Here we go again

[AnonymBruker]

Blir så full av selvforakt over hvordan jeg er som menneske at jeg holder det ikke ut!

Blir så utålmodig når jeg føler at folk forteller selvfølgeligheter. Også prøver jeg å ikke la det komme frem men så klarer jeg ikke holde det inni meg allikevel, at "det er vel ingenting!" Kan vi være så snill å bare komme oss fremover og slutte med dilldall! Samtidig klarer jeg ikke holde styr på de mer grunnleggende tinga som jeg pleier ha kontroll på. Oppvask og gulv, planlegging av neste arbeidsdag - altså det som faktisk er jobben min har jeg ikke tid og kapasitet til å få gjort. Vil bare lese og bry meg om "viktigere ting" men det er ikke det jeg skal leve av. 

Sliter også med å vite om jeg er tørst/sulten eller ikke. Kan gå hele dagen og ikke spise en dritt. For jeg kjenner ikke normal sult. Men kan også bare spise ut av stress og tilsynelatende holde på evig. Jeg gjør IKKE det for jeg bryr meg om vekta og vet når nok er nok, men kjenner ikke at jeg er mett eller slikt. Også vet jeg ikke noen ganger om jeg er tørst før jeg drikker noe merker at kroppen bare skriker etter mer vann. "Å ja. Var det som skulle til!" 

Så driver jeg med diverse utredninger fordi jeg tenkte at det feiler meg noe fysisk. Jeg er åpen for at jeg bare innbiller meg ting men når jeg blir kalt inn til etterundersøkelse, så er det kanskje ikke bare meg allikevel? Forventer like gjerne å få beskjed om at jeg har noen uker igjen å leve som at jeg er helt fullstendig frisk. Jeg klarer ikke kjenne på kroppen om det går bra eller dårlig. 

Aner heller ikke om folk oppfatter meg som ganske sosial og interessert i andre nå, eller ikke. Jeg føler selv at jeg vil være med andre og at jeg bryr meg om folk. Kjenner mye på at jeg er glad I og ønsker å ta vare på alle jeg kjenner, at nå kan jeg det! Men vet ikke helt hvordan de oppfatter meg. Det er mulig de synes jeg tvert om er arrogant og slitsom. Har mistet helt kompasset. Så blir helt shutdown noen ganger. Kan ikke forholde meg til noen når jeg ikke eier kompass på hvordan jeg skal navigere. Jeg føler jeg gjør det SÅ bra men så kan det komme signaler på at jeg har fornærmet noen eller at ting som er selvsagt for meg ikke er selvsagt for andre. 

Jeg er ikke deprimert og ikke hypoman. Jeg har heller ikke noen blandet episode eller annet. Føler bare at jeg er en helt vanvittig upålitelig person som står i altfor mange oppgaver jeg sikkert ikke er egnet til. Blir folk sinte når de har eller kommer til å innse det eller bør jeg være åpen om det slik at de ikke rekker ta meg på det? Det blir feil uansett hva jeg gjør. 

Hva spør jeg om? Noen som føler det lignende? 

Anonymkode: 994bf...807

[AnonymBruker]

Helt sikker på at du ikke er hypoman? Det er VELDIG mange tegn i innlegget ditt på det.

Anonymkode: 68bc6...201

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt sikker på at du ikke er hypoman? Det er VELDIG mange tegn i innlegget ditt på det.

Anonymkode: 68bc6...201

Ja. Jeg vet. Jeg har mange mange kjennetegn. Men jeg har ikke så mye energioverskudd. Kjenner meg mye søvnig og sliten. Ellers sjekker jeg av mange punkter. Men er avhengig av at dette fortsetter også, ellers bryter alt sammen. Så jeg gjør et eller annet for å opprettholde tilstanden for enhver pris. Det er som jeg vet at jeg kjører for fort på motorveien men ikke får girt ned. Grunnen til at jeg tenker at det ikke er hypomani er bevisstheten min rundt det. Det andre er at jeg kjenner slitenhet i bunn. Jeg forventer å være uthvilt etter 4 timer og ikke kjenne meg sliten som hypoman. Det er ikke tilfellet. Takk for innspill. 

Anonymkode: 994bf...807

[Sokk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Så jeg gjør et eller annet for å opprettholde tilstanden for enhver pris. Det er som jeg vet at jeg kjører for fort på motorveien men ikke får girt ned.

Jeg stemmer også for hypomani. Har du en lege som kan hjelpe deg å vurdere? Det høres jo ut som du fort kan krasje ned i depresjon med det kjøret her.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Grunnen til at jeg tenker at det ikke er hypomani er bevisstheten min rundt det.

Det utelukker ikke hypomani. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja. Jeg vet. Jeg har mange mange kjennetegn. Men jeg har ikke så mye energioverskudd. Kjenner meg mye søvnig og sliten. Ellers sjekker jeg av mange punkter. Men er avhengig av at dette fortsetter også, ellers bryter alt sammen. Så jeg gjør et eller annet for å opprettholde tilstanden for enhver pris. Det er som jeg vet at jeg kjører for fort på motorveien men ikke får girt ned. Grunnen til at jeg tenker at det ikke er hypomani er bevisstheten min rundt det. Det andre er at jeg kjenner slitenhet i bunn. Jeg forventer å være uthvilt etter 4 timer og ikke kjenne meg sliten som hypoman. Det er ikke tilfellet. Takk for innspill. 

Anonymkode: 994bf...807

Råder deg sterkt til å oppsøke lege. Alt du skriver skriker av hypomani. 

Anonymkode: 68bc6...201

[AnonymBruker]

Sokk skrev (10 timer siden):

Jeg stemmer også for hypomani. Har du en lege som kan hjelpe deg å vurdere? Det høres jo ut som du fort kan krasje ned i depresjon med det kjøret her.

Det utelukker ikke hypomani. 

Jeg har vært altfor mye innom legen i det siste. Fikk en skade nylig som krevde henvisning til røntgen, er på brystdiagnostikk pga kuler i brystet. Hvis jeg skriver eller ringer legen én gang til nå, så tror jeg hen skriver "histronisk personlighetsforstytrelse" på meg. Hvis jeg går til legen med tegn på hypomani så resulterer det bare i at man slutter å forskrive AD og da blir jeg både amper og deprimert. Så er ikke for å krangle, men føler situasjonen er litt kinkig fordi det er slike og sånne utfall av å gå på en legetime. Jeg har ikke tid tid sykemelding (da tror jeg de snart kaster meg ut fra jobb!), har ikke lyst til å ha sykemelding og ikke vil jeg bli fratatt medisiner eller ta andre medisiner som jeg vet kommer til å føre til depresjon og hindre hypomani. Har en hååårfin balanse nå som ikke kan forstyrres. Er også re-henvist til dps og har time i september. Den må jeg nesten avlyse fordi jeg ikke kan driste meg til mer fravær fra jobb i tillegg til de timene fravær pga bryst og annen somatikk. Har også begynt å studere og må søke fri for en hel haug av dager jeg ikke har tatt høyde for. Til sammen er det minst en uke jeg skal være to steder på en gang. Det er selvfølgelig super stressy og egentlig umulig å løse. Så jeg kan liksom ikke gå til lege og sløse tid på at vi sitter der og glor på hverandre og sier "Ja. Det høres jo stressende ut. Nå fjerner vi antidepressivaen også." Så har jeg fravær i den tiden jeg sitter der og fjaser også. 

Veldig irriterende å gi råd som ikke blir tatt til seg. Beklager det. Men hadde behov for å sette ord på at jeg har rota meg litt inn i noe nå. Forventer ikke at noen kommer med noen fasit som er mulig for meg å handle på. Takk allikevel som leste. 

Anonymkode: 994bf...807

[Sokk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Forventer ikke at noen kommer med noen fasit som er mulig for meg å handle på.

Challenge accepted. Skal svare mer senere. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (15 minutter siden):

Challenge accepted. Skal svare mer senere. 

Haha what? 😆😆😆 

Kan sikkert komme opp med noen mer givende hypotetiske caser der det faktisk finnes mulige utveier og der  manus og boksvar aksepteres som bestått. 

Anonymkode: 994bf...807

[Sokk]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har vært altfor mye innom legen i det siste. Fikk en skade nylig som krevde henvisning til røntgen, er på brystdiagnostikk pga kuler i brystet. Hvis jeg skriver eller ringer legen én gang til nå, så tror jeg hen skriver "histronisk personlighetsforstytrelse" på meg.

Tror du virkelig dette? Det høres ut som det har vært gode grunner til alle legebesøkene dine. Det er ikke sånn at man får en viss kvote hvert år. Noen ganger er det mange ting som skjer på en gang.

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvis jeg går til legen med tegn på hypomani så resulterer det bare i at man slutter å forskrive AD og da blir jeg både amper og deprimert.

Dette var veldig bastant. Vet du virkelig nøyaktig hva som kommer til å skje i timen? Er det andre ting som nå kan føre til at du blir amper eller deprimert?

Du skrev tidligere at du ikke kan være hypoman fordi du har innsikt, men det er flere tegn i det du skriver på at du ikke har 100% innsikt. Da kan det være nyttig å gå til legen og få snakket litt gjennom hvilke av tankene dine som er fornuftige og på hvilke områder du kanskje ikke tenker helt rasjonelt.

Jeg forstår forresten at du er ambivalent til medisiner og ikke ønsker å gi opp de gode sidene med hypomani. Men hvis du tenker på tidligere erfaringer og situasjonen akkurat nå: har hypomani bare gode sider? Har du det bra nå?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en hååårfin balanse nå som ikke kan forstyrres.

Nei, du er ikke i balanse nå. Det vises i hver eneste setning du skriver. Hvis du følte deg i balanse hadde du ikke hatt behov for å blåse ut i denne tråden.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så jeg kan liksom ikke gå til lege og sløse tid på at vi sitter der og glor på hverandre og sier "Ja. Det høres jo stressende ut. Nå fjerner vi antidepressivaen også." Så har jeg fravær i den tiden jeg sitter der og fjaser også. 

En 20-minutters time hos fastlegen er kortere enn en vanlig lunsjpause. Og du ER jo stressa! Du har satt deg i en situasjon som skaper masse stress. Jeg tenker derfor at du liksom kan gå til lege.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke tid tid sykemelding (da tror jeg de snart kaster meg ut fra jobb!), har ikke lyst til å ha sykemelding

Jeg skal ikke blande meg borti om du kommer til å få en sykmelding eller om du burde bli sykmeldt. Men det er ingen som kaster deg ut av jobb fordi du en kort periode har en del avtaler med helsevesenet. Det er helt normalt at man kan få det sånn i perioder av livet. Du kan heller ikke sies opp pga sykmelding og det vet du. Du nevner at du sliter litt med planlegging på jobb og at du helst vil prioritere andre ting. Da høres det ut som prestasjonen ikke er helt på topp? Det har kanskje større negative konsekvenser enn litt sykefravær.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er også re-henvist til dps og har time i september. Den må jeg nesten avlyse fordi jeg ikke kan driste meg til mer fravær fra jobb

Les det du har skrevet her om igjen. Jeg vet ikke hvilket ord jeg kan bruke for å beskrive denne uttalelsen annet enn «idiotisk». Trenger du ikke hjelp til å håndtere den bipolare lidelsen så den ikke leder til masse fravær fra jobb på lang sikt? Da er det kanskje verdt investeringen å møte opp noen ganger på dps. 

***

Vet du hva jeg tror? Jeg tror at du nå er så hektisk, kaotisk, stressa og gira at det kommer til å få negative konsekvenser for deg. Jeg tror du risikerer å få ukontrollerte sinneutbrudd i ulike sammenhenger (kombo av hypomani og stress), at du risikerer å gjøre feil på jobb og at du risikerer å vise frem til alle på jobb at du har en bipolar lidelse og det er ikke sikkert det er så gøy i ettertid. Du risikerer også å krasje ned i depresjon når du ikke klarer å holde det gående lenger. 

Så mitt forslag til fasit er:

Gå til fastlegen. Da får du en vurdering av hvordan du fremstår og om du rett og slett må holde deg unna jobb for ikke å ødelegge for deg selv (det er ikke sikkert dette er et problem for deg nå, men du er ikke i stand til å vurdere dette objektivt og det er nyttig å få innspill fra noen som kan det). Du får en å snakke med om hvordan du kan håndtere og prioritere alle tingene som gjør deg overveldet for tiden. Så kan dere også diskutere eventuelle andre tiltak. Du bør si fra om at du er veldig redd for at det blir gjort endringer i medisiner som du ikke ønsker, så kan dere også diskutere det temaet med åpne kort.

Jeg håper du får kontroll over dette for det høres forferdelig slitsomt ut å ha det sånn som du har det nå.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke tid tid sykemelding (da tror jeg de snart kaster meg ut fra jobb! 

Ut ifra min erfaring, kan dette være tanker en lager seg i kaotiske og hektiske hverdager, som "bortforklaringer" for seg selv. Om du hadde hatt en arbeidsgiver som tenker det er greit å kvitte seg med en ansatt som har høyt sykefravær, bryter vedkommende norsk lov. Det skal mer til. En har høyt vern som ansatt i Norge (heldigvis). Det er lov å være syk og det er lov å ha legetimer i arbeidstiden.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en hååårfin balanse nå som ikke kan forstyrres. Er også re-henvist til dps og har time i september. Den må jeg nesten avlyse fordi jeg ikke kan driste meg til mer fravær fra jobb i tillegg til de timene fravær pga bryst og annen somatikk. Har også begynt å studere og må søke fri for en hel haug av dager jeg ikke har tatt høyde for. Til sammen er det minst en uke jeg skal være to steder på en gang.

Anonymkode: 994bf...807

Om du klarer å gjennomføre de nærmeste ukene som planlagt - hva skulle skje med planene dine etterpå? Dersom det skulle vise seg at dette er en hypomani? Jeg spør ikke for å være pesimistisk, men for å være realistisk.

[AnonymBruker]

Tusen takk for tilbakemeldinger jeg ser dere har brukt tid og tanke på. Det er lest og jeg setter pris på at jeg kunne sparre med dere rundt dette. Takk for tiden. Litt utfordrende å svare direkt på de enkelte innspillene nå. Det er ikke gjort på et par setninger. 

I dag er jeg ganske utslitt etter full dag på jobb hvor jeg har følt meg positivt giret imens det pågikk og i ettertid lurer på om jeg har ropt for høyt, snakket for mye osv. Kjenner på sorg og rastløshet. Får ikke samlet tankene til å jobbe videre eller studere men kan heller ikke gjøre noe uproduktivt, så blir bare sånn rydding og vasking her og der. Sitter jeg ned så føler jeg at det skal jeg ikke gjøre osv. Klin kokos på "høytfungerende nivå" kan man si - i og med at jeg jeg kommer gjennom dagene uten å virke trist og lei for andre. Er vel litt sånn styrt på at jeg KUN kan gjøre ting som er produktive og ingenting som er avslappende eller forbindes med å være lat.

Det er slitsomt men kjenner nesten bare denne siden eller det motsatte, tror jeg nesten. Da foretrekker jeg definitivt dette. 

Anonymkode: 994bf...807