Hvordan blir man ved alvorlig depresjon?

[AnonymBruker]

Kjenner på det samme, føler ikke noe tilknytning til noe eller noen. Er veldig ekkelt og skummelt. Mine egne ting og familie/venner/interesser- helt i vakum.

Hvordan merker du det?

Anonymkode: 598c6...b7e

[AnonymBruker]

Et tomt svart hull, uten tanker, følelser og energi. Kan like godt tisse på seg. Koster mindre enn å gå på do.

Bare ligger i det hullet.

Anonymkode: b59ae...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Et tomt svart hull, uten tanker, følelser og energi. Kan like godt tisse på seg. Koster mindre enn å gå på do.

Bare ligger i det hullet.

Anonymkode: b59ae...6d3

🥹

Gjenkjenbart. Bare at jeg blir urolig og stressa og redd fordi jeg ikke føler noe og ikke har kontakt. 

Hva har hjulpet deg?

Anonymkode: 598c6...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.4.2024 den 19.08):

Hvordan føler man seg ved en alvorlig depresjon? 
Kan dere som har hatt  det prøve å beskrive? 
 

 

Anonymkode: 598c6...b7e

Jeg var mørk i tankene mine så ingen utvei. Flere ganger måtte jeg holde meg fast i invetar for ikke klikke, da mener jeg dø spontant. Jeg var redd meg selv når jeg var så langt nede. Skummel tilstand. 

Anonymkode: 2d842...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

🥹

Gjenkjenbart. Bare at jeg blir urolig og stressa og redd fordi jeg ikke føler noe og ikke har kontakt. 

Hva har hjulpet deg?

Anonymkode: 598c6...b7e

Det letter etter en stund og går over i moderat depresjon, da jobber jeg meg ut av den med de vanlige ting. Begynne med dusjing, gå turer etterhvert, lage mat etc. 

Har ikke evner til å være redd noe når jeg er langt nede. Jeg er ingenting, føler ingenting, eksisterer ikke.

Anonymkode: b59ae...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det letter etter en stund og går over i moderat depresjon, da jobber jeg meg ut av den med de vanlige ting. Begynne med dusjing, gå turer etterhvert, lage mat etc. 

Har ikke evner til å være redd noe når jeg er langt nede. Jeg er ingenting, føler ingenting, eksisterer ikke.

Anonymkode: b59ae...6d3

Huff jeg har ingen sammenheng mellom hodet og kropp og meg selv på en måte, er ikke «tilstede». Er ingenting og eksisterer ikke/i et vakum 

Anonymkode: 598c6...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var mørk i tankene mine så ingen utvei. Flere ganger måtte jeg holde meg fast i invetar for ikke klikke, da mener jeg dø spontant. Jeg var redd meg selv når jeg var så langt nede. Skummel tilstand. 

Anonymkode: 2d842...381

Kjenner meg igjen i å føle det klikker- alt er mørkt og jeg har ikke noe kontskt med meg selv eller noe- alt er fremmed og jeg hører meg selv snakke men er ikke kobla på. Gjenkjenbart?

Anonymkode: 598c6...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner meg igjen i å føle det klikker- alt er mørkt og jeg har ikke noe kontskt med meg selv eller noe- alt er fremmed og jeg hører meg selv snakke men er ikke kobla på. Gjenkjenbart?

Anonymkode: 598c6...b7e

Ja virkelig. Har du noen å snakke med? Jeg var ikke der at jeg ikke hadde personlig hygiene men jeg spiste ikke. Raste ned i vekt og ble undervektig grad 2 på grensen til grad 3. husker det var på sommeren, så selv om det var lyst ute var jeg helt fraværende. Jeg fikk hjelp akutt 1 uke på tvang. Det reddet meg på mitt kritiske punkt. 

Anonymkode: 2d842...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja virkelig. Har du noen å snakke med? Jeg var ikke der at jeg ikke hadde personlig hygiene men jeg spiste ikke. Raste ned i vekt og ble undervektig grad 2 på grensen til grad 3. husker det var på sommeren, så selv om det var lyst ute var jeg helt fraværende. Jeg fikk hjelp akutt 1 uke på tvang. Det reddet meg på mitt kritiske punkt. 

Anonymkode: 2d842...381

Ja har det. Men fortsatt så trigger hele situasjonen meg- så det blir selvforsterkende. Men gardina går helt ned om jeg forsøker å komme meg ut av det og på et vis

Anonymkode: 598c6...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Ja har det. Men fortsatt så trigger hele situasjonen meg- så det blir selvforsterkende. Men gardina går helt ned om jeg forsøker å komme meg ut av det og på et vis

Anonymkode: 598c6...b7e

Psykologen sa til meg at hvis man hadde selvmordstanker og var redd for å klikke, kom ikke tankene til å vinne. Der og da synes jeg det var sterkt ment, for jeg ville ikke mer. Men han hadde rett. Det er farligere dersom du tror du kommer til å gjøre handling ut fra tankene dine. Fortell hjelperene dine hvordan det er for deg. 

Anonymkode: 2d842...381

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ja virkelig. Har du noen å snakke med? Jeg var ikke der at jeg ikke hadde personlig hygiene men jeg spiste ikke. Raste ned i vekt og ble undervektig grad 2 på grensen til grad 3. husker det var på sommeren, så selv om det var lyst ute var jeg helt fraværende. Jeg fikk hjelp akutt 1 uke på tvang. Det reddet meg på mitt kritiske punkt. 

Anonymkode: 2d842...381

Hvordan var det kogntive for deg? 

[AnonymBruker]

Rosemarin skrev (46 minutter siden):

Hvordan var det kogntive for deg? 

Det var ikke eksiterende regner med du tenker hukommelse tanker konsentrasjon? 

Anonymkode: 2d842...381

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var ikke eksiterende regner med du tenker hukommelse tanker konsentrasjon? 

Anonymkode: 2d842...381

Ja. Kognitive funksjoner som hukommelse, planlegging, tenkning, konsentrasjon. Jeg sliter en del med det- men det svinger litt hvor ille det er. Men føles som du sier- ikke eksisterende. Er som en personlighetsendring😞

[AnonymBruker]

Rosemarin skrev (Akkurat nå):

Ja. Kognitive funksjoner som hukommelse, planlegging, tenkning, konsentrasjon. Jeg sliter en del med det- men det svinger litt hvor ille det er. Men føles som du sier- ikke eksisterende. Er som en personlighetsendring😞

Ja det var helt tomt. Det varte intenst noen måneder og i ettertid har jeg blitt skremt av det jeg var i. Forstår jo at folk tar selvmord hvis man ikke får hjelp - i tide.  Jeg hadde aldri vært innlagt på tvang før eller noe. Hvis du vil ha et råd så hjalp det med og sikre meg dagslys om så bare 20 min hver dag. Små små steg. 

Anonymkode: 2d842...381

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja det var helt tomt. Det varte intenst noen måneder og i ettertid har jeg blitt skremt av det jeg var i. Forstår jo at folk tar selvmord hvis man ikke får hjelp - i tide.  Jeg hadde aldri vært innlagt på tvang før eller noe. Hvis du vil ha et råd så hjalp det med og sikre meg dagslys om så bare 20 min hver dag. Små små steg. 

Anonymkode: 2d842...381

Jeg blir ganske skremt av det i nåtid og. I tillegg til det kogntive så er også følelser og alt slikt borte. 
Fikk du hjelp av medisin også?

[AnonymBruker]

Rosemarin skrev (1 time siden):

Jeg blir ganske skremt av det i nåtid og. I tillegg til det kogntive så er også følelser og alt slikt borte. 
Fikk du hjelp av medisin også?

Nei jeg gjorde ikke det. Jeg fikk ingenting når jeg tenker meg om. Etter en tid begynte jeg på Quatiapin for søvn og det går jeg fast på enda. Nå som vi snakker om det kom jeg på en episode på sykehuset. Hadde jeg ikke vært rustet fra barndommen kunne jeg vært et lett bytte. Da traff jeg en pasient som tilbydde meg et hvitt pulver som han hadde smuglet inn. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Det viser seg da at selv på lukket avdeling er du altså ikke trygg. Jeg sa det til en pleier og han forsvant. Men hele opplevelsen fra akutt psykiatrisk er et vagt minne. Fult av skrik rop bråk og sprø folk. I hvertfall der jeg var. 

Anonymkode: 2d842...381

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei jeg gjorde ikke det. Jeg fikk ingenting når jeg tenker meg om. Etter en tid begynte jeg på Quatiapin for søvn og det går jeg fast på enda. Nå som vi snakker om det kom jeg på en episode på sykehuset. Hadde jeg ikke vært rustet fra barndommen kunne jeg vært et lett bytte. Da traff jeg en pasient som tilbydde meg et hvitt pulver som han hadde smuglet inn. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Det viser seg da at selv på lukket avdeling er du altså ikke trygg. Jeg sa det til en pleier og han forsvant. Men hele opplevelsen fra akutt psykiatrisk er et vagt minne. Fult av skrik rop bråk og sprø folk. I hvertfall der jeg var. 

Anonymkode: 2d842...381

Utrolig at du ble bra av en så alvorlig depresjon uten antidepressiva da

[AnonymBruker]

Rosemarin skrev (1 minutt siden):

Utrolig at du ble bra av en så alvorlig depresjon uten antidepressiva da

Ja det var sikkert det. Jeg hadde gått på det før og ble mer og mer apatisk så mulig derfor. Jeg var veldig selvmordstruet, ble passet på hvert 2 min. For min del var det situasjonsbetinget krise. 

Anonymkode: 2d842...381

[Rosemarin]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja det var sikkert det. Jeg hadde gått på det før og ble mer og mer apatisk så mulig derfor. Jeg var veldig selvmordstruet, ble passet på hvert 2 min. For min del var det situasjonsbetinget krise. 

Anonymkode: 2d842...381

Huff

Syns du sa det varte i noen måneder🩷 rart å bare begynne å fungere igjen…

[AnonymBruker]

Rosemarin skrev (Akkurat nå):

Huff

Syns du sa det varte i noen måneder🩷 rart å bare begynne å fungere igjen…

Ja selve sykdommen gjorde det men ikke innleggelsen. Det var mørkt lenge…. I ettertid har jeg også erfart det i mindre alvorlig grad men har kjent på symptomene. Hva som fungerer er nok individuelt. Har du nettverk jobb skole eller hobby som holder deg oppe? Jeg er et arbeidsjern så det holder driv i meg. Det har vært helt avgjørende for og holde meg stabil. 

Anonymkode: 2d842...381