Å se alt i sammenheng med diagnose.

[Kashmir-]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Nei så lenge jeg ikke ruser meg så er jeg blant de stille og rolige. Før var jeg også blant de som ikke ba om hjelp uansett hva. Men akkurat det har jeg lært etter snart 8 år med sykdom og psykiatri. Samt at jeg er god på å formidle hva jeg sliter med og hva jeg evt ønsker. Forutsatt at jeg holder meg unna rus. 

Noen klarer jo ikke dra til fastlegen engang for å fortelle at de har det vondt. Og de skjuler det kanskje godt for venner og familie også, men egentlig lider de stort. Så forsøker de tilslutt å ta sitt eget liv også står alle der som et spørsmålstegn. Gjelder jo mest menn dette da kvinner er flinkere til å åpne seg opp til en god venn. 

Det er bare fryktelig vanskelig å følge disse opp. Kanskje hvert tredje år skulle man fått tilsendt en spørreundersøkelse på helsenorge.no som gikk på psykisk starus presens. Og at dersom noen scorte over et visst tall så ville de automatisk få en telefonsamtale fra "forebygging av psykisk uhelse" som kunne tilbudt en prat og anbefalt personen om å oppsøke hjelp og evt sende bekymring til fastlegen til personen. Det hadde nok kostet enorme summer, men det kunne kanskje reddet liv? 

Syns du kom med en god idé i siste avsnitt! 

[Glitter]

Kashmir skrev (2 minutter siden):

Syns du kom med en god idé i siste avsnitt! 

Takk. Jeg mener, vi har jo program for både brystkreft og livmorhalskreft. Hvorfor kan vi ikke ha det for å forebygge lidelse og selvmord? 

Regjeringen har denne nullvisjonen om selvmord. Men såvidt meg bekjent at de ikke gjort et eneste tiltak for å oppnå dette. Tvert imot. 

Kanskje jeg skal maile helseministeren. 😅

Endret 25. mars av Glitter

[Kashmir-]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Takk. Jeg mener, vi har jo program for både brystkreft og livmorhalskreft. Hvorfor kan vi ikke ha det for å forebygge lidelse og selvmord? 

Regjeringen har denne nullvisjonen om selvmord. Men såvidt meg bekjent at de ikke gjort et eneste tiltak for å oppnå dette. Tvert imot. 

Kanskje jeg skal maile helseministeren. 😅

Du har jo faktisk helt rett da! 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Takk. Jeg mener, vi har jo program for både brystkreft og livmorhalskreft. Hvorfor kan vi ikke ha det for å forebygge lidelse og selvmord? 

Regjeringen har denne nullvisjonen om selvmord. Men såvidt meg bekjent at de ikke gjort et eneste tiltak for å oppnå dette. Tvert imot. 

Kanskje jeg skal maile helseministeren. 😅

Nullvisjonen for selvmord er like urealistisk som nullvisjon for død hos kreftpasienter. Psykisk lidelse innebærer sykdom så alvorlig at noen ikke blir friske og noen dør. Vi skal likevel jobbe for å forebygge selvmord 

Anonymkode: 69e44...d69

[frosken]

Glitter skrev (12 minutter siden):

Takk. Jeg mener, vi har jo program for både brystkreft og livmorhalskreft. Hvorfor kan vi ikke ha det for å forebygge lidelse og selvmord? 

Regjeringen har denne nullvisjonen om selvmord. Men såvidt meg bekjent at de ikke gjort et eneste tiltak for å oppnå dette. Tvert imot. 

Kanskje jeg skal maile helseministeren. 😅

Hva mener du med at det ikke er gjort tiltak? Det brukes jo enorme summer på psykisk helsevern i Norge både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. 

Jeg har ingen tro på screeningundersøkelser på dette feltet, men opplysningsarbeid som gjør at folk oppsøker helsevesenet ved behov, mener jeg er viktig.

Endret 25. mars av frosken

[Kashmir-]

frosken skrev (3 minutter siden):

Hva mener du med at det ikke er gjort tiltak? Det brukes jo enorme summer på psykisk helsevern i Norge både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. 

Jeg har ingen tro på screeningundersøkelser på dette feltet, men opplysningsarbeid som gjør at folk oppsøker helsevesenet ved behov, mener jeg er viktig.

Hvorfor har du ikke tro på screeningsundersøkelser på dette feltet? 

[Gjest Krøll47]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Takk. Jeg mener, vi har jo program for både brystkreft og livmorhalskreft. Hvorfor kan vi ikke ha det for å forebygge lidelse og selvmord? 

Regjeringen har denne nullvisjonen om selvmord. Men såvidt meg bekjent at de ikke gjort et eneste tiltak for å oppnå dette. Tvert imot. 

Kanskje jeg skal maile helseministeren. 😅

 

Kashmir skrev (15 minutter siden):

Du har jo faktisk helt rett da! 

Jeg er ganske uenig i at det ikke gjøres tiltak som skal forhindre selvmord men vi bør fortsette å forske på nye muligheter. 

I det minste i skolen er det klare satsinger innenfor området Folkehelse og Livsmestring, for å nevne noe. Det finnes systemer for å fange opp ungdom som sliter, de fleste bør ha et tilbud om helsesykepleier. 

For den generelle befolkningen så ser vi jo at det er kampanjer, f.eks. som skal adressere menn og oppfordre dem til å være åpne om psykiske helseplager. 

En slags regelmessig "EU-kontroll" på psykisk helse, slik man mottar oppfordring om å ta celleprøver i livmorhalsprpgrammet osv., i form av en slags avklaringssamtale med lege da i dette tilfellet, for å kartlegge psykisk helsesituasjon? Det blir veldig ressurskrevende. Eller hva tenkte dere? 

For å forhindre selvmord kan man ruste opp psykiatrien innenfor området rus. Veldig mange dør av overdose på f.eks. reseptbelagte smertemidler. Det kunne vi blant annet lese i artikkelen om sykepleieren i Nord Norge som står rrem som medisinavhengig (i går?) 

Jeg tror ikke på en nullvisjon innen selvmord. Ikke det at det ikke hadde vært fint, men en andel av de selvmordene som begås kunne ikke unngås med fremmedinnvirkning. 

 

Endret 25. mars av Krøll47

[Glitter]

frosken skrev (5 minutter siden):

Hva mener du med at det ikke er gjort tiltak? Det brukes jo enorme summer på psykisk helsevern i Norge både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. 

Jeg har ingen tro på screeningundersøkelser på dette feltet, men opplysningsarbeid som gjør at folk oppsøker helsevesenet ved behov, mener jeg er viktig.

Jeg mener det med at det er så mye som legges ned rundt omkring, at psykiatrien er så presset at de må avvise mennesker som er syke.

[Kashmir-]

Krøll47 skrev (Akkurat nå):

 

Jeg er ganske uenig i at det ikke gjøres tiltak som skal forhindre selvmord men vi bør fortsette å forske på nye muligheter. 

I det minste i skolen er det klare satsinger innenfor området Helse og Livsmestring, det finnes systemer for å fange opp ungdom som sliter, de fleste bør ha et tilbud om helsesykepleier. 

For den generelle befolkningen så ser vi jo at det er kampanjer, f.eks. som skal adressere menn og oppfordre dem til å være åpne om psykiske helseplager. 

En slags regelmessig "EU-kontroll" på psykisk helse, slik man mottar oppfordring om å ta celleprøver i livmorhalsprpgrammet osv., i form av en slags avklaringssamtale med lege da i dette tilfellet, for å kartlegge psykisk helsesituasjon? Det blir veldig ressurskrevende. Eller hva tenkte dere? 

For å forhindre selvmord kan man ruste opp psykiatrien innenfor området rus. Veldig mange dør av overdose på f.eks. reseptbelagte smertemidler. Det kunne vi blant annet lese i artikkelen om sykepleieren i Nord Norge som står rrem som medisinavhengig (i går?) 

Jeg tror ikke på en nullvisjon innen selvmord. Ikke det at det ikke hadde vært fint, men en andel av de selvmordene som begås kunne ikke unngås med fremmedinnvirkning. 

 

Jeg syns det er verdt ressursene. Angående 4.avsnitt. Jeg syns Glitter hadde en god ide der. Skal vi ta psykisk helse på like stort alvor som fysisk så... For hvorfor ikke. 

[Glitter]

Krøll47 skrev (2 minutter siden):

 

Jeg er ganske uenig i at det ikke gjøres tiltak som skal forhindre selvmord men vi bør fortsette å forske på nye muligheter. 

I det minste i skolen er det klare satsinger innenfor området Helse og Livsmestring, det finnes systemer for å fange opp ungdom som sliter, de fleste bør ha et tilbud om helsesykepleier. 

For den generelle befolkningen så ser vi jo at det er kampanjer, f.eks. som skal adressere menn og oppfordre dem til å være åpne om psykiske helseplager. 

En slags regelmessig "EU-kontroll" på psykisk helse, slik man mottar oppfordring om å ta celleprøver i livmorhalsprpgrammet osv., i form av en slags avklaringssamtale med lege da i dette tilfellet, for å kartlegge psykisk helsesituasjon? Det blir veldig ressurskrevende. Eller hva tenkte dere? 

For å forhindre selvmord kan man ruste opp psykiatrien innenfor området rus. Veldig mange dør av overdose på f.eks. reseptbelagte smertemidler. Det kunne vi blant annet lese i artikkelen om sykepleieren i Nord Norge som står rrem som medisinavhengig (i går?) 

Jeg tror ikke på en nullvisjon innen selvmord. Ikke det at det ikke hadde vært fint, men en andel av de selvmordene som begås kunne ikke unngås med fremmedinnvirkning. 

 

Ja det gjøres kanskje mer enn hva jeg  vet om. Men jeg tror en EU - kontroll kunne ha funket. Ikke at jeg tror det noen gang vil skje da, men. 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nullvisjonen for selvmord er like urealistisk som nullvisjon for død hos kreftpasienter. Psykisk lidelse innebærer sykdom så alvorlig at noen ikke blir friske og noen dør. Vi skal likevel jobbe for å forebygge selvmord 

Anonymkode: 69e44...d69

Ja jeg er enig i det. Det var regjeringen som snakket om nullvisjon. 

[Gjest Krøll47]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Jeg syns det er verdt ressursene. Angående 4.avsnitt. Jeg syns Glitter hadde en god ide der. Skal vi ta psykisk helse på like stort alvor som fysisk så... For hvorfor ikke. 

 

Det er en fin tanke med jeg mener det helt klart ikke er gjennomførbart. Tenker som Frosken lenger opp, at folkeopplysning og lavterskeltildbud til berørte er veien å gå. 

 

Endret 25. mars av Krøll47

[Gjest Krøll47]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Ja jeg er enig i det. Det var regjeringen som snakket om nullvisjon. 

Du har kanskje konkrete forslag til hva en kan gjøre for å bedre kunne fange opp mennesker som står i faresonen for rusavhengighet, eller om behandlingstilbud for disse og allerede berørte? For det kan jo være fint. Forslag til hva som bør endres innen akkurat det området der. 🌷 Da kan man kanskje endre noe på selvmordsstatistikken. 

[Kashmir-]

Krøll47 skrev (3 minutter siden):

 

Det er en fin tanke med jeg mener det helt klart ikke er gjennomførbart. Tenker som Frosken lenger opp, at folkeopplysning og lavterskeltildbud til berørte er veien å gå. 

 

Det hadde vel vært gjennomførbart på ett eller annet vis. Det tror jeg helt sikkert. Hvem er det som egentlig spør om den psykiske helsen?  Jeg tror faktisk mange kunne trengt helt konkrete spørsmål, for bare se her inne. Flere vet aldri om det de sliter med er alvorlig nok. De føler seg til bry osv osv. Og jeg tror nok det er mange med samme tanker. 

Folkeopplysning og åpenhet har vi hatt lenge! Nå spør jo tilmed noen om vi kanskje ikke må være så åpne om ting relatert til dette også.

Selvmordstatistikken er ubehagelig høy i Norge . Folk dreper både seg selv og andre. Mange går på svære smeller fordi de ikke "forsto" hvor grensene gikk.

Konkrete og relevante spørsmål må være mye bedre enn oppfordringer og info som oppfattes for abstrakt og usikkert for mange. 

[AnonymBruker]

Interessant dette! Jeg ser jo enkelte går igjen her, som kanskje trenger en pause fra dette stedet å som heller bør komme seg ut litt, skifte fokuset og finne på noe annet.

Jeg ser også mange spør etter medisin som om det skal fikse alt. Det må være slitsomt å ha det slik uten å komme seg ut av det.

Jeg er her periodevis, kan gå måneder mellom jeg er her. Likevel ser jeg de samme aktive brukerne gang på gang. Tror jeg må ta en pause snart igjen.

Anonymkode: 229d1...006

[Gjest Krøll47]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Det hadde vel vært gjennomførbart på ett eller annet vis. Det tror jeg helt sikkert. Hvem er det som egentlig spør om den psykiske helsen?  Jeg tror faktisk mange kunne trengt helt konkrete spørsmål, for bare se her inne. Flere vet aldri om det de sliter med er alvorlig nok. De føler seg til bry osv osv. Og jeg tror nok det er mange med samme tanker. 

Folkeopplysning og åpenhet har vi hatt lenge! Nå spør jo tilmed noen om vi kanskje ikke må være så åpne om ting relatert til dette også.

Selvmordstatistikken er ubehagelig høy i Norge . Folk dreper både seg selv og andre. Mange går på svære smeller fordi de ikke "forsto" hvor grensene gikk.

Konkrete og relevante spørsmål må være mye bedre enn oppfordringer og info som oppfattes for abstrakt og usikkert for mange. 

Det er fastlegemangel i Norge. Vi mangler allerede kompetansen og personal til de fastlegeoppgavene som finnes i dag. Derfor mener jeg det er urealistisk med screening av alle. Selv om det hadde vært ønskelig. 

Vi kan gjøre mye som enkeltmennesker også ved å stille de direkte spørsmålene til hverandre. Så kan vi oppfordre og støtte akkurat den vennen eller bekjente som har urovekkende svar til å ta kontakt med fastlegen. Og vi kan fortsette å være lyttende og støttende videre også. Samfunnet består av alle oss alle enkeltmennesker også, ikke bare de visse jobbene med klare ansvarsroller og avgrensede fagområder. Også disse rollene fylles av folk som er del av befolkningen. Ikke noen roboter som kan fikse alt de får i hende. Vi ER systemet alle sammen. Ikke de alene som sitter på Stortinger eller eksperter som utreder og behandler. 

[Kashmir-]

Krøll47 skrev (14 minutter siden):

Det er fastlegemangel i Norge. Vi mangler allerede kompetansen og personal til de fastlegeoppgavene som finnes i dag. Derfor mener jeg det er urealistisk med screening av alle. Selv om det hadde vært ønskelig. 

Vi kan gjøre mye som enkeltmennesker også ved å stille de direkte spørsmålene til hverandre. Så kan vi oppfordre og støtte akkurat den vennen eller bekjente som har urovekkende svar til å ta kontakt med fastlegen. Og vi kan fortsette å være lyttende og støttende videre også. Samfunnet består av alle oss alle enkeltmennesker også, ikke bare de visse jobbene med klare ansvarsroller og avgrensede fagområder. Også disse rollene fylles av folk som er del av befolkningen. Ikke noen roboter som kan fikse alt de får i hende. Vi ER systemet alle sammen. Ikke de alene som sitter på Stortinger eller eksperter som utreder og behandler. 

Vi kan gjøre mye som enkeltmennesker ja. Det er jeg helt enig i, og skrev om det samme tidligere i tråden ( tror det var denne ihvertfall )

Men nå er det bare sånn at de fleste har nok med sitt. De orker jo knapt å forholde seg til, og ha omgang med større familie, og så er det det med å stille andre private spørsmål eller "bry seg" ( og det liker ikke folk ) Så da blir det nær familie igjen, og da komner det med å ikke ville bekynre noen. Alt dette er jo faktisk noe som blir ytret gang på gang altfor ofte.

Og du har slike som meg som opplever at folk er latterlig dårlige på å lytte til andre. Jeg bebreider ingen for det, for memnesker er ofte sånn. Si mer enn ti setninger, og de legger kun merke til det ene ordet eller ytringen de hang seg opp i. Resten farer dem ti hus forbi, og det er faktisk helt vanlig. Og når det er sånn, så har jeg ( dessverre?) heller ikke stor tillit til folks forstand og vurderinger alltid. Av alle jeg kjenner er det to, tre personer jeg vet ville fått med seg relevante ting.

Og jeg er ikke et enestående menneske, så jeg er langt fra alene om dette. 

Så ja. En screening ville vært ønskelig. Og viktig som bare det. Tror jeg 🙂

Endret 25. mars av Kashmir

[Glitter]

Krøll47 skrev (56 minutter siden):

Du har kanskje konkrete forslag til hva en kan gjøre for å bedre kunne fange opp mennesker som står i faresonen for rusavhengighet, eller om behandlingstilbud for disse og allerede berørte? For det kan jo være fint. Forslag til hva som bør endres innen akkurat det området der. 🌷 Da kan man kanskje endre noe på selvmordsstatistikken. 

Men hvorfor vil en slik screening være mer ressurskrevende enn feks livmorhalskreft-programmet? Hvor mange dør i året av livmorhalskreft vs selvmord? 

De har jo livsmestring i skolen nå, men lærer de noe om at livet kan bli så vondt at de kan ønske å dø? Og hva de da bør gjøre? Kan man lære de konseptet kriseplan? Feks fra videregående skole. Hvor de lærer om symptomer på depresjon og selvmordstanker også lager de en kriseplan. Kanskje sitter det da en eller to i en klasse som har tanker om selvmord, og som da finner ut at de skal si det høyt til noen. Enten lærer, helsesøster eller at de tørr å gå til legen sin. Fordi at å jobbe med en kriseplan og se svart på hvitt at det er tiltak de kan gjøre. 

En annen ting er at istedenfor at det kun er reklamer om psykisk helse og andre temaer på helligdager, så er det faste innslag i reklametiden og på sosiale plattformer for å opplyser om at det er hjelp å få og oppfordring til å be om den hjelpen. Har de sett slike reklamer ofte nok så kan det ha blitt innprintet i hodet slik at den dagen de sitter der og sliter så har de blitt påvirket til å tenke at nå må jeg be om hjelp. 

Også er det hva vi kan gjøre for hverandre. Jeg har spurt et par venner rett ut om de har selvmordstanker. Jeg har også bare spurt om alt er okei fordi vedkommende har tatt lite kontakt en stund og svarer kort når jeg tar kontakt. Jeg hadde rett i min antakelse om at ikke alt var på topp, men det var ikke noe alvorlig. Bare livet. 

Vet ikke jeg, men dette er hva jeg kommer på. 

Endret 25. mars av Glitter

[Martine]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Men hvorfor vil en slik screening være mer ressurskrevende enn feks livmorhalskreft-programmet? Hvor mange dør i året av livmorhalskreft vs selvmord? 

Hvordan tenker du at en slik screening kan gjennomføres uten at det går ut over personvernhensynet som står veldig sterk i Norge? 

[Gjest Krøll47]

Kashmir skrev (53 minutter siden):

Vi kan gjøre mye som enkeltmennesker ja. Det er jeg helt enig i, og skrev om det samme tidligere i tråden ( tror det var denne ihvertfall )

Men nå er det bare sånn at de fleste har nok med sitt. De orker jo knapt å forholde seg til, og ha omgang med større familie, og så er det det med å stille andre private spørsmål eller "bry seg" ( og det liker ikke folk ) Så da blir det nær familie igjen, og da komner det med å ikke ville bekynre noen. Alt dette er jo faktisk noe som blir ytret gang på gang altfor ofte.

Og du har slike som meg som opplever at folk er latterlig dårlige på å lytte til andre. Jeg bebreider ingen for det, for memnesker er ofte sånn. Si mer enn ti setninger, og de legger kun merke til det ene ordet eller ytringen de hang seg opp i. Resten farer dem ti hus forbi, og det er faktisk helt vanlig. Og når det er sånn, så har jeg ( dessverre?) heller ikke stor tillit til folks forstand og vurderinger alltid. Av alle jeg kjenner er det to, tre personer jeg vet ville fått med seg relevante ting.

Og jeg er ikke et enestående menneske, så jeg er langt fra alene om dette. 

Så ja. En screening ville vært ønskelig. Og viktig som bare det. Tror jeg 🙂

Du har nok rett til at ikke alle kan passe på alle andre alltid, men hvis vi er bevisste rundt et ansvar om å være deltagende og ta vare på hverandre i samfunnet, så blir det sånn at en gang støtter jeg deg. En annen gang støtter du meg. 

En screening hadde vært ønskelig i en ideell verden, men ikke gjennomførbart nå, med mindre noen har en idé om hvordan gjøre det på en enkel standardisert og kostnadseffektiv måte 😉 Og hvordan skulle en slik screening sett ut for at den skulle være effektiv? 

Glitter skrev (27 minutter siden):

Men hvorfor vil en slik screening være mer ressurskrevende enn feks livmorhalskreft-programmet? Hvor mange dør i året av livmorhalskreft vs selvmord? 

De har jo livsmestring i skolen nå, men lærer de noe om at livet kan bli så vondt at de kan ønske å dø? Og hva de da bør gjøre? Kan man lære de konseptet kriseplan? Feks fra videregående skole. Hvor de lærer om symptomer på depresjon og selvmordstanker også lager de en kriseplan. Kanskje sitter det da en eller to i en klasse som har tanker om selvmord, og som da finner ut at de skal si det høyt til noen. Enten lærer, helsesøster eller at de tørr å gå til legen sin. Fordi at å jobbe med en kriseplan og se svart på hvitt at det er tiltak de kan gjøre. 

En annen ting er at istedenfor at det kun er reklamer om psykisk helse og andre temaer på helligdager, så er det faste innslag i reklametiden og på sosiale plattformer for å opplyser om at det er hjelp å få og oppfordring til å be om den hjelpen. Har de sett slike reklamer ofte nok så kan det ha blitt innprintet i hodet slik at den dagen de sitter der og sliter så har de blitt påvirket til å tenke at nå må jeg be om hjelp. 

Også er det hva vi kan gjøre for hverandre. Jeg har spurt et par venner rett ut om de har selvmordstanker. Jeg har også bare spurt om alt er okei fordi vedkommende har tatt lite kontakt en stund og svarer kort når jeg tar kontakt. Jeg hadde rett i min antakelse om at ikke alt var på topp, men det var ikke noe alvorlig. Bare livet. 

Vet ikke jeg, men dette er hva jeg kommer på. 

Jeg tenker at kjennskap til psykisk kriseplan/handlingsplan og slikt er noe som er for psykisk syke med diagnose der tilstanden tilsier at en slik plan er nødvendig. Storsamfunnet er ikke en psykiatrisk institusjon. Heldigvis er ikke folk flest alvorlig psykisk syke, selv om veldig mange gjennomgår en depresjon og opplever livskrise ila tiden sin her på jorda. 

En screening for psykisk helse er annerledes enn livmorhalsprpgrammet fordi vi ikke kan gjennomføre undersøkelsen ved hjelp av en enkel vevsprøve som tar et minutt og hvor av man for det meste får klare resultater som svar. Det betyr ikke at psykisk helse er mindre viktig. Men det er mye mer komplekst. 

Endret 25. mars av Krøll47