Øyekontakt og selvbevissthet

[AnonymBruker]

For ca 3 år siden fant jeg ut at det var lurt å prøve å lese andres ansikter for å finne ut hva de syntes om meg. Det angrer jeg veldig på...

Det jeg tror skjedde er at folk ble ukomfortabel når jeg prøvde å lese dem ved å nistirre dem inn i øynene. Dette gjorde at jeg følte alle ble ukomfortabel av å snakke med meg. Den dag i dag klarer jeg fortsatt ikke å ha en samtale med noen uten å tenke på dette. Jeg er blitt så utrolig selvbevisst og det drar meg veldig langt ned når jeg ikke kan være tilstede i samtaler uten å tenke at jeg får den andre til å kjenne ubehag. 

Er det noen som har vært gjennom noe lignende? Tar gjerne imot tips til hvordan jeg kan bli bedre. Det er veldig slitsomt å ha det sånn, spesielt når jeg jobber med kundebehandling og snakker med folk hele tiden i jobbsammenheng.

Anonymkode: 51ad7...738

[Everybody]

Man trenger jo ikke nistirre inn i øynene. Det holder med å bare se på personen.

Det høres som om du har blitt veldig selvbevisst. Men hvorfor synes du det var lurt å lese andres ansikter for å finne ut hva de syntes om deg?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (18 minutter siden):

Man trenger jo ikke nistirre inn i øynene. Det holder med å bare se på personen.

Det høres som om du har blitt veldig selvbevisst. Men hvorfor synes du det var lurt å lese andres ansikter for å finne ut hva de syntes om deg?

Ja, det holder. Men jeg klarer ikke la være virker det som. Nesten som jeg soner ut når jeg ser på folk fordi jeg er i andre tanker og ender opp med å stirre.

Jeg ble usikker på hva folk tenkte om meg. Jeg hadde sluttet på anti depressive fordi jeg hadde hatt det bra lenge. Gikk på laveste dose med brintellix (10mg) og sluttet etter samtale med lege. Etter det følte jeg litt at jeg hadde gått rundt med en maske i mange år og måtte prøve å finne ut hvem jeg egentlig var på nytt igjen. Jeg følte jeg hadde mistet meg selv helt. Visste ikke hvem jeg var selv, hva jeg likte osv. Havnet i en skikkelig krise rett og slett. Jeg har enda ikke landet helt, men har det mye bedre nå, men dette med øyekontakt sliter jeg masse med. De få gangene jeg klarer å være tilstede under samtaler har jeg det veldig fint. Jeg har forresten startet på brintellix igjen for et år siden, men kommer meg liksom ikke tilbake dit jeg vil være..

Anonymkode: 51ad7...738

[Folb123]

Hei, dette er det faktisk veldig vanlig å streve med og det kan virke veldig komplisert. Jeg hadde store problemer med dette selv, du får en følelse av at du plager folk med at du ser på dem. Kan gi noen tips til deg: du kan se hvor du vill, øyne eller nese, munn. Lett å tro at det har noe å si og det er en av fellene. Du tenker mye på dette og det stresser hjernen og den får beskjed om at dette er farlig. Derfor får du ubehagelig blikk kontakt. Klarer du å roe ned hjernen ved mindre overtenking, metakognitivnterapi med eller uten medisin så får du bedre øyekontakt, og med bedre øyekontakt så får du bedre å bedre selvtillit på område og ting begynner sakte men sikkert å normaliserers. Etterhvert kan du fokusere på samtalen å vite at du gjør det rett og at angsten er enten håndterbar eller helt vekke. Jeg brukte mange år på å lære dette! Men forstod det tilslutt! 
nå kan folk bli urolig uten at jeg tar ansvar for det, jeg håndtere meg selv og det er nok. Lykke til ! 

[Steeve Fais]

Folb123 skrev (På 13.11.2024 den 15.01):

Hei, dette er det faktisk veldig vanlig å streve med og det kan virke veldig komplisert. Jeg hadde store problemer med dette selv, du får en følelse av at du plager folk med at du ser på dem. Kan gi noen tips til deg: du kan se hvor du vill, øyne eller nese, munn. Lett å tro at det har noe å si og det er en av fellene. Du tenker mye på dette og det stresser hjernen og den får beskjed om at dette er farlig. Derfor får du ubehagelig blikk kontakt. Klarer du å roe ned hjernen ved mindre overtenking, metakognitivnterapi med eller uten medisin så får du bedre øyekontakt, og med bedre øyekontakt så får du bedre å bedre selvtillit på område og ting begynner sakte men sikkert å normaliserers. Etterhvert kan du fokusere på samtalen å vite at du gjør det rett og at angsten er enten håndterbar eller helt vekke. Jeg brukte mange år på å lære dette! Men forstod det tilslutt! 
nå kan folk bli urolig uten at jeg tar ansvar for det, jeg håndtere meg selv og det er nok. Lykke til ! 

At man kan se hvor man vil tror jeg du har rett i, det skal jeg ta med meg. Godt å høre at du har klart å løse det. Må innrømme at jeg har det litt bedre, men tankene kommer fortsatt.

Takk for svar