber om råd da, eller ber om min mening)