Forbigående stressrelaterte paranoide tanker

[Sokk]

Jeg har merket meg at forbigående stressrelaterte paranoide tanker er et symptom på borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-V og jeg kjenner meg veldig igjen i dette symptomet. 

Jeg lurer på om det er spesifikt for borderline og om jeg bør be om en ny utredning/vurdering. Er nå under utredning for mulig bipolar (jeg tenker kanskje depresjonene mine kan være på et slags bipolart spektrum, men usikker på om det er noe mer enn det)

Tankene kan være flyktige, eller de kan ledsages av betydelig angst, selv om jeg forstår at de ikke er så sannsynlige, så leder de til en voldsom aktivering og angst. 

Mange er dessverre relatert til behandler på DPS, noe som gjør det nesten umulig å ta opp, fordi jeg praktisk talt dør av skam. Jeg har bl.a. trodd at behandler drifter DOL (jeg skrev et innlegg om DOL paranoia på et tidspunkt), eller sender meldinger til meg via andre internettforum, at det hele er en stor konspirasjon hvor de overvåker meg og skal lure meg i en felle og at de venter utenfor kinosalen og skal hente meg. Det er flaut fordi det ikke bare er urealistisk, men også impliserer at jeg er veldig viktig og spennende (siden det brukes så mye ressurser på denne konspirasjonen). Dette er alltid forbigående, og varer fra et par minutter til et par dager, men da ikke med fullt fokus hele tiden, men at de kommer og går over et par dager. 

I tillegg har jeg noen tanker rundt mine nærmeste som i utgangspunktet ikke er helt urealistiske, men som noen ganger vokser seg veldig store og tar altfor mye oppmerksomhet og genererer mye angst og hvor jeg lager et slags katastrofe- og marerittscenario i hodet, og hvor jeg nok tipper over i det urealistiske (og i hvert fall et uhensiktsmessig fokus og en ekstrem aktivering/angst knyttet til det). Dette kan vare lenger. 

Jeg kan også få følelsen av at menneskene rundt meg (på offentlige steder) «vet» ting, at de liksom kan se det på meg (uten at jeg noen gang har trodd at noen kan lese tanker!) og da blir jeg veldig stresset og føler meg veldig sårbar og har lyst til å gjemme meg. 

Jeg sliter også en del med ansiktsgjenkjenning og da kan jeg bli litt usikker på om jeg kjenner igjen noen eller ikke. Behandlerne på dps har det med å dukke opp på rare steder (jeg er usikker på om jeg kjenner dem igjen eller om det er en fremmed, men jeg klarer liksom ikke riste det av meg, så jeg oppfører meg rart som om de er der). Jeg kan også få forbigående angst for at mitt barn ikke er mitt barn. Det tror jeg egentlig ikke er reell usikkerhet, bare en slags tvangspreget angst. Det skal sies at jeg har mye tvangstanker (jeg går på en bro og plutselig sier tankene mine ganske overraskende «hopp», enkeltord går på repeat og forstyrrer tankene mine, jeg får litt obsessions og tidvis religiøse OCD-symptomer, at jeg vil bli straffet av Gud hvis jeg ikke gjør x og y riktig, noe jeg oppfatter som usannsynlig, men det hjelper ikke). 

Jeg lurer egentlig på om dette høres ut som mulig borderline, evt bipolar eller ocd eller annet. Jeg er også periodevis impulsiv på flere områder (uten at det er full blown hypoman periode samtidig) og nå f.eks. er jeg totalt ubekymret for konsekvenser og poster dette uten å bruke anonym (også fordi jeg jo tror jeg ikke er ordentlig anonym uansett). Føler også jeg mangler empati nå, noe jeg har masse av til vanlig (i den grad det er mulig å bedømme det hos seg selv). Bryr meg om veldig lite akkurat nå, utenom å søke umiddelbar tilfredsstillelse av behov og tenke veldig kortsiktig, noe jeg også tror kan være et symptom på borderline. 

Vet ikke om noen har giddet å lese. Men altså, er dette typisk borderline/eupf?

[AnonymBruker]

Sokk skrev (3 minutter siden):

Jeg har merket meg at forbigående stressrelaterte paranoide tanker er et symptom på borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-V og jeg kjenner meg veldig igjen i dette symptomet. 

Jeg lurer på om det er spesifikt for borderline og om jeg bør be om en ny utredning/vurdering. Er nå under utredning for mulig bipolar (jeg tenker kanskje depresjonene mine kan være på et slags bipolart spektrum, men usikker på om det er noe mer enn det)

Tankene kan være flyktige, eller de kan ledsages av betydelig angst, selv om jeg forstår at de ikke er så sannsynlige, så leder de til en voldsom aktivering og angst. 

Mange er dessverre relatert til behandler på DPS, noe som gjør det nesten umulig å ta opp, fordi jeg praktisk talt dør av skam. Jeg har bl.a. trodd at behandler drifter DOL (jeg skrev et innlegg om DOL paranoia på et tidspunkt), eller sender meldinger til meg via andre internettforum, at det hele er en stor konspirasjon hvor de overvåker meg og skal lure meg i en felle og at de venter utenfor kinosalen og skal hente meg. Det er flaut fordi det ikke bare er urealistisk, men også impliserer at jeg er veldig viktig og spennende (siden det brukes så mye ressurser på denne konspirasjonen). Dette er alltid forbigående, og varer fra et par minutter til et par dager, men da ikke med fullt fokus hele tiden, men at de kommer og går over et par dager. 

I tillegg har jeg noen tanker rundt mine nærmeste som i utgangspunktet ikke er helt urealistiske, men som noen ganger vokser seg veldig store og tar altfor mye oppmerksomhet og genererer mye angst og hvor jeg lager et slags katastrofe- og marerittscenario i hodet, og hvor jeg nok tipper over i det urealistiske (og i hvert fall et uhensiktsmessig fokus og en ekstrem aktivering/angst knyttet til det). Dette kan vare lenger. 

Jeg kan også få følelsen av at menneskene rundt meg (på offentlige steder) «vet» ting, at de liksom kan se det på meg (uten at jeg noen gang har trodd at noen kan lese tanker!) og da blir jeg veldig stresset og føler meg veldig sårbar og har lyst til å gjemme meg. 

Jeg sliter også en del med ansiktsgjenkjenning og da kan jeg bli litt usikker på om jeg kjenner igjen noen eller ikke. Behandlerne på dps har det med å dukke opp på rare steder (jeg er usikker på om jeg kjenner dem igjen eller om det er en fremmed, men jeg klarer liksom ikke riste det av meg, så jeg oppfører meg rart som om de er der). Jeg kan også få forbigående angst for at mitt barn ikke er mitt barn. Det tror jeg egentlig ikke er reell usikkerhet, bare en slags tvangspreget angst. Det skal sies at jeg har mye tvangstanker (jeg går på en bro og plutselig sier tankene mine ganske overraskende «hopp», enkeltord går på repeat og forstyrrer tankene mine, jeg får litt obsessions og tidvis religiøse OCD-symptomer, at jeg vil bli straffet av Gud hvis jeg ikke gjør x og y riktig, noe jeg oppfatter som usannsynlig, men det hjelper ikke). 

Jeg lurer egentlig på om dette høres ut som mulig borderline, evt bipolar eller ocd eller annet. Jeg er også periodevis impulsiv på flere områder (uten at det er full blown hypoman periode samtidig) og nå f.eks. er jeg totalt ubekymret for konsekvenser og poster dette uten å bruke anonym (også fordi jeg jo tror jeg ikke er ordentlig anonym uansett). Føler også jeg mangler empati nå, noe jeg har masse av til vanlig (i den grad det er mulig å bedømme det hos seg selv). Bryr meg om veldig lite akkurat nå, utenom å søke umiddelbar tilfredsstillelse av behov og tenke veldig kortsiktig, noe jeg også tror kan være et symptom på borderline. 

Vet ikke om noen har giddet å lese. Men altså, er dette typisk borderline/eupf?

Det er riktig at det er typisk ved eupf eller hos noen med eupf. Særlig det at du betegner det som kortvarig og forbigående. Jeg har imidlertid bipolar og kan i perioder være veldig paranoid. Har drøftet det med behandler mange ganger, jeg hater denne siden ved meg selv. Mine paranoide tanker er ikke like fokuset på meg selv som dine, de handler ofte om avvisning og at folk ler av meg og ikke liker meg men later som mm. Mine faser varer i uker og henger nok sammen med pågående depresjoner som jeg merker mer og mindre til siden jeg tar mer enn nok medisiner mot depresjon. Jeg behandler min paranoia med ap ved behov, da den er angstpreget og ap knerter alt ganske kjapt i høy nok dose. Min behandler mener bestemt at dette paranoide fasiske hos meg ikke er eupf men bipolart. Snakk åpent med behandler om tankene dine, du behøver ikke nevne de konkrete eksemplene som inviterer behandler. Det hjelper på paranoia å snakke om det, må være ille å holde det inne. Jeg har forresten perioder med psykotiske symptom i min sykdom og paranoiaen kjennes innimellom ut som et slektskap med psykose selv om det som regel ikke utvikler seg til mer enn pinlig og angstpreget paranoia parret med depresjon. I lange faser og mesteparten av tiden er jeg helt fin uten sånne tendenser

Anonymkode: 745ef...b2e

[Sokk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er riktig at det er typisk ved eupf eller hos noen med eupf. Særlig det at du betegner det som kortvarig og forbigående. Jeg har imidlertid bipolar og kan i perioder være veldig paranoid. Har drøftet det med behandler mange ganger, jeg hater denne siden ved meg selv. Mine paranoide tanker er ikke like fokuset på meg selv som dine, de handler ofte om avvisning og at folk ler av meg og ikke liker meg men later som mm. Mine faser varer i uker og henger nok sammen med pågående depresjoner som jeg merker mer og mindre til siden jeg tar mer enn nok medisiner mot depresjon. Jeg behandler min paranoia med ap ved behov, da den er angstpreget og ap knerter alt ganske kjapt i høy nok dose. Min behandler mener bestemt at dette paranoide fasiske hos meg ikke er eupf men bipolart. Snakk åpent med behandler om tankene dine, du behøver ikke nevne de konkrete eksemplene som inviterer behandler. Det hjelper på paranoia å snakke om det, må være ille å holde det inne. Jeg har forresten perioder med psykotiske symptom i min sykdom og paranoiaen kjennes innimellom ut som et slektskap med psykose selv om det som regel ikke utvikler seg til mer enn pinlig og angstpreget paranoia parret med depresjon. I lange faser og mesteparten av tiden er jeg helt fin uten sånne tendenser

Anonymkode: 745ef...b2e

Pinlig og angstpreget paranoia er en god beskrivelse! Det er ofte depressive symptomer tilstede samtidig, eller bare en veldig høy stressaktivering.
Jeg har helt ærlig vært livredd for å ta opp eller si noe som peker i retning av psykose, er så redd for å bli feiltolket og at de slutter å tro på ting jeg forteller. Min gamle behandler mente jeg slet med realitetstesting i perioder og jeg syntes det var et så skummelt tema at jeg aldri turte å spørre hva det konkret ble referert til. 
Realitetstestingen er stort sett nokså inntakt, fornuften sier at det er usannsynlig mens kroppen og angsten sier at det er helt reelt. Jeg skjønner at det meste vil høres rart ut for utenforstående og jeg ville aldri i livet funnet på å insistere på noe som helst i møte med en psykiater. Så vi er ikke på nivå med vrangforestillinger. Forbigående paranoia er riktig beskrivelse. 

[AnonymBruker]

Har du dette mer elle mindre «hele tiden» kan det være eupf tenker jeg. Om det er utelukkende sammenhengende med depresjon kan det ha sammenheng med bipolar. Om det er eupf kan du likevel ha bipolar, helt vanlig komorbiditet. Snakk åpen med behandler! 

Anonymkode: 745ef...b2e

[nachnoo]

Mitt inntrykk er at det hos deg er langt oftere og mer omfattende enn det en ser som stressrelatert ved borderline. Slik du beskriver det, synes jeg du skal være helt ærlig med behandler slik at det kan vurderes om du fast bør få tilbud om en mindre dose antpsykotika.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du dette mer elle mindre «hele tiden» kan det være eupf tenker jeg.

Her tenker jeg helt annerledes. Se mitt forrige svar.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du dette mer elle mindre «hele tiden» kan det være eupf tenker jeg. Om det er utelukkende sammenhengende med depresjon kan det ha sammenheng med bipolar. Om det er eupf kan du likevel ha bipolar, helt vanlig komorbiditet. Snakk åpen med behandler! 

Anonymkode: 745ef...b2e

Paranoiaen begynte for 1,5 år siden. Også har det gått i bølger. Jeg er i 30-årene. Paranoiaen og angsten er klart verst i depressive perioder. Har hatt mye angst i perioder før, men dette er liksom et nytt nivå. 

Impulsivitet, manglende hemninger er stort sett i «oppe»-perioder. Men nå er jeg ikke spesielt høy oppe, er bare impulsiv, gir litt faen i alt og alle (tidvis nesten apatisk, bortsett fra ting som gir et umiddelbart kick) og har kort lunte. Føles litt ulikt meg. Lurer på om det kan være en bivirkning av Brintellix. 

[Sokk]

nachnoo skrev (3 minutter siden):

Mitt inntrykk er at det hos deg er langt oftere og mer omfattende enn det en ser som stressrelatert ved borderline. Slik du beskriver det, synes jeg du skal være helt ærlig med behandler slik at det kan vurderes om du fast bør få tilbud om en mindre dose antpsykotika.

Paranoiaen har i hvert fall brutt gjennom 150 mg quetiapin, men da i forbindelse med depresjon, så tankene var jo ganske skrudd sånn generelt da. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Her tenker jeg helt annerledes. Se mitt forrige svar.

Ja da er vi uenige. Paranoia og grensepsykose ved bipolar skal være klart episodisk

Anonymkode: 745ef...b2e

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Paranoia og grensepsykose ved bipolar skal være klart episodisk

Enig. Men stadig og vedvarende er ikke typisk for eupf.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (Akkurat nå):

Enig. Men stadig og vedvarende er ikke typisk for eupf.

Jo? Av og på som grunnproblem og noe som ikke kan avgrenses i episoder er borderline preg? Eller kan være borderline preg. Ikke alle med eupf har dette symptomer sårbart 

Anonymkode: 745ef...b2e

[Sokk]

Kan presisere at dette er klart mest fremtredende når jeg har stort depressivt symptomtrykk (angsten ligger klar rett under overflaten og antennes lett), men det er vanskelig å avgrense helt i perioder fordi de avløser hverandre/overlapper delvis og jeg ikke har blitt 100% vedvarende stabil på 1,5 år. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (Akkurat nå):

Kan presisere at dette er klart mest fremtredende når jeg har stort depressivt symptomtrykk (angsten ligger klar rett under overflaten og antennes lett), men det er vanskelig å avgrense helt i perioder fordi de avløser hverandre/overlapper delvis og jeg ikke har blitt 100% vedvarende stabil på 1,5 år. 

Anbefaler deg full åpenhet med terapeut. Først da kan du få hjelp for plagene 

Anonymkode: 745ef...b2e

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Anbefaler deg full åpenhet med terapeut. Først da kan du få hjelp for plagene 

Anonymkode: 745ef...b2e

Ja, det var det, da. Gå rett i fella hehe. 

[AnonymBruker]

Jeg tar foresten lavdose ap fast. Har bipolar. Ingen har mistenk andre diagnoser selv om jeg har denne paranoide/psykotiske greien gående i perioder og såpass påfallende at jeg er medisinert fast for det

Anonymkode: 745ef...b2e

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tar foresten lavdose ap fast. Har bipolar. Ingen har mistenk andre diagnoser selv om jeg har denne paranoide/psykotiske greien gående i perioder og såpass påfallende at jeg er medisinert fast for det

Anonymkode: 745ef...b2e

Hva tar du? Jeg sliter sånn med at jeg blir trøtt av quetiapin. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (5 minutter siden):

Hva tar du? Jeg sliter sånn med at jeg blir trøtt av quetiapin. 

Latuda. Tålte ikke Quetiapine i full jobb jeg heller, man blir jo arbeidsufør av medisinen 

Anonymkode: 745ef...b2e

[Sokk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Latuda. Tålte ikke Quetiapine i full jobb jeg heller, man blir jo arbeidsufør av medisinen 

Anonymkode: 745ef...b2e

😂 Jeg sa det samme. Jeg har det fint, men jeg blir arbeidsufør pga den trøttheten. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (28 minutter siden):

Enig. Men stadig og vedvarende er ikke typisk for eupf.

Eh.. jo! Det er jo nettopp slikt som er typisk for Eupf!

Anonymkode: 24601...da9

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg har merket meg at forbigående stressrelaterte paranoide tanker er et symptom på borderline personlighetsforstyrrelse i DSM-V og jeg kjenner meg veldig igjen i dette symptomet. 

Jeg lurer på om det er spesifikt for borderline og om jeg bør be om en ny utredning/vurdering. Er nå under utredning for mulig bipolar (jeg tenker kanskje depresjonene mine kan være på et slags bipolart spektrum, men usikker på om det er noe mer enn det)

Tankene kan være flyktige, eller de kan ledsages av betydelig angst, selv om jeg forstår at de ikke er så sannsynlige, så leder de til en voldsom aktivering og angst. 

Mange er dessverre relatert til behandler på DPS, noe som gjør det nesten umulig å ta opp, fordi jeg praktisk talt dør av skam. Jeg har bl.a. trodd at behandler drifter DOL (jeg skrev et innlegg om DOL paranoia på et tidspunkt), eller sender meldinger til meg via andre internettforum, at det hele er en stor konspirasjon hvor de overvåker meg og skal lure meg i en felle og at de venter utenfor kinosalen og skal hente meg. Det er flaut fordi det ikke bare er urealistisk, men også impliserer at jeg er veldig viktig og spennende (siden det brukes så mye ressurser på denne konspirasjonen). Dette er alltid forbigående, og varer fra et par minutter til et par dager, men da ikke med fullt fokus hele tiden, men at de kommer og går over et par dager. 

I tillegg har jeg noen tanker rundt mine nærmeste som i utgangspunktet ikke er helt urealistiske, men som noen ganger vokser seg veldig store og tar altfor mye oppmerksomhet og genererer mye angst og hvor jeg lager et slags katastrofe- og marerittscenario i hodet, og hvor jeg nok tipper over i det urealistiske (og i hvert fall et uhensiktsmessig fokus og en ekstrem aktivering/angst knyttet til det). Dette kan vare lenger. 

Jeg kan også få følelsen av at menneskene rundt meg (på offentlige steder) «vet» ting, at de liksom kan se det på meg (uten at jeg noen gang har trodd at noen kan lese tanker!) og da blir jeg veldig stresset og føler meg veldig sårbar og har lyst til å gjemme meg. 

Jeg sliter også en del med ansiktsgjenkjenning og da kan jeg bli litt usikker på om jeg kjenner igjen noen eller ikke. Behandlerne på dps har det med å dukke opp på rare steder (jeg er usikker på om jeg kjenner dem igjen eller om det er en fremmed, men jeg klarer liksom ikke riste det av meg, så jeg oppfører meg rart som om de er der). Jeg kan også få forbigående angst for at mitt barn ikke er mitt barn. Det tror jeg egentlig ikke er reell usikkerhet, bare en slags tvangspreget angst. Det skal sies at jeg har mye tvangstanker (jeg går på en bro og plutselig sier tankene mine ganske overraskende «hopp», enkeltord går på repeat og forstyrrer tankene mine, jeg får litt obsessions og tidvis religiøse OCD-symptomer, at jeg vil bli straffet av Gud hvis jeg ikke gjør x og y riktig, noe jeg oppfatter som usannsynlig, men det hjelper ikke). 

Jeg lurer egentlig på om dette høres ut som mulig borderline, evt bipolar eller ocd eller annet. Jeg er også periodevis impulsiv på flere områder (uten at det er full blown hypoman periode samtidig) og nå f.eks. er jeg totalt ubekymret for konsekvenser og poster dette uten å bruke anonym (også fordi jeg jo tror jeg ikke er ordentlig anonym uansett). Føler også jeg mangler empati nå, noe jeg har masse av til vanlig (i den grad det er mulig å bedømme det hos seg selv). Bryr meg om veldig lite akkurat nå, utenom å søke umiddelbar tilfredsstillelse av behov og tenke veldig kortsiktig, noe jeg også tror kan være et symptom på borderline. 

Vet ikke om noen har giddet å lese. Men altså, er dette typisk borderline/eupf?

Håper @Glitter kan svare deg her da jeg har fått inntrykk av at hun har det ganske likt som det du beskriver. 

Anonymkode: 24601...da9