Hjelp? Jeg skammer meg veldig over å ha avsluttet brått også for å søke hjelp igjen nå...

[AnonymBruker]

ISW skrev (29 minutter siden):

Jeg synes det skal være rom for ulike meninger på et diskusjonsforum uten at man skal bli halshogd av den grunn. Så lenge svaret er saklig (og det oppfatter jeg at det er) så holder det vel å si at man ikke er enig og argumentere for sitt syn?

 

Ok jeg oppfatter henne alt annet enn saklig, snarere styrt av en skadefro og bedrevitenhet som kan være til skade for andre 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

På psykiatri er det sårbare mennesker som skriver, og ut fra hi fremstår ts ung som skriver at mor og far er bekymret. Da tenker jeg det er naturlig være ydmyk når du skal kommentere. Jeg tror ikke ts ble særlig glad av å lese dine svar ei heller var det nyttig eller konstruktivt. Det du derimot bidro med var enda mer skam over feilen ts gjorde ved og avslutte et hjelpeapparat hen har stor bruk for. På åpent forum kan du mer si rett ut hva du mener slik du har gjort i mine tråder. (Som jeg ser på med stor humor) Men det passer seg ikke her i dette forumet. 

Anonymkode: 39041...6d7

Du bestemmer heldigvis ikke hva som passer seg på dette forumet😎

Og om man er så sårbar som man skal ha det til, bør man sørge for at man ikke sluker opp livet til andre. Venner, familie etc. De er også sårbare som pårørende. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok jeg oppfatter henne alt annet enn saklig, snarere styrt av en skadefro og bedrevitenhet som kan være til skade for andre 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

Heldigvis er ikke personlig oppfatning en sannhet. Den er sannheten for deg riktignok. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

Du bestemmer heldigvis ikke hva som passer seg på dette forumet😎

Og om man er så sårbar som man skal ha det til, bør man sørge for at man ikke sluker opp livet til andre. Venner, familie etc. De er også sårbare som pårørende. 

Jeg synes det er trist at du ikke evner bedre enn dette! Nå fikk du berettighet kritikk du kunne tatt til deg men du har nok ikke den evnen og det får vi være enig om er svært trist. 

Anonymkode: 39041...6d7

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt så fint om du kan oppklare. Men avsluttet du fordi du ble ferdig med behandling eller avsluttet du fordi du ikke klarte/ville/orket?

For det er helt vanlig å oppleve litt tilbakegang eller økt symptomtrykk når man avslutter å "står der alene"

Anonymkode: ad7f6...86b

[frosken]

Trinity80 skrev (37 minutter siden):

Hvorfor skal man sensurere seg selv? Er du Admin på Forum som skal moderere andre? Skriver man på åpent forum så dekker svarene du får bredden av meninger. Slutt å løpe etter andre med moralens pekefinger.

Jeg følger råd og retningslinjer jeg får av Admin og ikke AnonymeBrukere. 

Jeg ble opptatt av kommentaren din om hvorfor man skal sensurere seg selv. For min egen del, så ønsker jeg å ikke skrive innlegg som jeg mener primært er egnet til å såre andre,  eller innlegg som primært har sammenheng med min egen frustrasjon uten at kommentaren har potensiale til å fungere konstruktivt for den andre. Jeg har postet mange kritiske kommentarer i tråder om psykiatri, men er så avgjort opptatt av mottakerens situasjon og sensurerer/modererer meg selv basert på dette. 

Endret 27. mars av frosken

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (33 minutter siden):

Du bestemmer heldigvis ikke hva som passer seg på dette forumet😎

Og om man er så sårbar som man skal ha det til, bør man sørge for at man ikke sluker opp livet til andre. Venner, familie etc. De er også sårbare som pårørende. 

For et funn av et medmenneske 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

[AnonymBruker]

Det er selvsagt essensielt å moderere seg i møte med andre og hensynta mottakers situasjon, kompetanse mm. Det er vesentlig for bærekraftig og god kommunikasjon 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg synes det er trist at du ikke evner bedre enn dette! Nå fikk du berettighet kritikk du kunne tatt til deg men du har nok ikke den evnen og det får vi være enig om er svært trist. 

Anonymkode: 39041...6d7

Hva jeg evner og ikke vet du absolutt ingenting om. Du aner ikke hvordan jeg er som person.
 

Og om du er opptatt av forumets regler og andres vel og ve (tilsynelatende), så bør du slutte å gå etter personangrep og heller diskutere saken. Falskhet og dobbeltmoral er veldig lett å gjennomskue for de som vet hva det er.

Du kan starte med å skrive under brukernavn og ikke være en feiging?

Endret 27. mars av Trinity80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke helt så fint om du kan oppklare. Men avsluttet du fordi du ble ferdig med behandling eller avsluttet du fordi du ikke klarte/ville/orket?

For det er helt vanlig å oppleve litt tilbakegang eller økt symptomtrykk når man avslutter å "står der alene"

Anonymkode: ad7f6...86b

Jeg avsluttet aller mest fordi jeg var redd for å bli bedre/frisk (som jo vel egentlig ikke er mulig, men symptomfri vil kanskje bli mer rett å si i mitt tilfelle?). Men også fordi jeg var redd fordi at jeg følte at de som fulgte meg opp i helsevesenet begynte å bli litt for godt kjent med meg.

Anonymkode: 8afdd...e02

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For et funn av et medmenneske 

Anonymkode: 4e4f7...b9d

Det er sånn troll skriver 😶‍🌫️

Endret 27. mars av Trinity80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg avsluttet aller mest fordi jeg var redd for å bli bedre/frisk (som jo vel egentlig ikke er mulig, men symptomfri vil kanskje bli mer rett å si i mitt tilfelle?). Men også fordi jeg var redd fordi at jeg følte at de som fulgte meg opp i helsevesenet begynte å bli litt for godt kjent med meg.

Anonymkode: 8afdd...e02

Hva legger du i "begynte å bli litt for godt kjent med meg"? Tror jeg kan kjenne meg igjen i det. Er du også redd for nærhet?

Anonymkode: cae2b...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva legger du i "begynte å bli litt for godt kjent med meg"? Tror jeg kan kjenne meg igjen i det. Er du også redd for nærhet?

Anonymkode: cae2b...f4a

Med at de begynte å bli litt for godt kjent med meg så mener jeg at jeg følte jeg hadde åpnet meg for mye overfor dem og at de "visste for mye" om meg. Da mest med tanke på personlig informasjon, og mine innerste tanker og følelser osv. Også at jeg hadde vært alt for ærlig og åpen overfor dem og dermed gjort meg alt for sårbar. Jeg var ikke like ærlig og åpen med alle i teamet som jeg ble fulgt opp av da selvfølgelig, men med flere av dem (typ 2-3 stykker). Ja, jeg er redd for nærhet også. Har aldri hatt kjæreste blant annet pga det f.eks og har ett forholdsvis overfladisk forhold til selv mine næreste venninner enn det som er vanlig (vi har kjent hverandre siden vi begynte på barneskolen).

Anonymkode: 8afdd...e02

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (5 timer siden):

Hva jeg evner og ikke vet du absolutt ingenting om. Du aner ikke hvordan jeg er som person.
 

Og om du er opptatt av forumets regler og andres vel og ve (tilsynelatende), så bør du slutte å gå etter personangrep og heller diskutere saken. Falskhet og dobbeltmoral er veldig lett å gjennomskue for de som vet hva det er.

Du kan starte med å skrive under brukernavn og ikke være en feiging?

Jeg forholder meg til argumentene fra deg i tråden og baserer dermed informasjonen ut fra det. Hva legger du i falskhet og personangrep? For det skjønner jeg ikke. Det var min mening som du hadde din til ts. Hva er forskjellen på deg og meg på personlige meninger? Jeg skriver som anonym, alltid.

Anonymkode: 39041...6d7

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 timer siden):

Jeg ble opptatt av kommentaren din om hvorfor man skal sensurere seg selv. For min egen del, så ønsker jeg å ikke skrive innlegg som jeg mener primært er egnet til å såre andre,  eller innlegg som primært har sammenheng med min egen frustrasjon uten at kommentaren har potensiale til å fungere konstruktivt for den andre. Jeg har postet mange kritiske kommentarer i tråder om psykiatri, men er så avgjort opptatt av mottakerens situasjon og sensurerer/modererer meg selv basert på dette. 

Kloke ord som mange burde ta til seg

Anonymkode: 68e72...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Med at de begynte å bli litt for godt kjent med meg så mener jeg at jeg følte jeg hadde åpnet meg for mye overfor dem og at de "visste for mye" om meg. Da mest med tanke på personlig informasjon, og mine innerste tanker og følelser osv. Også at jeg hadde vært alt for ærlig og åpen overfor dem og dermed gjort meg alt for sårbar. Jeg var ikke like ærlig og åpen med alle i teamet som jeg ble fulgt opp av da selvfølgelig, men med flere av dem (typ 2-3 stykker). Ja, jeg er redd for nærhet også. Har aldri hatt kjæreste blant annet pga det f.eks og har ett forholdsvis overfladisk forhold til selv mine næreste venninner enn det som er vanlig (vi har kjent hverandre siden vi begynte på barneskolen).

Anonymkode: 8afdd...e02

Jeg kjenner det litt på samme måte. Jeg var innlagt over tid og tenker tilbake på det med skam over at de vet for mye om meg. Vond følelse.

Anonymkode: cae2b...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner det litt på samme måte. Jeg var innlagt over tid og tenker tilbake på det med skam over at de vet for mye om meg. Vond følelse.

Anonymkode: cae2b...f4a

Det gjør jeg også. Og ja, det er en ganske vond følelse. Også er det jo ett ganske ensomt liv også når man velger å holde så godt som alt for seg selv fordi man er så redd for å gjøre seg selv sårbar og åpne opp til andre... 

Anonymkode: 8afdd...e02

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (22 timer siden):

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

At du er frustrert burde du ikke la gå utover ts. 

Anonymkode: 68e72...bb6

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (22 timer siden):

Jeg er en av de som mener at du nå blir stå bakerst i køen, og la de andre som virkelig jobber hardt med å bli bedre slippe til. Beklager, men dette blir for dumt.

Vi leser daglig om folk som klamrer seg til behandling og må vente i lang tid. Så autoseponerer du, bruker opp ressurser og ingen vet når du finner på tull igjen.

I det minste håper jeg at du har vett nok til å ikke gjenta dette, selv om jeg tror det toget er gått for lengst. 

Hvor står det at ts har autoseponert? Hun nevner ikke en gang medisiner 

Anonymkode: bf73d...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det gjør jeg også. Og ja, det er en ganske vond følelse. Også er det jo ett ganske ensomt liv også når man velger å holde så godt som alt for seg selv fordi man er så redd for å gjøre seg selv sårbar og åpne opp til andre... 

Anonymkode: 8afdd...e02

Ja, jeg er ofte ensom sammen med andre. Vet du hvordan det har blitt slik at du er så redd for å åpne opp?

Anonymkode: cae2b...f4a