Varig innleggelse

[AnonymBruker]

Jo lenger jeg strever og jo lenger jeg beveger meg bort fra det normale med alt det medfører av avvisning og utstøtelse så kjenner jeg i økende grad på at jeg kunne tenkt meg å bare bli innlagt. Så kunne jeg være meg selv som jeg er og likevel passet inn et sted blant de "gale". Jeg ville også hatt folk rundt meg i hverdagen.

Det er sikkert ikke noe godt tegn å tenke sånn, men fremtiden virker håpløst vanskelig. Blir bare dårligere til tross for all innsatsen som legges ned. Ødelegger mer for hvert år som går og tilslutt er det nok ingen som vil hjelpe meg lenger...

Anonymkode: 24cb2...991

[AnonymBruker]

Hvilken hjelp har du per i dag?

Anonymkode: b6feb...9ed

[AnonymBruker]

Det er leit at du føler det slik. Det finnes alltid et håp.

Anonymkode: b6feb...9ed

[AnonymBruker]

Hvorfor innleggelse og ikke bemannet bolig? 

Anonymkode: e3848...119

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvilken hjelp har du per i dag?

Anonymkode: b6feb...9ed

Jeg har ingen. Klarer ikke å samarbeide godt med de som skal hjelpe meg pga psykdommen og har heller ikke noe sted å gå. Vet ikke hvordan jeg skal innlemme meg i en ny gruppe. Det er over. Gidder ikke å prøve være optimistisk lenger...

Anonymkode: 24cb2...991