Vi som gruer oss til 17. Mai

[AnonymBruker]

Startet å grue meg til årets 17. Mai, kveld 17. Mai i fjor, slik som hvert år.

Synes det er en forferdelig dag der det ikke er ok å holde seg borte, ikke for oss med barn. Disse har jo forventninger på lik linje med sine klassekamerater, gleder seg, vil pynte seg og være del av feiringen. 

Det er så sårt å stå der på samlingsplassen alene der "alle andre" samler seg rundt felles bord og er del av en eller annen gruppe, voksne og barn sammen. Barna løper rundt og leker og har det godt under fellesarrangementer i bygdene rundt om. Det er greit. Mine barn har også gode venner å leke med, men de har ingen base å løpe tilbake til innimellom. Det er bare meg.

Så har "alle andre" grillplaner og festlige begivenheter med andre familier etterpå. Det har ikke vi. Jeg får så vondt når barna kommer til meg og sikkert ser at mammaen deres er "den eneste" som ikke hører sammen med andre mammaer og pappaer, at vi er "den eneste" familien som ikke skal på hyttetur eller grilling med noen etterpå. Er så redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen deres. Hvert år lurer de også på hva mer som skjer den dagen, så jeg er dømt til å skuffe dem med at vi rett og slett bare skal hjem. Vi har ikke plass til å invitere hos oss og det er ikke naturlig at vi inviteres til andre heller, fordi jeg ikke har slike relasjoner i bygda. Det er et sånt typisk helligdagsproblem for mange flere enn meg, tipper jeg. I hverdagen går det rundt etter beste evne, og det kan være nok å bare invitere en skolevenn på besøk en gang i blant, feire barnebursdagene osv. På slike dager som 17. Mai blir det derimot vondt, fordi de små får det vondt ut av det, at man ikke har klart å bli del av et større fellesskap. Det er mitt ansvar å sørge for det, men helt ærlig tror jeg ikke dette kommer til å endre seg. Har ikke kapasitet til å opprette og opprettholde vennskap med andre voksne og familier sånn i hverdagen. Da har man heller ingen naturlig base denne dagen, som naturlig konsekvens. 

Er så sliten etter å holde ut situasjonen på den lokale samlingsplassen i bygda frem til tidlig ettermiddag at jeg heller egentlig ikke ønsker meg å være invitert noen annen plass for egen del. Men for barnas del hadde det vært flott om noen hadde spurt oss. Vet ikke hva jeg skal håpe. Mest av alt ser jeg bare frem til at dagen er overstått. 

Hvis innlegget skal ha noe som helst budskap, så kan det kanskje være å fortelle deg at du ikke er alene om du også har det sånn, også kanskje en liten oppfordring til å ta en liten prat med enslige voksne du ser rundt deg på 17. Mai. Du trenger ikke invitere oss hjem til deg eller på hytta altså, men å ta en liten prat og en kaffe sammen, for både vår del og de små, hadde kunnet utgjort en forskjell. Det er litt hardt å stå i timesvis å vente på barna og late som man koser seg hver gang de er unna, imens det egentlig kan være åpenbart at man er helt usynlig og utilhørendr noe sted. 

Lykke til til oss alle denne dagen. 

 

Anonymkode: 859af...4f2

[AnonymBruker]

Er du sikker på at barna ser på det like negativt som deg? Husk at du styrer mye av barnas opplevelser. Du trenger ikke legge det frem som "vi skal bare hjem, ikke på hyttetur" (hvem er det som reiser på hyttetur 17. mai?). Legg heller en plan for noe gøy du og barna kan gjøre hjemme som gjør at dine barn gleder seg til å komme hjem etter toget. At du "står alene" er det bare du som ser og fokuserer på.

Så kan du, for egen del, fokusere til neste år på å få deg venner som gjør at du kanskje har noe mer å gjøre neste 17. mai enn i år.

Anonymkode: 1d39b...d70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du sikker på at barna ser på det like negativt som deg? Husk at du styrer mye av barnas opplevelser. Du trenger ikke legge det frem som "vi skal bare hjem, ikke på hyttetur" (hvem er det som reiser på hyttetur 17. mai?). Legg heller en plan for noe gøy du og barna kan gjøre hjemme som gjør at dine barn gleder seg til å komme hjem etter toget. At du "står alene" er det bare du som ser og fokuserer på.

Så kan du, for egen del, fokusere til neste år på å få deg venner som gjør at du kanskje har noe mer å gjøre neste 17. mai enn i år.

Anonymkode: 1d39b...d70

Enig med deg. Selv later jeg som jeg synes det er en hyggelig dag.

Sier selvsagt ikke at "vi skal bare hjem i motsetning til alle andre som skal noe gøy". Som regel spiser vi også kake og noe godt til middag etterpå. Og jeg presenterer deg som noe hyggelig. Er det noe jeg er ganske dreven på, så er det å ha det trivelig bare vi. Men på 17. Mai holder visst ikke det. Det er barna som har fått med seg at mange andre møtes med andre familier etterpå og jeg får mange direkte spørsmål angående det som er vanskelige å svare på. Skjønner jo at de også vil. En annen ting er at jeg er såpass sliten mentalt etter en slik bygdefeiering at det ikke er allverdens jeg klarer etterpå. 

Jeg kommer ikke til å fokusere på å få venner i løpet av året for å ikke stå utenfor på 17. Mai. Jeg er hyggelig mot alle, normalt høflig og tar selv initiativ til prat når jeg kan. Men kommer ikke til å klare å danne relasjoner der det blir naturlig at vi blir så nære at den andre kommer til å invitere hele familien på 17. Mai. Det er ikke realistisk. Har virkelig nok med oss selv og å få hverdagen til å gå rundt. Er ikke flink nok sosialt eller har nok energi til noe annet. 

Håper ikke det provoserer deg for mye. Innlegget mitt er ikke ment som et "fy dere for at dere ikke inkluderer oss". På ingen måte. Det er helt naturlig at folk inviterer folk de faktisk omgås med. Ville bare sette ord på det. Og HVIS noen ønsker å utgjøre en forskjell, ingen tvang, så er det veldig fint, i alle fall for min del, om de blir stående et par minutter og prate selv om vi bare er foreldre i samme klasse for eksempel. Intet krav. Bare et tips hvis man ønsker å gjøre slike dager litt mer utholdelige for sånne tilfeller som meg 😊

Håper ikke det er så synlig for andre, som du sier. Det håper jeg du har rett i. 

Anonymkode: 859af...4f2

[AnonymBruker]

Har barn selv og vi omgås ikke andre den dagen annet enn i byen og tog. Vi koser oss hjemme med tv, film utover kvelden, spiller litt spill, spiser god mat sammen og er i lag. Barna koser seg veldig. Ville vært varsom med å overføre bedrøvelighets-stakkars deg -tankene du har over på barnet ditt.

Anonymkode: b5afd...ca6

[nachnoo]

Hva hindrer deg i å grille sammen med barna?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Enig med deg. Selv later jeg som jeg synes det er en hyggelig dag.

Sier selvsagt ikke at "vi skal bare hjem i motsetning til alle andre som skal noe gøy". Som regel spiser vi også kake og noe godt til middag etterpå. Og jeg presenterer deg som noe hyggelig. Er det noe jeg er ganske dreven på, så er det å ha det trivelig bare vi. Men på 17. Mai holder visst ikke det. Det er barna som har fått med seg at mange andre møtes med andre familier etterpå og jeg får mange direkte spørsmål angående det som er vanskelige å svare på. Skjønner jo at de også vil. En annen ting er at jeg er såpass sliten mentalt etter en slik bygdefeiering at det ikke er allverdens jeg klarer etterpå. 

Jeg kommer ikke til å fokusere på å få venner i løpet av året for å ikke stå utenfor på 17. Mai. Jeg er hyggelig mot alle, normalt høflig og tar selv initiativ til prat når jeg kan. Men kommer ikke til å klare å danne relasjoner der det blir naturlig at vi blir så nære at den andre kommer til å invitere hele familien på 17. Mai. Det er ikke realistisk. Har virkelig nok med oss selv og å få hverdagen til å gå rundt. Er ikke flink nok sosialt eller har nok energi til noe annet. 

Håper ikke det provoserer deg for mye. Innlegget mitt er ikke ment som et "fy dere for at dere ikke inkluderer oss". På ingen måte. Det er helt naturlig at folk inviterer folk de faktisk omgås med. Ville bare sette ord på det. Og HVIS noen ønsker å utgjøre en forskjell, ingen tvang, så er det veldig fint, i alle fall for min del, om de blir stående et par minutter og prate selv om vi bare er foreldre i samme klasse for eksempel. Intet krav. Bare et tips hvis man ønsker å gjøre slike dager litt mer utholdelige for sånne tilfeller som meg 😊

Håper ikke det er så synlig for andre, som du sier. Det håper jeg du har rett i. 

Anonymkode: 859af...4f2

Pleier ikke foreldre å snakke med barnas venners foreldre?  Jeg forstår litt problemet ditt, jeg gruet meg også ofte til slike dager. Nå er barna store så da er det ikke noe problem lenger. Litt godt i grunn. Det er ikke alltid så lett å være ny i en bygd alltid. Krever mye av en selv og jeg hadde ikke alltid ork til det selv heller. 

Anonymkode: 8b5a2...369

[Thebutterfly]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Pleier ikke foreldre å snakke med barnas venners foreldre?  Jeg forstår litt problemet ditt, jeg gruet meg også ofte til slike dager. Nå er barna store så da er det ikke noe problem lenger. Litt godt i grunn. Det er ikke alltid så lett å være ny i en bygd alltid. Krever mye av en selv og jeg hadde ikke alltid ork til det selv heller. 

Anonymkode: 8b5a2...369

Jeg er glad for at barna mine er voksne sånn sett. Jeg liker heller ikke mye 17-mai styr og alt det sosiale rundt. 

Jeg pleier å ha en rolig hjemmedag på 17 mai. Det er herlig! 😊. Jeg liker å se på tv fra 17 mai-feiringen. 

Endret 20. april av Thebutterfly

[Lillemus]

Thebutterfly skrev (6 minutter siden):

Jeg er glad for at barna mine er voksne sånn sett. Jeg liker heller ikke mye 17-mai styr og alt det sosiale rundt. 

Jeg pleier å ha en rolig hjemmedag på 17 mai. Det er herlig! 😊. Jeg liker å se på tv fra 17 mai-feiringen. 

Jeg synes det er veldig koselig å dra til byen på 17. mai og se på barnetogene, men det er flere år siden sist nå. Ungene mine går jo ikke i tog lengre, eller datra går vel i Borgertoget med teaterlaget sitt kanskje.  

Da vi var barn gikk vi i toget, deretter var det arrangement i parken ved der jeg bodde / ved barneskolen med loddboder, sikkert noe issalg og sånt og litt sekkeløp og eggeløp og sånt. Husker egentlig ikke at mamma var med, det var mer sånn at vi fikk noen kroner og så dro vi dit og kjøpte lodd og koste oss.

Som mamma selv var vi i byen og så ungene gå i toget og så dro vi hjem til eksen (vi har som oftest feiret 17. mai hos ham) og spiste middag og koste oss - hele "one big happy family", eksen, ungene, meg, våre nye partnere og ev. noen tanter og onkler til ungene om det passet for dem.  

[AnonymBruker]

Jeg elsker 17 mai 

Anonymkode: 9d73f...c06

[AnonymBruker]

Her vi bor er det felles tog og samling på skolen etterpå. Da er det pølser og is og leker osv. etter alt dette drar jo folk hjem og spiser en god middag eller griller hjemme. Vi er alltid sammen med storfamilien på slike dager. Aldri venner. De fleste har slike dager med familien her vi bor. 
metter 4 timer ute med tog og taler og styr og stell er vi ferdige. 
vi bor på et mindre sted. 
synes 17. Mai opplegget i Oslo er helt tragisk. Det er jo champagne frokost, etterfulgt av bord ute til x antall tusen og mye greier. 
for barn er det å gå i tog, ha på finklær og møte skolebarna med leiker og is 17 mai.

du kan jo sette deg sammen med de andre mødrene? Trenger ikke annet enn å sitte der og si hei og småprate? 
 

 

Anonymkode: 478aa...017

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (På 20.4.2024 den 12.45):

Hva hindrer deg i å grille sammen med barna?

Vi har en for liten balkong det ikke er lov å grille på, for eksempel. Ingen hage. 

Anonymkode: 859af...4f2

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Her vi bor er det felles tog og samling på skolen etterpå. Da er det pølser og is og leker osv. etter alt dette drar jo folk hjem og spiser en god middag eller griller hjemme. Vi er alltid sammen med storfamilien på slike dager. Aldri venner. De fleste har slike dager med familien her vi bor. 
metter 4 timer ute med tog og taler og styr og stell er vi ferdige. 
vi bor på et mindre sted. 
synes 17. Mai opplegget i Oslo er helt tragisk. Det er jo champagne frokost, etterfulgt av bord ute til x antall tusen og mye greier. 
for barn er det å gå i tog, ha på finklær og møte skolebarna med leiker og is 17 mai.

du kan jo sette deg sammen med de andre mødrene? Trenger ikke annet enn å sitte der og si hei og småprate? 
 

 

Anonymkode: 478aa...017

Tror de fleste i Oslo har en 17. mai mer lik den du kjenner, men det er klart det er større variasjoner i feiringen enn på et mindre sted.

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2024 den 23.47):

Startet å grue meg til årets 17. Mai, kveld 17. Mai i fjor, slik som hvert år.

Synes det er en forferdelig dag der det ikke er ok å holde seg borte, ikke for oss med barn. Disse har jo forventninger på lik linje med sine klassekamerater, gleder seg, vil pynte seg og være del av feiringen. 

Det er så sårt å stå der på samlingsplassen alene der "alle andre" samler seg rundt felles bord og er del av en eller annen gruppe, voksne og barn sammen. Barna løper rundt og leker og har det godt under fellesarrangementer i bygdene rundt om. Det er greit. Mine barn har også gode venner å leke med, men de har ingen base å løpe tilbake til innimellom. Det er bare meg.

Så har "alle andre" grillplaner og festlige begivenheter med andre familier etterpå. Det har ikke vi. Jeg får så vondt når barna kommer til meg og sikkert ser at mammaen deres er "den eneste" som ikke hører sammen med andre mammaer og pappaer, at vi er "den eneste" familien som ikke skal på hyttetur eller grilling med noen etterpå. Er så redd for hva det vil gjøre med selvfølelsen deres. Hvert år lurer de også på hva mer som skjer den dagen, så jeg er dømt til å skuffe dem med at vi rett og slett bare skal hjem. Vi har ikke plass til å invitere hos oss og det er ikke naturlig at vi inviteres til andre heller, fordi jeg ikke har slike relasjoner i bygda. Det er et sånt typisk helligdagsproblem for mange flere enn meg, tipper jeg. I hverdagen går det rundt etter beste evne, og det kan være nok å bare invitere en skolevenn på besøk en gang i blant, feire barnebursdagene osv. På slike dager som 17. Mai blir det derimot vondt, fordi de små får det vondt ut av det, at man ikke har klart å bli del av et større fellesskap. Det er mitt ansvar å sørge for det, men helt ærlig tror jeg ikke dette kommer til å endre seg. Har ikke kapasitet til å opprette og opprettholde vennskap med andre voksne og familier sånn i hverdagen. Da har man heller ingen naturlig base denne dagen, som naturlig konsekvens. 

Er så sliten etter å holde ut situasjonen på den lokale samlingsplassen i bygda frem til tidlig ettermiddag at jeg heller egentlig ikke ønsker meg å være invitert noen annen plass for egen del. Men for barnas del hadde det vært flott om noen hadde spurt oss. Vet ikke hva jeg skal håpe. Mest av alt ser jeg bare frem til at dagen er overstått. 

Hvis innlegget skal ha noe som helst budskap, så kan det kanskje være å fortelle deg at du ikke er alene om du også har det sånn, også kanskje en liten oppfordring til å ta en liten prat med enslige voksne du ser rundt deg på 17. Mai. Du trenger ikke invitere oss hjem til deg eller på hytta altså, men å ta en liten prat og en kaffe sammen, for både vår del og de små, hadde kunnet utgjort en forskjell. Det er litt hardt å stå i timesvis å vente på barna og late som man koser seg hver gang de er unna, imens det egentlig kan være åpenbart at man er helt usynlig og utilhørendr noe sted. 

Lykke til til oss alle denne dagen. 

 

Anonymkode: 859af...4f2

Du er antakelig ikke eneste enslige forelderen på skolen, hvorfor ikke forsøke å finne på noe med andre i samme situasjon? Forsåvidt ikke noe i veien for å invitere andre foreldre som er par heller. Men skjønner det kan være sårt å betrakte alle de tilsynelatende lykkelige kjernefamiliene. Husk at alt sjelden er like rosenrødt som det kan se ut.