Vil psykiater alltid mase om å begynne på antipsykotika dersom man har psykoselidelse?

[AnonymBruker]

Hun nevnte det første timen at hun tenkte antipsykotika ville vært bra for meg. Jeg sa nei. Nå har jeg fått til hun 10 ganger til og hun har ikke tatt det opp etter det. 

Betyr dette at jeg ikke sliter med psykose/lidelse? 

Anonymkode: 3efa4...fff

[AnonymBruker]

Nå har jeg GÅTT til hun 10 ganger til*

Anonymkode: 3efa4...fff

[Everybody]

Du burde si ja. Hvorfor vil du ikke?

[kupton]

Mange av oss orker ikke mase. Vi forteller pasienten meget tydelig hva vi anbefaler. Hvis pasienten ikke vil ha det, er det pasientens problem. 

Men jeg ville ikke fortsatt med pasienten dersom jeg mente det var helt avgjørende å ta medisin.

[Everybody]

Jo jeg synes egentlig psykiatere og andre bør mase om medisin. Hvis de bare spør èn gang og ikke snakker noe mer om det kan det få pasienten til å tro at det ikke er viktig.

[Gjest Krøll47]

Har du tvil til om diagnosen er riktig? Har du blitt "beskyldt" for å ha vært psykotisk men er fortsatt ikke enig i det i etterkant? Da forstår jeg skepsisen din til om dette er viktig/riktig osv. Særlig når behandler kun har tatt det opp en gang. 

Hvis du på en annen side er enig i og mener diagnosen er riktig, så synes jeg du burde ta initiativ til å samtale om og få kunnskap om medisiner, slik at du kan gjøre et informert valg sammen med behandler om hva som skal prøves ut først. Det finnes kanskje ikke noe som er helt uten bivirkninger, men å risikere å gå inn i psykose, det hadde jeg ikke tord! Nå har ikke jeg kunnskap om hva annet man kan gjøre for å unngå tilbakefall med den lidelsen og om man har ulike medisinfrie alternativer som også virker. Men psykose ville jeg altså ikke risikert.

[Gjest Krøll47]

kupton skrev (17 timer siden):

Mange av oss orker ikke mase. Vi forteller pasienten meget tydelig hva vi anbefaler. Hvis pasienten ikke vil ha det, er det pasientens problem. 

Men jeg ville ikke fortsatt med pasienten dersom jeg mente det var helt avgjørende å ta medisin.

Det er vel mulig at noen pasienter trenger tid til å avfinne seg med diagnose før de er klare for medisinering? Litt vel raskt å avskrive noen etter én samtale om temaet medisinering. Det betyr at med deg som behandler ville man mistet tilgang til behandling med mindre man har full sykdomsinnsikt og -aksept umiddelbart, eller når du måtte finne det passende?🤔

Dumt å ikke gi pasienten en sjangs til å lande i situasjonen og akseptere at de er i en prosess. 

Endret 23. februar av Krøll47