Er det mulig å endelig tro på bedring?

[AnonymBruker]

Jeg har strevd psykisk siden 10-årsalderen, med voldsom angst og perioder med depresjon. Har gått til forskjellige typer behandling siden begynnelsen av 20-årene, er nå 50. Det har fungert mest som plaster på såret, har lindret der og da men har ikke gitt varig bedring. Nå er jeg nok en gang i en ny behandling, har holdt på i 3 måneder. Og plutselig merker jeg at det begynner å skje noe. Jeg har kjent på et voldsomt sinne som jeg har fått utløp for både overfor en som har behandlet meg dårlig, og med "liksomsamtaler" med en som ikke er utviklet nok i hodet til å snakke med (mor). Det har vært så godt å kjenne på all den kraften som ligger i sinne, og at jeg faktisk ikke lenger trenger å finne meg i å bli behandlet dårlig. Det har fått noen ringvirkninger, mindre angst, mindre tvangstanker, og et sjeldent glimt av glede. Jeg bare lurer på om det er mulig å få til varige endringer i personligheten i terapi, har noen opplevd det? Vil så gjerne tro, men har jo strevd så lenge ... 

Anonymkode: 0eda1...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har strevd psykisk siden 10-årsalderen, med voldsom angst og perioder med depresjon. Har gått til forskjellige typer behandling siden begynnelsen av 20-årene, er nå 50. Det har fungert mest som plaster på såret, har lindret der og da men har ikke gitt varig bedring. Nå er jeg nok en gang i en ny behandling, har holdt på i 3 måneder. Og plutselig merker jeg at det begynner å skje noe. Jeg har kjent på et voldsomt sinne som jeg har fått utløp for både overfor en som har behandlet meg dårlig, og med "liksomsamtaler" med en som ikke er utviklet nok i hodet til å snakke med (mor). Det har vært så godt å kjenne på all den kraften som ligger i sinne, og at jeg faktisk ikke lenger trenger å finne meg i å bli behandlet dårlig. Det har fått noen ringvirkninger, mindre angst, mindre tvangstanker, og et sjeldent glimt av glede. Jeg bare lurer på om det er mulig å få til varige endringer i personligheten i terapi, har noen opplevd det? Vil så gjerne tro, men har jo strevd så lenge ... 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Jeg kan ikke direkte svare på spørsmålet ditt, men jeg er sikker på at terapi kan skape varig endring. Det må vel være drivkraften til de som utdanner seg til terapeuter hvert år?

Anonymkode: 60d6c...d5d

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har strevd psykisk siden 10-årsalderen, med voldsom angst og perioder med depresjon. Har gått til forskjellige typer behandling siden begynnelsen av 20-årene, er nå 50. Det har fungert mest som plaster på såret, har lindret der og da men har ikke gitt varig bedring. Nå er jeg nok en gang i en ny behandling, har holdt på i 3 måneder. Og plutselig merker jeg at det begynner å skje noe. Jeg har kjent på et voldsomt sinne som jeg har fått utløp for både overfor en som har behandlet meg dårlig, og med "liksomsamtaler" med en som ikke er utviklet nok i hodet til å snakke med (mor). Det har vært så godt å kjenne på all den kraften som ligger i sinne, og at jeg faktisk ikke lenger trenger å finne meg i å bli behandlet dårlig. Det har fått noen ringvirkninger, mindre angst, mindre tvangstanker, og et sjeldent glimt av glede. Jeg bare lurer på om det er mulig å få til varige endringer i personligheten i terapi, har noen opplevd det? Vil så gjerne tro, men har jo strevd så lenge ... 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Dette var gledelig å lese. Ja, endringer er mulig (men Tx3- ting tar tid osvosv).

Kunsten å beherske sunn selvhevdelse kan ha en ganske enorm og nærmest magisk effekt i menneskers liv.

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (22 minutter siden):

Dette var gledelig å lese. Ja, endringer er mulig (men Tx3- ting tar tid osvosv).

Kunsten å beherske sunn selvhevdelse kan ha en ganske enorm og nærmest magisk effekt i menneskers liv.

Ja, dette med selvhevdelse føles faktisk ganske magisk! Jeg visste ikke at det var lov å være sint, være uenig, rope "dette er ikke greit for meg". Og det er flott å kjenne på hvor mye styrke som ligger i det. Jeg har svelget unna bebreidelser, overtramp og mobbing hele livet, og så oppdaget jeg at det er lov å si imot, være uenig, rope NEI. Det er fortsatt work in progres, men for en oppdagelse! 

Anonymkode: 0eda1...9a5

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja, dette med selvhevdelse føles faktisk ganske magisk! Jeg visste ikke at det var lov å være sint, være uenig, rope "dette er ikke greit for meg". Og det er flott å kjenne på hvor mye styrke som ligger i det. Jeg har svelget unna bebreidelser, overtramp og mobbing hele livet, og så oppdaget jeg at det er lov å si imot, være uenig, rope NEI. Det er fortsatt work in progres, men for en oppdagelse! 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Jeg synes det høres ut som at du er på en riktig vei. Det fortjener du virkelig. Lykke til videre med å ta de riktige følelsene tilbake og sette grenser for deg selv.

 

Det er så utrolig forandrende å plutselig komme til en terapeut som gir deg de riktige verktøyene. Heier på deg!

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Jeg synes det høres ut som at du er på en riktig vei. Det fortjener du virkelig. Lykke til videre med å ta de riktige følelsene tilbake og sette grenser for deg selv.

 

Det er så utrolig forandrende å plutselig komme til en terapeut som gir deg de riktige verktøyene. Heier på deg!

Tusen takk, Eva Sofie! Du er en klok dame, så det er ekstra fint å høre det fra deg ❤

Anonymkode: 0eda1...9a5

[kaNor]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har strevd psykisk siden 10-årsalderen, med voldsom angst og perioder med depresjon. Har gått til forskjellige typer behandling siden begynnelsen av 20-årene, er nå 50. Det har fungert mest som plaster på såret, har lindret der og da men har ikke gitt varig bedring. Nå er jeg nok en gang i en ny behandling, har holdt på i 3 måneder. Og plutselig merker jeg at det begynner å skje noe. Jeg har kjent på et voldsomt sinne som jeg har fått utløp for både overfor en som har behandlet meg dårlig, og med "liksomsamtaler" med en som ikke er utviklet nok i hodet til å snakke med (mor). Det har vært så godt å kjenne på all den kraften som ligger i sinne, og at jeg faktisk ikke lenger trenger å finne meg i å bli behandlet dårlig. Det har fått noen ringvirkninger, mindre angst, mindre tvangstanker, og et sjeldent glimt av glede. Jeg bare lurer på om det er mulig å få til varige endringer i personligheten i terapi, har noen opplevd det? Vil så gjerne tro, men har jo strevd så lenge ... 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Nå ble jeg nysgjerrig, da dette minner litt om hva jeg strever med. Kan du si noe mer om hva slags terapiform dette er? Hvilke symptomer du har hatt? Tvangstanker, hva dreier de seg om og har du bare tanker eller også handlinger?

[AnonymBruker]

kaNor skrev (2 timer siden):

Nå ble jeg nysgjerrig, da dette minner litt om hva jeg strever med. Kan du si noe mer om hva slags terapiform dette er? Hvilke symptomer du har hatt? Tvangstanker, hva dreier de seg om og har du bare tanker eller også handlinger?

Terapiformen heter intensiv dynamisk korttidsterapi, og jeg opplever at målet er å integrere og akseptere alle følelser. For meg har det vært veldig viktig å kjenne på sinne, for det har jeg  aldri hatt tilgang til. Jeg har hatt både tvangstanker og -handlinger. Det har dreid seg mye om hygiene, vasketvang både av meg selv og varer fra butikken. Telling og kontrollering, for eksempel brukte jeg sikkert 10 minutter på å gå ut døra for jeg måtte sjekke alt x antall ganger. Sliter fortsatt med vasketvang men teller og kontrollerer mye mindre, nå går jeg ut uten å sjekke noe som helst. 

Anonymkode: 0eda1...9a5

[kaNor]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Terapiformen heter intensiv dynamisk korttidsterapi, og jeg opplever at målet er å integrere og akseptere alle følelser. For meg har det vært veldig viktig å kjenne på sinne, for det har jeg  aldri hatt tilgang til. Jeg har hatt både tvangstanker og -handlinger. Det har dreid seg mye om hygiene, vasketvang både av meg selv og varer fra butikken. Telling og kontrollering, for eksempel brukte jeg sikkert 10 minutter på å gå ut døra for jeg måtte sjekke alt x antall ganger. Sliter fortsatt med vasketvang men teller og kontrollerer mye mindre, nå går jeg ut uten å sjekke noe som helst. 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Så bra å høre at du har funnet noe som også virker for tvangen din 😃 👌

Sliter med tvangstanker selv, men ingen (synlige) ritualer. Har forsøkt eksponeringsterapi, men det ga bare kortvarig bedring, så kjenner meg igjen i beskrivelsen 'plaster på såret'. 

[Everybody]

Medisiner er den beste behandlingen mot OCD.

[kaNor]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Medisiner er den beste behandlingen mot OCD.

Har hatt god nytte av zoloft i mange år, men fikk en kjempesmell i vinter. Bytta til efexor og ble bare verre så byttet til cipralex. Heller ikke den ble noen stor suksess, så for å komme vekk fra avgrunnen har jeg nå fått 9 ECT-behandlinger. 

Skulle ønske jeg for 20år siden kunnet gått i terapi som fixet root cause i stedet for medisinering..😐

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2024 den 18.51):

Jeg har strevd psykisk siden 10-årsalderen, med voldsom angst og perioder med depresjon. Har gått til forskjellige typer behandling siden begynnelsen av 20-årene, er nå 50. Det har fungert mest som plaster på såret, har lindret der og da men har ikke gitt varig bedring. Nå er jeg nok en gang i en ny behandling, har holdt på i 3 måneder. Og plutselig merker jeg at det begynner å skje noe. Jeg har kjent på et voldsomt sinne som jeg har fått utløp for både overfor en som har behandlet meg dårlig, og med "liksomsamtaler" med en som ikke er utviklet nok i hodet til å snakke med (mor). Det har vært så godt å kjenne på all den kraften som ligger i sinne, og at jeg faktisk ikke lenger trenger å finne meg i å bli behandlet dårlig. Det har fått noen ringvirkninger, mindre angst, mindre tvangstanker, og et sjeldent glimt av glede. Jeg bare lurer på om det er mulig å få til varige endringer i personligheten i terapi, har noen opplevd det? Vil så gjerne tro, men har jo strevd så lenge ... 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Det er mulig å få til en endring i personligheten ved å gå i terapi. Hvis det er sider ved deg selv som du opplever som plagsomme, så kan disse endres ved at du blir oppmerksom på dine reaksjonsmønster i forskjellige situasjoner. Da vil personligheten din endres. 

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2024 den 21.15):

Ja, dette med selvhevdelse føles faktisk ganske magisk! Jeg visste ikke at det var lov å være sint, være uenig, rope "dette er ikke greit for meg". Og det er flott å kjenne på hvor mye styrke som ligger i det. Jeg har svelget unna bebreidelser, overtramp og mobbing hele livet, og så oppdaget jeg at det er lov å si imot, være uenig, rope NEI. Det er fortsatt work in progres, men for en oppdagelse! 

Anonymkode: 0eda1...9a5

Herlig :- ) Hvordan tar de rundt deg dette, denne nye versjonen av deg?