3-4 sobril om dagen, er det et enormt forbruk? Er jeg unødvendig hårsår her?

[AnonymBruker]

Dette ble et langt innlegg!🙈😅

Jeg vet det er avhengighetsskapende og at effekten blir dårligere over tid, så det er ikke det jeg vil snakke om her.

Jeg har brukt dette i ca 2,5-3 år nå, uten å øke dosen, og regner med det er mye placeboeffekt, men det funker for meg. Jeg kan gå dager uten også. Jeg har bla cptsd, adhd, angst, fatigue, samt noe somatisk. Jeg er nå ufør, har vært det i ca 3 år, er utdannet sykepleier med videreutdanning. Dette som bakgrunnsinfo.

Jeg har hatt min første time på dps tidligere i uken, etter å hatt et opphold/pause derfra i ca 3 år. Jeg skal ha stabiliseringsbehandling da jeg den siste tiden har slitt mer og mer med mørke tanker, tanker om å skade meg ol. Sist gikk jeg ukentlig i nesten 4 år, for cptsd.

Det er, naturlig nok, en ny behandler, dvs ny for meg, men er "gammel i gamet". Den første timen handlet jo om meg generelt, hva som skjer i livet mitt, hvordan jeg har det, og om hvilke medisiner jeg bruker. Jeg sa hvilke jeg bruker, og mengde, deriblant sobrilen. Når jeg sa jeg brukte opp til 3-4 om dagen reagerte hun og utbrøt "Det er en enormt forbruk!" Jeg sa ikke så mye, jeg vet liksom "alt" ved sobril, bruk, effekt osv, men det er som det er. 

Jeg bruker også imovane, det har jeg gjort i 16 år, selvsagt er det mest placebo der også, men går jeg uten så får jeg elendige netter, og dermed dårligere dager. Jeg sliter allerede mye med søvnen, har alltid gjort det. Jeg sover maks 2 timer av gangen, og slik er det natten gjennom. Tar jeg ikke imovane, så sovner jeg ikke i det hele tatt og kan gå våken i flere døgn. Fastlegen sier ingenting på at jeg bruker dem, det er viktigere at jeg sover noe, enn ingenting. Da jeg ellers har endel plager grunnet diagnosene mine, og får jeg ingen søvn er det helt krise. Jeg har hatt krampeanfall etter en kombinasjon av lite/ingen søvn noen dager, lite/ingen mat og psykisk stress, så det har/kan ha endel konsekvenser om jeg ikke får sove/spise/slappet av i kroppen. Jeg har også pådratt meg brudd (3stk) i ryggen fordi krampene var så voldsomme. Uansett, nå snakker jeg meg bort, jeg bare føler jeg må forklare ordentlig🙈. Behandler lo når hun hørte hvor lenge jeg hadde gått på imovane, og sa at jeg sikkert visste det, men at jeg neppe hadde noen reell effekt av imovane. Jeg sa at jeg visste det, og at det nok var mest psykisk, men der også, det er som det er. Jeg følte meg så utrolig liten og dum..

Jeg har prøvd å ta opp ting med fastlegen før, bla søvn, angst osv, men jeg har aldri fått noe mer hjelp, har følt meg mer og mer avvist der, slik at jeg ikke tar kontakt med legen før mannen nærmest tvinger meg. Jeg har hatt flere uheldige møter med leger, og jeg har derfor liten tillit til dem. (Hilsen sykepleieren🙈) Dette kunne jeg snakke med forrige behandler om, jeg følte at hun lyttet til hva jeg sa, hun anerkjente hva jeg sa og hva jeg følte, hun sa og viste at hun forsto, hun snakket normalt med meg om det, og jeg fikk etterhvert tillit til henne, men det tok tid. Når jeg fortalte om div møter jeg har hatt med helsevesenet oppigjennom var hun enig i at jeg ikke var blitt møtt på riktig måte, det var utrolig godt å høre! Det er så viktig å føle på bekreftelse når noe føles viktig for en. Endelig en jeg klarte å slappe av med. Nå har de fleste møtene jeg har hatt med helsevesenet handlet om somatisk sykdom, men jeg har ikke blitt trodd og konklusjonen var ofte at det var psykisk. Som magesmertene, de sa det var psykisk, og trodde ikke på at det var reelle smerter. Det viste seg at jeg hadde ulcerøs kolitt med kraftige betennelser. Disse smertene begynte når jeg var 14-15 år, jeg var 35 år før jeg fikk diagnosen, i alle årene før det ble jeg avvist og at det var psykisk. Jeg var gravid, men følte at noe ikke stemte, samt at det var vondt. De avviste meg og sa det var psykisk, det viste seg å være graviditet utenfor livmoren, 2 ganger. Siste gangen var det gått så langt at det hadde sprukket, og det var sivet væske ut i buken min. Osv.

Jeg har gitt opp helsevesenet, men jeg ba legen om å sende en henvisning til dps da jeg følte at jeg ikke klarer alt selv lengre, og jeg var altså på første time nå i uken. 

Skal komme til poenget nå, oppsummert🙈 Psykologen hadde som sagt noen meninger om medisinene jeg bruker. Hun ler av imovanen jeg har brukt så lenge, ler liksom litt hjertelig av meg slik at jeg føler meg liten og dum. Og hun reagerte ganske kraftig på at jeg bruker opp til 3-4 sobril (25mg) på en dag. Jeg bruker det flere dager i uken, men ikke hver dag, kanskje 3-4 dager i uken i snitt. Men er det et enormt forbruk? 

Så det som er greien er at hun har sendt mld til fastlegen og sagt hva jeg har svart ang mengde og hyppighet, og spurt hva som faktisk er reelt, at hun tror jeg bruker mer enn jeg har sagt. Jeg sliter endel med det, jeg føler at hun, tydeligvis, ikke har tillit til meg, og etter opplevelsen jeg satt igjen med etter timen i tillegg til denne mld hun sendte, så har jeg ingen tillit til henne. Hun kunne sagt at hun kom til å spørre legen i det minste? Er jeg unødvendig hårsår her?🙈 Kunne hun ikke snakket med meg om hun tvilte på det jeg sa, feks ved neste time? Hun vet at jeg har problemer med tillit, og at jeg trenger litt tid på å åpne meg, kunne hun ikke gitt meg den tiden? 

Jeg føler meg ikke som en sykepleier lengre, jeg tviler sånn på meg selv, ikke bare pga denne opplevelsen, men jeg føler meg mest som en rusmisbruker. Og jeg har bare lyst til å avslutte dps.

Om noen faktisk har giddet å lese dette veldig lange innlegget og har noen innspill, blir jeg glad!🙏 Det var ikke meningen at det skulle bli så langt som dette, men jeg roter meg bort i forklaringer jeg føler jeg bør ha med😅

Anonymkode: 1f2d7...beb

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette ble et langt innlegg!🙈😅

Jeg vet det er avhengighetsskapende og at effekten blir dårligere over tid, så det er ikke det jeg vil snakke om her.

Jeg har brukt dette i ca 2,5-3 år nå, uten å øke dosen, og regner med det er mye placeboeffekt, men det funker for meg. Jeg kan gå dager uten også. Jeg har bla cptsd, adhd, angst, fatigue, samt noe somatisk. Jeg er nå ufør, har vært det i ca 3 år, er utdannet sykepleier med videreutdanning. Dette som bakgrunnsinfo.

Jeg har hatt min første time på dps tidligere i uken, etter å hatt et opphold/pause derfra i ca 3 år. Jeg skal ha stabiliseringsbehandling da jeg den siste tiden har slitt mer og mer med mørke tanker, tanker om å skade meg ol. Sist gikk jeg ukentlig i nesten 4 år, for cptsd.

Det er, naturlig nok, en ny behandler, dvs ny for meg, men er "gammel i gamet". Den første timen handlet jo om meg generelt, hva som skjer i livet mitt, hvordan jeg har det, og om hvilke medisiner jeg bruker. Jeg sa hvilke jeg bruker, og mengde, deriblant sobrilen. Når jeg sa jeg brukte opp til 3-4 om dagen reagerte hun og utbrøt "Det er en enormt forbruk!" Jeg sa ikke så mye, jeg vet liksom "alt" ved sobril, bruk, effekt osv, men det er som det er. 

Jeg bruker også imovane, det har jeg gjort i 16 år, selvsagt er det mest placebo der også, men går jeg uten så får jeg elendige netter, og dermed dårligere dager. Jeg sliter allerede mye med søvnen, har alltid gjort det. Jeg sover maks 2 timer av gangen, og slik er det natten gjennom. Tar jeg ikke imovane, så sovner jeg ikke i det hele tatt og kan gå våken i flere døgn. Fastlegen sier ingenting på at jeg bruker dem, det er viktigere at jeg sover noe, enn ingenting. Da jeg ellers har endel plager grunnet diagnosene mine, og får jeg ingen søvn er det helt krise. Jeg har hatt krampeanfall etter en kombinasjon av lite/ingen søvn noen dager, lite/ingen mat og psykisk stress, så det har/kan ha endel konsekvenser om jeg ikke får sove/spise/slappet av i kroppen. Jeg har også pådratt meg brudd (3stk) i ryggen fordi krampene var så voldsomme. Uansett, nå snakker jeg meg bort, jeg bare føler jeg må forklare ordentlig🙈. Behandler lo når hun hørte hvor lenge jeg hadde gått på imovane, og sa at jeg sikkert visste det, men at jeg neppe hadde noen reell effekt av imovane. Jeg sa at jeg visste det, og at det nok var mest psykisk, men der også, det er som det er. Jeg følte meg så utrolig liten og dum..

Jeg har prøvd å ta opp ting med fastlegen før, bla søvn, angst osv, men jeg har aldri fått noe mer hjelp, har følt meg mer og mer avvist der, slik at jeg ikke tar kontakt med legen før mannen nærmest tvinger meg. Jeg har hatt flere uheldige møter med leger, og jeg har derfor liten tillit til dem. (Hilsen sykepleieren🙈) Dette kunne jeg snakke med forrige behandler om, jeg følte at hun lyttet til hva jeg sa, hun anerkjente hva jeg sa og hva jeg følte, hun sa og viste at hun forsto, hun snakket normalt med meg om det, og jeg fikk etterhvert tillit til henne, men det tok tid. Når jeg fortalte om div møter jeg har hatt med helsevesenet oppigjennom var hun enig i at jeg ikke var blitt møtt på riktig måte, det var utrolig godt å høre! Det er så viktig å føle på bekreftelse når noe føles viktig for en. Endelig en jeg klarte å slappe av med. Nå har de fleste møtene jeg har hatt med helsevesenet handlet om somatisk sykdom, men jeg har ikke blitt trodd og konklusjonen var ofte at det var psykisk. Som magesmertene, de sa det var psykisk, og trodde ikke på at det var reelle smerter. Det viste seg at jeg hadde ulcerøs kolitt med kraftige betennelser. Disse smertene begynte når jeg var 14-15 år, jeg var 35 år før jeg fikk diagnosen, i alle årene før det ble jeg avvist og at det var psykisk. Jeg var gravid, men følte at noe ikke stemte, samt at det var vondt. De avviste meg og sa det var psykisk, det viste seg å være graviditet utenfor livmoren, 2 ganger. Siste gangen var det gått så langt at det hadde sprukket, og det var sivet væske ut i buken min. Osv.

Jeg har gitt opp helsevesenet, men jeg ba legen om å sende en henvisning til dps da jeg følte at jeg ikke klarer alt selv lengre, og jeg var altså på første time nå i uken. 

Skal komme til poenget nå, oppsummert🙈 Psykologen hadde som sagt noen meninger om medisinene jeg bruker. Hun ler av imovanen jeg har brukt så lenge, ler liksom litt hjertelig av meg slik at jeg føler meg liten og dum. Og hun reagerte ganske kraftig på at jeg bruker opp til 3-4 sobril (25mg) på en dag. Jeg bruker det flere dager i uken, men ikke hver dag, kanskje 3-4 dager i uken i snitt. Men er det et enormt forbruk? 

Så det som er greien er at hun har sendt mld til fastlegen og sagt hva jeg har svart ang mengde og hyppighet, og spurt hva som faktisk er reelt, at hun tror jeg bruker mer enn jeg har sagt. Jeg sliter endel med det, jeg føler at hun, tydeligvis, ikke har tillit til meg, og etter opplevelsen jeg satt igjen med etter timen i tillegg til denne mld hun sendte, så har jeg ingen tillit til henne. Hun kunne sagt at hun kom til å spørre legen i det minste? Er jeg unødvendig hårsår her?🙈 Kunne hun ikke snakket med meg om hun tvilte på det jeg sa, feks ved neste time? Hun vet at jeg har problemer med tillit, og at jeg trenger litt tid på å åpne meg, kunne hun ikke gitt meg den tiden? 

Jeg føler meg ikke som en sykepleier lengre, jeg tviler sånn på meg selv, ikke bare pga denne opplevelsen, men jeg føler meg mest som en rusmisbruker. Og jeg har bare lyst til å avslutte dps.

Om noen faktisk har giddet å lese dette veldig lange innlegget og har noen innspill, blir jeg glad!🙏 Det var ikke meningen at det skulle bli så langt som dette, men jeg roter meg bort i forklaringer jeg føler jeg bør ha med😅

Anonymkode: 1f2d7...beb

Jeg orket ikke å lese alt, men om du har sykepleierbakgrunn burde du vite at Imovane og Sobril begge kan forsterke fatigue. Sistnevnte kan også utløse visse typer depresjon.

Så må du da velge piller eller behandling på DPS, det er ganske vanlig for den problematikken du skisserer.

[emilie321]

For meg så hadde dette vært alt for høyt forbruk, men nå er jeg i overkant redd for å bli avhengig eller for at medisinen ikke skal virke lengre.  Utifra det du skriver om hvordan psykologen møtte deg, så ville jeg nok også ha reagert. 

[kupton]

Etter min vurdering er 75-100mg Sobril per døgn svært mye. Det tilsvarer 30-40mg Valium.

[AnonymBruker]

Det er et enormt forbruk ja. Skjønner ikke at du får det utskrevet 

Anonymkode: f31b2...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Dette ble et langt innlegg!🙈😅

Jeg vet det er avhengighetsskapende og at effekten blir dårligere over tid, så det er ikke det jeg vil snakke om her.

Jeg har brukt dette i ca 2,5-3 år nå, uten å øke dosen, og regner med det er mye placeboeffekt, men det funker for meg. Jeg kan gå dager uten også. Jeg har bla cptsd, adhd, angst, fatigue, samt noe somatisk. Jeg er nå ufør, har vært det i ca 3 år, er utdannet sykepleier med videreutdanning. Dette som bakgrunnsinfo.

Jeg har hatt min første time på dps tidligere i uken, etter å hatt et opphold/pause derfra i ca 3 år. Jeg skal ha stabiliseringsbehandling da jeg den siste tiden har slitt mer og mer med mørke tanker, tanker om å skade meg ol. Sist gikk jeg ukentlig i nesten 4 år, for cptsd.

Det er, naturlig nok, en ny behandler, dvs ny for meg, men er "gammel i gamet". Den første timen handlet jo om meg generelt, hva som skjer i livet mitt, hvordan jeg har det, og om hvilke medisiner jeg bruker. Jeg sa hvilke jeg bruker, og mengde, deriblant sobrilen. Når jeg sa jeg brukte opp til 3-4 om dagen reagerte hun og utbrøt "Det er en enormt forbruk!" Jeg sa ikke så mye, jeg vet liksom "alt" ved sobril, bruk, effekt osv, men det er som det er. 

Jeg bruker også imovane, det har jeg gjort i 16 år, selvsagt er det mest placebo der også, men går jeg uten så får jeg elendige netter, og dermed dårligere dager. Jeg sliter allerede mye med søvnen, har alltid gjort det. Jeg sover maks 2 timer av gangen, og slik er det natten gjennom. Tar jeg ikke imovane, så sovner jeg ikke i det hele tatt og kan gå våken i flere døgn. Fastlegen sier ingenting på at jeg bruker dem, det er viktigere at jeg sover noe, enn ingenting. Da jeg ellers har endel plager grunnet diagnosene mine, og får jeg ingen søvn er det helt krise. Jeg har hatt krampeanfall etter en kombinasjon av lite/ingen søvn noen dager, lite/ingen mat og psykisk stress, så det har/kan ha endel konsekvenser om jeg ikke får sove/spise/slappet av i kroppen. Jeg har også pådratt meg brudd (3stk) i ryggen fordi krampene var så voldsomme. Uansett, nå snakker jeg meg bort, jeg bare føler jeg må forklare ordentlig🙈. Behandler lo når hun hørte hvor lenge jeg hadde gått på imovane, og sa at jeg sikkert visste det, men at jeg neppe hadde noen reell effekt av imovane. Jeg sa at jeg visste det, og at det nok var mest psykisk, men der også, det er som det er. Jeg følte meg så utrolig liten og dum..

Jeg har prøvd å ta opp ting med fastlegen før, bla søvn, angst osv, men jeg har aldri fått noe mer hjelp, har følt meg mer og mer avvist der, slik at jeg ikke tar kontakt med legen før mannen nærmest tvinger meg. Jeg har hatt flere uheldige møter med leger, og jeg har derfor liten tillit til dem. (Hilsen sykepleieren🙈) Dette kunne jeg snakke med forrige behandler om, jeg følte at hun lyttet til hva jeg sa, hun anerkjente hva jeg sa og hva jeg følte, hun sa og viste at hun forsto, hun snakket normalt med meg om det, og jeg fikk etterhvert tillit til henne, men det tok tid. Når jeg fortalte om div møter jeg har hatt med helsevesenet oppigjennom var hun enig i at jeg ikke var blitt møtt på riktig måte, det var utrolig godt å høre! Det er så viktig å føle på bekreftelse når noe føles viktig for en. Endelig en jeg klarte å slappe av med. Nå har de fleste møtene jeg har hatt med helsevesenet handlet om somatisk sykdom, men jeg har ikke blitt trodd og konklusjonen var ofte at det var psykisk. Som magesmertene, de sa det var psykisk, og trodde ikke på at det var reelle smerter. Det viste seg at jeg hadde ulcerøs kolitt med kraftige betennelser. Disse smertene begynte når jeg var 14-15 år, jeg var 35 år før jeg fikk diagnosen, i alle årene før det ble jeg avvist og at det var psykisk. Jeg var gravid, men følte at noe ikke stemte, samt at det var vondt. De avviste meg og sa det var psykisk, det viste seg å være graviditet utenfor livmoren, 2 ganger. Siste gangen var det gått så langt at det hadde sprukket, og det var sivet væske ut i buken min. Osv.

Jeg har gitt opp helsevesenet, men jeg ba legen om å sende en henvisning til dps da jeg følte at jeg ikke klarer alt selv lengre, og jeg var altså på første time nå i uken. 

Skal komme til poenget nå, oppsummert🙈 Psykologen hadde som sagt noen meninger om medisinene jeg bruker. Hun ler av imovanen jeg har brukt så lenge, ler liksom litt hjertelig av meg slik at jeg føler meg liten og dum. Og hun reagerte ganske kraftig på at jeg bruker opp til 3-4 sobril (25mg) på en dag. Jeg bruker det flere dager i uken, men ikke hver dag, kanskje 3-4 dager i uken i snitt. Men er det et enormt forbruk? 

Så det som er greien er at hun har sendt mld til fastlegen og sagt hva jeg har svart ang mengde og hyppighet, og spurt hva som faktisk er reelt, at hun tror jeg bruker mer enn jeg har sagt. Jeg sliter endel med det, jeg føler at hun, tydeligvis, ikke har tillit til meg, og etter opplevelsen jeg satt igjen med etter timen i tillegg til denne mld hun sendte, så har jeg ingen tillit til henne. Hun kunne sagt at hun kom til å spørre legen i det minste? Er jeg unødvendig hårsår her?🙈 Kunne hun ikke snakket med meg om hun tvilte på det jeg sa, feks ved neste time? Hun vet at jeg har problemer med tillit, og at jeg trenger litt tid på å åpne meg, kunne hun ikke gitt meg den tiden? 

Jeg føler meg ikke som en sykepleier lengre, jeg tviler sånn på meg selv, ikke bare pga denne opplevelsen, men jeg føler meg mest som en rusmisbruker. Og jeg har bare lyst til å avslutte dps.

Om noen faktisk har giddet å lese dette veldig lange innlegget og har noen innspill, blir jeg glad!🙏 Det var ikke meningen at det skulle bli så langt som dette, men jeg roter meg bort i forklaringer jeg føler jeg bør ha med😅

Anonymkode: 1f2d7...beb

Dette er alt for mye å bruke, få hjelp til å finne andre meds og andre måter å håndtere på.

Anonymkode: 8c7f7...a32

[Kashmir-]

3-4 sobril pr dag?? 

Å, det ER mye. Men nå bryter jeg muligens en regel på forumet ang dosering. Uansett. Dette vil jeg kalle misbruker- dose. 

[AnonymBruker]

Måten denne psykologen møtte deg på er ikke profesjonell, man ler ikke av en pasient.

Anonymkode: ba936...8e0

[anonymity]

...

[anonymity]

Du har min medfølelse. Vi er så prisgitt hvem vi møter i systemet. Overhodet ikke grei måte å behandle deg på. Du skal behandles med respekt. Og behandler bør ha dialog med deg før samtale med legen. Tillatt er veldig viktig i terapi, skulle tro behandler burde tenkt på det. 

Er selv utdannet innen helse og kronisk syk. Og bruker samme medisin. Jeg vil helst ikke bruke sobril, men pga helsen vurderes det fremdeles som nødvendig.

Det er mange fordommer og misforståelser rundt bruk av benzo som f eks sobril. Noen psykiatere/ psykologer/leger har en hjerne og forstår at det er nødvendig, også i høyere doser over tid. De skjønner også at vi har ulik fysiologi som gjør at noen tåler høyere doser enn andre (uavhengig av toleranseutvikling).Mens noen er trangssynte og bestemmer seg for at deres sannhet stemmer. At det kun er fy fy og en kan ikke gå i behandling samtidig. Uten å se hver pasient individuelt. 

Ja sobril er avhengigsskapende, ja det kan gi bivirkninger etc. Men noen mennesker må desverre bruke disse medisinene av helsemessige grunner. Dersom pasienten fungerer på sobril og ikke blir ruset eller døsig ( eller øker fort og over 100 mg/døgnet)så bør leger og psykologer som er dømmende på slike doser bli kjent med pasienten og få riktig bilde, ikke gå rett i fordømmelse. Det går ann å bruke høyere doser uten at det er misbruk/overmedisinering. En bør selvfølgelig alltid strebe etter lavest effektive dose.

Folk ser ut til å glemme at vi har alle ulik toleranse også. Det bør gjøres individuelle vurderinger når en bruker en høyere dose. Altså om dette er til hjelp for pasienten og at det ikke trenger å være et hinder for å jobbe med psykiske lidelser selv om en bruker sobril. Har brukt det selv daglig i 4 år. Dosene mine er lik dine men daglig.Jeg hadde ikke en toleranse utvikling som gikk fort. Og medisinen virker enda(selv om en lege som var trangsynt da sa at det kom til skje og den ville slutte å virke') Og når opptimal dose ble funnet økte jeg aldri. Jeg har tilogmed gått noe ned i dose siste halvåret. For jeg vil jo helst ta mindre og slutte når helsen er bedre. For selv om jeg ikke er misbruker og kan gå i terapi så er jeg selvfølgelig fysisk avhengig.

Jeg har både fra psykiater, lege og psykolog fått beskjed om at min kropp på denne dosen gjør meg  mottakelig for terapi. Jeg har tilgang til følelser, kognitiv forståelse etc. Jeg blir fungerende av medisin. Og har blitt bedre psykisk av den.

Men dette er min opplevelse og min kropp. Vi er alle forskjellige. Og så lenge en finner bedre løsninger og kan klare seg uten sobril er det selvsagt det beste. I mitt tilfelle var/er det desverre ikke et valg. Det er nødvendig fremdeles. Og det er det for enkelte andre. Så mitt håp er at behandlere ikke dømmer alle, men gjør gode individuelle vurderinger og lytter til pasienten/observer over tid. 

Om mennesker misbruker så skal de bli behandlet med respekt også. 

Så ble veldig langt dette. Og gjentar sikkert en del. Jeg mener at din dose ikke er enorm høy så lenge du ikke har bivirkninger, mye døsighet, har tilgang til følelser og ikke er kognitivt svekket av det. Du har jo til og med dager uten!det er jo kjempe bra. Håper selvfølgelig helsen din gjør at du en gang ikke trenger sobril. 

Maksdosen er 100mg i felleskatalogen. Du er ikke over den. 

Men nok en gang anbefaler ingen slike medisiner med mindre det er helt nødvendig. Og så lite som nødvendig kortest mulig. For mange har fysiologi og sinn som kan få bivirkninger og har misbruk risiko.

Hilsen en med høy toleranse på de fleste medisiner (står ikke på andre medisiner nå altså)pga slik er min fysiologi.

[AnonymBruker]

Det er mye. Men hvis fastlege mener det er forsvarlig så.

Anonymkode: 795fc...707

[AnonymBruker]

Dere begge har et omstendig forklaringsbehov virker det som, men det er av en grunn man ikke bør gå på Sobril for lenge på grunn av sin beroligende effekt. Den grunnen finner dere tidsnok ut av.

Helsevesenet har mye rart, man skulle tro dere visste bedre. 

Anonymkode: be72f...012

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (9 timer siden):

Jeg orket ikke å lese alt, men om du har sykepleierbakgrunn burde du vite at Imovane og Sobril begge kan forsterke fatigue. Sistnevnte kan også utløse visse typer depresjon.

Så må du da velge piller eller behandling på DPS, det er ganske vanlig for den problematikken du skisserer.

Kan det forsterke fatigue? Går det over om man slutter da?

trodde sobril roa overaktivt stress systemet som ofte er det som utløser fatigue

Anonymkode: 2341d...895

[AnonymBruker]

For å si det slik, jeg synes jeg har ett stort forbruk. Bruker 48 15mg sobril på 3 mnd.

Anonymkode: 70b9e...33b

[kupton]

Slik jeg ser det, er det ikke påpekningen av høyt benzo-bruk som er problemet her. Det er faglig godt begrunnet.

Problemet er måten behandler har møtt deg på. Jeg synes ikke du er hårsår som reagerer på dette. Ingen pasienter skal møtes slik.

[frosken]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette ble et langt innlegg!🙈😅

Jeg vet det er avhengighetsskapende og at effekten blir dårligere over tid, så det er ikke det jeg vil snakke om her.

Jeg har brukt dette i ca 2,5-3 år nå, uten å øke dosen, og regner med det er mye placeboeffekt, men det funker for meg. Jeg kan gå dager uten også. Jeg har bla cptsd, adhd, angst, fatigue, samt noe somatisk. Jeg er nå ufør, har vært det i ca 3 år, er utdannet sykepleier med videreutdanning. Dette som bakgrunnsinfo.

Jeg har hatt min første time på dps tidligere i uken, etter å hatt et opphold/pause derfra i ca 3 år. Jeg skal ha stabiliseringsbehandling da jeg den siste tiden har slitt mer og mer med mørke tanker, tanker om å skade meg ol. Sist gikk jeg ukentlig i nesten 4 år, for cptsd.

Det er, naturlig nok, en ny behandler, dvs ny for meg, men er "gammel i gamet". Den første timen handlet jo om meg generelt, hva som skjer i livet mitt, hvordan jeg har det, og om hvilke medisiner jeg bruker. Jeg sa hvilke jeg bruker, og mengde, deriblant sobrilen. Når jeg sa jeg brukte opp til 3-4 om dagen reagerte hun og utbrøt "Det er en enormt forbruk!" Jeg sa ikke så mye, jeg vet liksom "alt" ved sobril, bruk, effekt osv, men det er som det er. 

Jeg bruker også imovane, det har jeg gjort i 16 år, selvsagt er det mest placebo der også, men går jeg uten så får jeg elendige netter, og dermed dårligere dager. Jeg sliter allerede mye med søvnen, har alltid gjort det. Jeg sover maks 2 timer av gangen, og slik er det natten gjennom. Tar jeg ikke imovane, så sovner jeg ikke i det hele tatt og kan gå våken i flere døgn. Fastlegen sier ingenting på at jeg bruker dem, det er viktigere at jeg sover noe, enn ingenting. Da jeg ellers har endel plager grunnet diagnosene mine, og får jeg ingen søvn er det helt krise. Jeg har hatt krampeanfall etter en kombinasjon av lite/ingen søvn noen dager, lite/ingen mat og psykisk stress, så det har/kan ha endel konsekvenser om jeg ikke får sove/spise/slappet av i kroppen. Jeg har også pådratt meg brudd (3stk) i ryggen fordi krampene var så voldsomme. Uansett, nå snakker jeg meg bort, jeg bare føler jeg må forklare ordentlig🙈. Behandler lo når hun hørte hvor lenge jeg hadde gått på imovane, og sa at jeg sikkert visste det, men at jeg neppe hadde noen reell effekt av imovane. Jeg sa at jeg visste det, og at det nok var mest psykisk, men der også, det er som det er. Jeg følte meg så utrolig liten og dum..

Jeg har prøvd å ta opp ting med fastlegen før, bla søvn, angst osv, men jeg har aldri fått noe mer hjelp, har følt meg mer og mer avvist der, slik at jeg ikke tar kontakt med legen før mannen nærmest tvinger meg. Jeg har hatt flere uheldige møter med leger, og jeg har derfor liten tillit til dem. (Hilsen sykepleieren🙈) Dette kunne jeg snakke med forrige behandler om, jeg følte at hun lyttet til hva jeg sa, hun anerkjente hva jeg sa og hva jeg følte, hun sa og viste at hun forsto, hun snakket normalt med meg om det, og jeg fikk etterhvert tillit til henne, men det tok tid. Når jeg fortalte om div møter jeg har hatt med helsevesenet oppigjennom var hun enig i at jeg ikke var blitt møtt på riktig måte, det var utrolig godt å høre! Det er så viktig å føle på bekreftelse når noe føles viktig for en. Endelig en jeg klarte å slappe av med. Nå har de fleste møtene jeg har hatt med helsevesenet handlet om somatisk sykdom, men jeg har ikke blitt trodd og konklusjonen var ofte at det var psykisk. Som magesmertene, de sa det var psykisk, og trodde ikke på at det var reelle smerter. Det viste seg at jeg hadde ulcerøs kolitt med kraftige betennelser. Disse smertene begynte når jeg var 14-15 år, jeg var 35 år før jeg fikk diagnosen, i alle årene før det ble jeg avvist og at det var psykisk. Jeg var gravid, men følte at noe ikke stemte, samt at det var vondt. De avviste meg og sa det var psykisk, det viste seg å være graviditet utenfor livmoren, 2 ganger. Siste gangen var det gått så langt at det hadde sprukket, og det var sivet væske ut i buken min. Osv.

Jeg har gitt opp helsevesenet, men jeg ba legen om å sende en henvisning til dps da jeg følte at jeg ikke klarer alt selv lengre, og jeg var altså på første time nå i uken. 

Skal komme til poenget nå, oppsummert🙈 Psykologen hadde som sagt noen meninger om medisinene jeg bruker. Hun ler av imovanen jeg har brukt så lenge, ler liksom litt hjertelig av meg slik at jeg føler meg liten og dum. Og hun reagerte ganske kraftig på at jeg bruker opp til 3-4 sobril (25mg) på en dag. Jeg bruker det flere dager i uken, men ikke hver dag, kanskje 3-4 dager i uken i snitt. Men er det et enormt forbruk? 

Så det som er greien er at hun har sendt mld til fastlegen og sagt hva jeg har svart ang mengde og hyppighet, og spurt hva som faktisk er reelt, at hun tror jeg bruker mer enn jeg har sagt. Jeg sliter endel med det, jeg føler at hun, tydeligvis, ikke har tillit til meg, og etter opplevelsen jeg satt igjen med etter timen i tillegg til denne mld hun sendte, så har jeg ingen tillit til henne. Hun kunne sagt at hun kom til å spørre legen i det minste? Er jeg unødvendig hårsår her?🙈 Kunne hun ikke snakket med meg om hun tvilte på det jeg sa, feks ved neste time? Hun vet at jeg har problemer med tillit, og at jeg trenger litt tid på å åpne meg, kunne hun ikke gitt meg den tiden? 

Jeg føler meg ikke som en sykepleier lengre, jeg tviler sånn på meg selv, ikke bare pga denne opplevelsen, men jeg føler meg mest som en rusmisbruker. Og jeg har bare lyst til å avslutte dps.

Om noen faktisk har giddet å lese dette veldig lange innlegget og har noen innspill, blir jeg glad!🙏 Det var ikke meningen at det skulle bli så langt som dette, men jeg roter meg bort i forklaringer jeg føler jeg bør ha med😅

Anonymkode: 1f2d7...beb

Jeg synes du har blitt møtt på en ugrei måte. Både når det gjelder latterliggjøringen og mistenkeliggjøringen. Jeg mener imidlertid at det er riktig av henne å ta diskutere sobril-bruken din med deg, men uten å mistenkeliggjøre deg  - og hun kunne ha ventet i det minste til neste time før hun slo på stortromma. 

[Glitter]

Det er høy dose ja. Jeg brukte den mengden sobril da jeg prøvde å håndtere abstinenser på egenhånd. Så ble jeg innlagt og da omgjorde de den dosen sobril til 40 mg vival. På grunn av sterke abstinenser..Å bruke den dosen over lang tid er jo ikke heldig. 

Men jeg skjønner det ikke var en god opplevelse og at du mister lysten til å dra tilbake. Hun burde gått fram på en annen måte. 

[Trinity80]

Jeg er også skeptisk til din virkelighet Ts. Dette er slik du fremlegger timen din hos behandler, og din opplevelse av den.

Hva som er fakta der og hva som er følelser er litt vanskelig å skille fra hverandre for meg. Det vil si hva som kan være overdreven skildring.

Du har fått flere gode svar på ene spørsmålet ditt: Ja dosen din er for høy og kan skape problemer for deg. Benzo er ingen god medikament ved behandling av varighet, av mange grunner. Det finnes i tillegg mange bedre alternativer med mye bedre effekt - også langsiktig.

Å dele opp problematikken i mindre deler kan ofte hjelpe, det samme gjør presis språkbruk  og unngåelse av for mye avsporinger.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

For å si det slik, jeg synes jeg har ett stort forbruk. Bruker 48 15mg sobril på 3 mnd.

Anonymkode: 70b9e...33b

Det er vel ikke SÅ høyt?

Anonymkode: 795fc...707