Er tilknytning til behandler det beste?

[Gjest Vendi]

Jeg går på DPS, men rekker aldri å knytte meg til behandler. Jeg har de siste årene bare hatt "LISer" som jobber ca ett år før de haster videre i sitt utdanningsløp. Og når jeg vet det, blir jeg heller ikke "glad i" dem. Jeg holder en viss emosjonell avstand. Jeg liker dem jo, og synes de er flinke, men jeg knytter meg ikke til dem i særlig grad. Dette fordi jeg nettopp vet at de skal videre.

Hva med andre? Har du hatt samme behandler over tid, og føler du deg knyttet til ham/henne? Har du hatt hyppig skifte av behandlere som meg, men føler deg likevel knyttet? 

Lurer også på om tilknytning er viktig for best mulig virkning av behandlingen. 

Endret 22. februar av Vendi

[AnonymBruker]

Samme behandler i 4 år. Føler meg ikke knyttet til behandler, men respekterer og synes hun er et fint menneske. Kommer ikke til å bli lei meg neste uke hvor vi sier farvel ( for håpentligvis for bestandig).

Anonymkode: 53ec5...f0d

[Madrigal]

Jeg har hatt samme behandler i 2,5 måned og føler meg knyttet til ham. Vet ikke om det er så bra for meg. Jeg har relasjonstraumer og vansker med å åpne meg for andre, men har klart det med ham. Når jeg slutter der, vil det jo være et vondt brudd.

[Trinity80]

Vendi skrev (8 minutter siden):

Jeg går på DPS, men rekker aldri å knytte meg til behandler. Jeg har de siste årene bare hatt "LISer" som jobber ca ett år før de haster videre i sitt utdanningsløp. Og når jeg vet det, blir jeg heller ikke "glad i" dem. Jeg holder en viss emosjonell avstand. Jeg liker dem jo, og synes de er flinke, men jeg knytter meg ikke til dem i særlig grad. Dette fordi jeg nettopp vet at de skal videre.

Hva med andre? Har du hatt samme behandler over tid, og føler du deg knyttet til ham/henne? Har du hatt hyppig skifte av behandlere som meg, men føler deg likevel knyttet? 

Lurer også på om tilknytning er viktig for best mulig virkning av behandlingen. 

Jeg tror at kjemi er viktigere enn tilknytning. Jeg følte veldig god kjemi med siste psykiater, og vi fant ut etter hvert at vi var samme personlighetstype. Det hjelp veldig på effektiviteten av behandlingen merket jeg.

Har vært heldig å hatt mange psykologer ila mitt voksne liv, man merker kjemi rimelig kjapt.

Husker også en annen psykiater da jeg hadde min første operasjon av den typen du også har gjennomført, hun hadde jeg også veldig godt kjemi med. Husker henne nå selv etter 15 år, veldig fagdyktig dame. 

[Trinity80]

@Vendi bare jeg forstår begrepsbruken her, med tilknytning - hva legger du i det? 

Endret 22. februar av Trinity80

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (Akkurat nå):

Jeg tror at kjemi er viktigere enn tilknytning.

Sikker på at det ikke egentlig er "kjemi" du mener? Begrepet brukes feil av mange. Eller pleier du å være intim med behandlerne dine? 😮

[Glitter]

Jeg har avhengig personlighetsproblematikk så ikke den beste å sammenligne med, men jeg har blitt svært knyttet til to av mine behandlere. Hun ene var jeg så knyttet til at da hun sluttet i jobben sin for 11 måneder siden så tilbydde hun meg å fortsatt kunne ringe ved behov. Hun jobber fortsatt i samme foretak så har samme nummer. Jeg så hun begrunnet det i journalen min med at jeg har store relasjonsvansker hvorpå er brått relasjonsbrudd med henne ville bli destabiliserende. 

Men jeg vil likevel si at det har vært bra for meg å ha samme behandler over så mange år. Da har hun lært seg å kjenne meg ganske godt og jeg blitt veldig trygg på henne så vi har hatt et veldig bra samarbeid. 

Jeg hadde opplevd det som slitsomt å bytte behandler hvert år. Å bli kjent med en ny behandler er en av årsakene til at jeg ikke orker å be om ny henvisning til DPS. 

[Trinity80]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Sikker på at det ikke egentlig er "kjemi" du mener? Begrepet brukes feil av mange. Eller pleier du å være intim med behandlerne dine? 😮

Nei, god kjemi kan man ha med alle. Er ikke intimt anlagt ord.

Mellommenneskelig kjemi refererer til en oppfattet umiddelbar forbindelse. 😅😅

 

[Trinity80]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Jeg har avhengig personlighetsproblematikk så ikke den beste å sammenligne med, men jeg har blitt svært knyttet til to av mine behandlere. Hun ene var jeg så knyttet til at da hun sluttet i jobben sin for 11 måneder siden så tilbydde hun meg å fortsatt kunne ringe ved behov. Hun jobber fortsatt i samme foretak så har samme nummer. Jeg så hun begrunnet det i journalen min med at jeg har store relasjonsvansker hvorpå er brått relasjonsbrudd med henne ville bli destabiliserende. 

Men jeg vil likevel si at det har vært bra for meg å ha samme behandler over så mange år. Da har hun lært seg å kjenne meg ganske godt og jeg blitt veldig trygg på henne så vi har hatt et veldig bra samarbeid. 

Jeg hadde opplevd det som slitsomt å bytte behandler hvert år. Å bli kjent med en ny behandler er en av årsakene til at jeg ikke orker å be om ny henvisning til DPS. 

…og ikke minst: Fortelle alt på nytt og på nytt. Utmattende. 

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Mellommenneskelig kjemi refererer til en oppfattet umiddelbar forbindelse.

Så du snakker om "kjemi" altså, ikke det naturvitenskapelige konseptet kjemi.

[Glitter]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

…og ikke minst: Fortelle alt på nytt og på nytt. Utmattende. 

Ja. Det er nettopp det. 

[Gjest Vendi]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

@Vendi bare jeg forstår begrepsbruken her, med tilknytning - hva legger du i det? 

Jeg tror jeg mener tilknytning som i "glad i", eller som "avhengig av". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg føler meg jo avhengig av behandler når jeg har en, men holder følelsene litt på avstand sånn at jeg ikke blir glad i. Jeg vet jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde blitt glad i og så måtte slutte etter et år. Men på en måte blir jeg nok knyttet likevel, enten jeg tror det eller ikke. (Måtte reflektere litt mer her nå )

Endret 22. februar av Vendi

[Trinity80]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Så du snakker om "kjemi" altså, ikke det naturvitenskapelige konseptet kjemi.

Er faktisk to sider av samme sak.

På samme måte som man sier at man vibber med noen. Kommer av begrepet vibrasjon. Går man kort fortalt i detaljer, er det vibrasjon i alt som finnes i universet - som vi vet om. Om man har samme frekvens på vibrasjon, så er det ikke rart at man vibber sammen. Litt gøy nerding. Ble fortalt det av en fysiker. 

[psykedeliker]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Å bli kjent med en ny behandler er en av årsakene til at jeg ikke orker å be om ny henvisning til DPS. 

Man skal ikke "bli kjent med" behandler. Man skal utveksle den informasjonen som er nødvendig for at alle involverte parter kan gjøre sin jobb best mulig.

Det er heller ikke nødvendig å "fortelle alt på nytt", dersom informasjonen allerede er notert i journal. Da henviser man bare til det.

[psykedeliker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

På samme måte som man sier at man vibber med noen. Kommer av begrepet vibrasjon. Går man kort fortalt i detaljer, er det vibrasjon i alt som finnes i universet - som vi vet om. Om man har samme frekvens på vibrasjon, så er det ikke rart at man vibber sammen. Litt gøy nerding. Ble fortalt det av en fysiker. 

Dette er fysikk, ikke kjemi. Og det er litt mer komplekst enn slik du beskriver det her.

Endret 22. februar av psykedeliker

[Trinity80]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Jeg tror jeg mener tilknytning som i "glad i", eller som "avhengig av". Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Jeg føler meg jo avhengig av behandler når jeg har en, men holder følelsene litt på avstand sånn at jeg ikke blir glad i. Jeg vet jeg hadde blitt veldig lei meg om jeg hadde blitt glad i og så måtte slutte etter et år. Men på en måte blir jeg nok knyttet likevel, enten jeg tror det eller ikke. (Måtte reflektere litt mer her nå )

Takk for svar. Ja, da forstår jeg mer. Når man har fått god hjelp i livet av noen så er det jo ikke i det minste rart at det oppstår en form for tilknytning. Tipper man okke føler det om man ikke føler seg sett/ forstått/ hjulpet?

 

[Trinity80]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Dette er fysikk, ikke kjemi.

Ja, det var jo nettopp det jeg sa? Noe som ble borte i kommunikasjonen her?

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Ble fortalt det av en fysiker. 

 

[Gjest Vendi]

Trinity80 skrev (2 minutter siden):

Takk for svar. Ja, da forstår jeg mer. Når man har fått god hjelp i livet av noen så er det jo ikke i det minste rart at det oppstår en form for tilknytning. Tipper man okke føler det om man ikke føler seg sett/ forstått/ hjulpet?

 

Med forbehold om at jeg forstår siste setningen din riktig (?)

Joda, jeg føler jeg blir sett, forstått og hjulpet. De har pleid å være veldig flinke og omsorgsfulle.

[Trinity80]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Man skal ikke "bli kjent med" behandler. Man skal utveksle den informasjonen som er nødvendig for at alle involverte parter kan gjøre sin jobb best mulig.

Det er heller ikke nødvendig å "fortelle alt på nytt", dersom informasjonen allerede er notert i journal. Da henviser man bare til det.

Hvordan man forteller ting er minst like viktig i terapitommet. 

[Glitter]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Man skal ikke "bli kjent med" behandler. Man skal utveksle den informasjonen som er nødvendig for at alle involverte parter kan gjøre sin jobb best mulig.

Det er heller ikke nødvendig å "fortelle alt på nytt", dersom informasjonen allerede er notert i journal. Da henviser man bare til det.

Dette blir pirking på ord. 

Noe av det mest viktige i en pasient- og behandler-relasjon er hvordan pasient og behandler fungerer sammen. 

Jeg har hatt en behandler som det var null kjemi med. Det var som å prate til en vegg. Gikk til henne i ett år og fikk ingenting ut av det. 

Når man har en journal på mange tusen dokumenterer så er det ikke bare å henvise til journal. Da må man nesten ta seg tid til å fortelle den nye behandleren selv. 

Dessuten en så lang journal over så mange år er ikke relevant å lese nødvendigvis. Hvis jeg skulle gå til ny behandler nå så er det ikke spesielt relevant hva jeg slet med for fire år siden.