Hvorfor tenker noen at barn må tåle mer enn voksne?

[Kashmir-]

Det her forundrer meg så ekstremt mye. Folk ( ja, mange da- ikke "folk" kanskje ) uttrykker at vi ikke må pakke unger i bobleplast osv. 

Jeg er jo tildels enig i det, men skal nå noen pakkes inn, så er det vel heller barn enn voksne? 

Jeg leser på et forum for foreldre hvor en mor ignorerer tilbakemeldinger fra andre foreldre ang barna hennes. Ett eksempel er at sønnen på 8, 9 år nekter ovenfor en jente og klassekamerater ( som jeg forsto det ) at han var kjæreste med en jente for ett år siden. Veldig søtt da- men jenta var lei seg fordi han benektet det. Og jeg skjønner det så godt! 

Jeg midliker veldig å bli avvist. Fæl følelse! Og enda verre er når folk benekter en sannhet. Da kan det koke over her. 

Så jeg forstår veldig godt at jenta er lei seg. Jeg tror ikke at hun får noe traume, men det er det å bli ignorert og benektet. Hvem fan ( unnslyld ) liker det? Det er nådeløst. Du er imgenting og har aldri skjedd liksom. Og så forstår ikke moren til gutten dette. 

Er ikke dette litt rart? 

Og ikke kun dette eksempelet da. Var bare så typisk.

Hvorfor tar ikke flere barn på alvor? Er deres følelser og deres oppfatninger mindre betydningsfulle? 

Hva tenker dere? 

[hattifnattus]

Jeg har aldri skjønt dette med at barn skal måtte tåle ting selv voksne ikke hadde tolerert. 

Egne eksempler: De voksne ( inkludert foreldre) bare lo hjertelig av meg da jeg kom gråtende eller irritert hjem fra skolen hver eneste dag etter å ha blitt trakassert av en gutt over flere år. Trakasseringen bestod av at han stakk hendene under klærne mine bakfra og tok på meg på rygg, mage, bryster og rumpe. Dette mente lærere og andre voksne at det måtte jeg bare finne meg i mens de lo, for han var sikkert bare forelsket i meg og det er sånn gutter viser følelser. 

Samme med utestengning og mobbing. Jeg ble mobbet gjennom slutten av barneskolen og hele ungdomsskolen. Også her ble det gjort ting mot meg som jeg idag vet hadde det skjedd i arbeidslivet så hadde det fått store konsekvenser, men siden jeg var et barn så måtte jeg bare tåle å stå i det. Hvis jeg reagerte på latterliggjøring, utestengning etc så ble jeg stemplet som brysom, for såpass må man tåle at barn og ungdommer gjør mot hverandre.

Når jeg ser tilbake på alt jeg har vært gjennom så vet jeg at ingen arbeidsplass hadde tolerert den oppførselen der over tid, og det er helt nifst hvor mye faenskap man forventer at unger bare skal tåle.

Endret 24. oktober 2023 av hattifnattus

[Kashmir-]

hattifnattus skrev (10 minutter siden):

Jeg har aldri skjønt dette med at barn skal måtte tåle ting selv voksne ikke hadde tolerert. 

Egne eksempler: De voksne ( inkludert foreldre) bare lo hjertelig av meg da jeg kom gråtende eller irritert hjem fra skolen hver eneste dag etter å ha blitt trakassert av en gutt over flere år. Trakasseringen bestod av at han stakk hendene under klærne mine bakfra og tok på meg på rygg, mage, bryster og rumpe. Dette mente lærere og andre voksne at det måtte jeg bare finne meg i mens de lo, for han var sikkert bare forelsket i meg og det er sånn gutter viser følelser. 

Samme med utestengning og mobbing. Jeg ble mobbet gjennom slutten av barneskolen og hele ungdomsskolen. Også her ble det gjort ting mot meg som jeg idag vet hadde det skjedd i arbeidslivet så hadde det fått store konsekvenser, men siden jeg var et barn så måtte jeg bare tåle å stå i det. Hvis jeg reagerte på latterliggjøring, utestengning etc så ble jeg stemplet som brysom, for såpass må man tåle at barn og ungdommer gjør mot hverandre.

Når jeg ser tilbake på alt jeg har vært gjennom så vet jeg at ingen arbeidsplass hadde tolerert den oppførselen der over tid, og det er helt nifst hvor mye faenskap man forventer at unger bare skal tåle.

Ikke sant? Det går inn på meg det du skriver. Og så mener såpass mange at man skal tåle det?? Du er helt forsvarsløs som barn, og voksne skal være der for å beskytte deg! Det er helt forferdelig. Og at voksne kan hovere å si : det må du tåle.

Og de hadde knekt selv ( mange ganger! ) 

Jeg mente ikke å henge ut moren jeg nevnte. Bare så det er sagt. Men hun har ikke den viktige  empatien. 

Og vi må ha empati med barn. Vi må det. Vi må sette oss inn i

 

Selv om ( heldigvis) ditt eksempel var av de verre.

[Kashmir-]

Jeg noterer meg at folk ikke vil komme inn på barndom her

 Selv om alt startet der. Alt. 

Man må løsrive seg

 Viktigst av alt 😊

 

[UtakknemligDiva]

Har ikke inntrykk av at barn må tåle mer enn voksne. 
De blir jo skjermet for all realitet. Alt er blitt for skummelt, alt er blitt farlig. 
 

 

[Kashmir-]

UtakknemligDiva skrev (1 minutt siden):

Har ikke inntrykk av at barn må tåle mer enn voksne. 
De blir jo skjermet for all realitet. Alt er blitt for skummelt, alt er blitt farlig. 
 

 

Har du ikke? 

På nevmte forum på samme tid var det en dame som lurte på hvilen diagnose svigermor hadde fordi hun klaget på at svigerdatter serverte jordbær når hun burde vite at hun ikke tålte det. Det var ikke måte på sympati fra andre. Svigermor var mobber. Hun var omd, og var ikke måte på 🙂

Så voksne er nok i realiteten aspeløv. Og barna får ofte svi for det. 

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (3 timer siden):

Det her forundrer meg så ekstremt mye. Folk ( ja, mange da- ikke "folk" kanskje ) uttrykker at vi ikke må pakke unger i bobleplast osv. 

Jeg er jo tildels enig i det, men skal nå noen pakkes inn, så er det vel heller barn enn voksne? 

Jeg leser på et forum for foreldre hvor en mor ignorerer tilbakemeldinger fra andre foreldre ang barna hennes. Ett eksempel er at sønnen på 8, 9 år nekter ovenfor en jente og klassekamerater ( som jeg forsto det ) at han var kjæreste med en jente for ett år siden. Veldig søtt da- men jenta var lei seg fordi han benektet det. Og jeg skjønner det så godt! 

Jeg midliker veldig å bli avvist. Fæl følelse! Og enda verre er når folk benekter en sannhet. Da kan det koke over her. 

Så jeg forstår veldig godt at jenta er lei seg. Jeg tror ikke at hun får noe traume, men det er det å bli ignorert og benektet. Hvem fan ( unnslyld ) liker det? Det er nådeløst. Du er imgenting og har aldri skjedd liksom. Og så forstår ikke moren til gutten dette. 

Er ikke dette litt rart? 

Og ikke kun dette eksempelet da. Var bare så typisk.

Hvorfor tar ikke flere barn på alvor? Er deres følelser og deres oppfatninger mindre betydningsfulle? 

Hva tenker dere? 

Jeg har prøvd å lese innlegget ditt flere ganger for å se om jeg har mistet poenget. 

Det handler om 8-9 åringer og en gutt som benekter å ha vært kjæreste. Hva mener du mor til gutten skulle ha gjort ?

Er det ikke mor til jenta som burde ha sagt til datteren sin at hun ikke skal bry seg om det og at gutter i den alderen kan synes at kjæresteri kan være litt flaut å snakke om ? 

Det kan være mye som har endret seg i hodet på gutten i løpet av ett år. 

 

[Nicklusheletida]

hattifnattus skrev (2 timer siden):

Jeg har aldri skjønt dette med at barn skal måtte tåle ting selv voksne ikke hadde tolerert. 

Egne eksempler: De voksne ( inkludert foreldre) bare lo hjertelig av meg da jeg kom gråtende eller irritert hjem fra skolen hver eneste dag etter å ha blitt trakassert av en gutt over flere år. Trakasseringen bestod av at han stakk hendene under klærne mine bakfra og tok på meg på rygg, mage, bryster og rumpe. Dette mente lærere og andre voksne at det måtte jeg bare finne meg i mens de lo, for han var sikkert bare forelsket i meg og det er sånn gutter viser følelser. 

Samme med utestengning og mobbing. Jeg ble mobbet gjennom slutten av barneskolen og hele ungdomsskolen. Også her ble det gjort ting mot meg som jeg idag vet hadde det skjedd i arbeidslivet så hadde det fått store konsekvenser, men siden jeg var et barn så måtte jeg bare tåle å stå i det. Hvis jeg reagerte på latterliggjøring, utestengning etc så ble jeg stemplet som brysom, for såpass må man tåle at barn og ungdommer gjør mot hverandre.

Når jeg ser tilbake på alt jeg har vært gjennom så vet jeg at ingen arbeidsplass hadde tolerert den oppførselen der over tid, og det er helt nifst hvor mye faenskap man forventer at unger bare skal tåle.

Dette synes jeg er verre og ikke helt sammenlignbart med det trådstarter tar opp. 

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (2 minutter siden):

Jeg har prøvd å lese innlegget ditt flere ganger for å se om jeg har mistet poenget. 

Det handler om 8-9 åringer og en gutt som benekter å ha vært kjæreste. Hva mener du mor til gutten skulle ha gjort ?

Er det ikke mor til jenta som burde ha sagt til datteren sin at hun ikke skal bry seg om det og at gutter i den alderen kan synes at kjæresteri kan være litt flaut å snakke om ? 

Det kan være mye som har endret seg i hodet på gutten i løpet av ett år. 

 

Jeg mener nok at mor til gutten burde tatt anledningen til å lært ham empati. Ja, det er sikkert flaut. Men vi unngår aldri å gjøre flaue ting. Vi gjør ting vi ikke vil innrømme. Og, det er selvfølgelug greit og forståelig.

Men skal vi lære oss at å unnvike og lyve er løsningen? Når vi også faktisk  sårer andre? 

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg mener nok at mor til gutten burde tatt anledningen til å lært ham empati. Ja, det er sikkert flaut. Men vi unngår aldri å gjøre flaue ting. Vi gjør ting vi ikke vil innrømme. Og, det er selvfølgelug greit og forståelig.

Men skal vi lære oss at å unnvike og lyve er løsningen? Når vi også faktisk  sårer andre? 

Du mener at gutten skal tvinges til å stå forran klassekamerater og si at han har vært kjæreste med jenta ? 

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (5 minutter siden):

Du mener at gutten skal tvinges til å stå forran klassekamerater og si at han har vært kjæreste med jenta ? 

Stå foran klassekamerater? Ja, hvis det er sånn du ser det. Så selvfølgelig. For uansett er det verre for jenta å bli ignorert og gasligjtet som at "dette har aldri skjedd" når det faktisk er sannheten. 

Å fortelle andre at det de har opplevd er løgn er aldri bra. Det kan tvert om være direkte skadelig.

Å innrømme det du  faktisk har gjort selv om det er flaut, er å ta ansvar. 

 

 

[Kashmir-]

UtakknemligDiva skrev (1 time siden):

Har ikke inntrykk av at barn må tåle mer enn voksne. 
De blir jo skjermet for all realitet. Alt er blitt for skummelt, alt er blitt farlig. 
 

 

Er det voksne som projiserer da eller? 

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Stå foran klassekamerater? Ja, hvis det er sånn du ser det. Så selvfølgelig. For uansett er det verre for jenta å bli ignorert og gasligjtet som at "dette har aldri skjedd" når det faktisk er sannheten. 

Å fortelle andre at det de har opplevd er løgn er aldri bra. Det kan tvert om være direkte skadelig.

Å innrømme det du  faktisk har gjort selv om det er flaut, er å ta ansvar. 

 

 

Skjedd ? Hvor mye tror du kan ha skjedd i dette " kjæresteforholdet " ? De var jo 8-9 år, skrev du.

 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (7 minutter siden):

Stå foran klassekamerater? Ja, hvis det er sånn du ser det. Så selvfølgelig. For uansett er det verre for jenta å bli ignorert og gasligjtet som at "dette har aldri skjedd" når det faktisk er sannheten. 

 

 

 

Herregud, dette er 8 åringer. Ro deg ned.

Anonymkode: ebeb2...db4

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (8 minutter siden):

Skjedd ? Hvor mye tror du kan ha skjedd i dette " kjæresteforholdet " ? De var jo 8-9 år, skrev du.

 

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud, dette er 8 åringer. Ro deg ned.

Anonymkode: ebeb2...db4

Dere understreker jo poenget mitt helt glimrende.

De er "bare" 8 år. Hvem tar de på alvor? 

Ikke sant... 

 

Endret 24. oktober 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

 

Dere understreker jo poenget mitt helt glimrende.

De er "bare" 8 år. Hvem tar de på alvor? 

Ikke sant... 

 

8 åringer er ikke kjærester. Denne diskusjonen er tullete.

Anonymkode: ebeb2...db4

[Nicklusheletida]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

 

Dere understreker jo poenget mitt helt glimrende.

De er "bare" 8 år. Hvem tar de på alvor? 

Ikke sant... 

 

Jeg mener at jeg i det første svaret mitt til deg, tar både gutten og jenta på alvor. 

[hattifnattus]

Nicklusheletida skrev (31 minutter siden):

Du mener at gutten skal tvinges til å stå forran klassekamerater og si at han har vært kjæreste med jenta ? 

Jeg har ikke egne barn så jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg ville gjort det i denne situasjonen. Jeg ville nok ikke tvunget han til å stå foran klassen, men jeg hadde nok hatt en liten prat med han etterpå bare oss to hvor jeg hadde prøvd å forklare hvordan dette kan oppleves for jenta. 

 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

8 åringer er ikke kjærester. Denne diskusjonen er tullete.

Anonymkode: ebeb2...db4

Nei. Den er ikke tullete. Hafde du sett forbi hva du som voksrn legger i "kjærester" og sett hva situasjonen handler om, så burde du gpdt forstå.

[Kashmir-]

Nicklusheletida skrev (8 minutter siden):

Jeg mener at jeg i det første svaret mitt til deg, tar både gutten og jenta på alvor. 

Jeg er ikke enig. Og det har jeg argumentert for.

Det du selv vil reagere på, vil barn reagere enda mer på som oftest. De klarer ikke å resonnere seg frem til ting av erfaring heller, som voksne kan. 

Fortell et barn at det de opplever er feil. Fortell at det aldri har skjedd. Ydmyk et barn på den måten. 

Værsågod. 

Endret 24. oktober 2023 av Kashmir