Har du en person i hjelpeapparatet du savner ?

[AnonymBruker]

Nå i ettertid. Feks en behandler,  miljøterapeut fra sengepost e.l? Jeg savner min tidligere behandler.

Anonymkode: ecc00...733

[Glitter]

Ja det har jeg. Både behandler og miljøpersonell. Har fått god relasjon til flere. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja det har jeg. Både behandler og miljøpersonell. Har fått god relasjon til flere. 

Jeg har også fått god relasjon til flere. Mange fine folk der ute! Hi.

Anonymkode: ecc00...733

[AnonymBruker]

Ja, savner behandleren som jeg gikk lengst til (litt over 2 år). Egentlig skulle hun komme tilbake etter 1 års permisjon men det gjorde hun ikke så det er litt leit at vi ikke fikk tatt ordentlig farvel da (siden vi begge tenkte vi kom til å møtes igjen).

Anonymkode: cc0b5...a15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, savner behandleren som jeg gikk lengst til (litt over 2 år). Egentlig skulle hun komme tilbake etter 1 års permisjon men det gjorde hun ikke så det er litt leit at vi ikke fikk tatt ordentlig farvel da (siden vi begge tenkte vi kom til å møtes igjen).

Anonymkode: cc0b5...a15

Skjønner at du savner henne. Har du ny behandler nå?

Anonymkode: ecc00...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner at du savner henne. Har du ny behandler nå?

Anonymkode: ecc00...733

Ja.

Anonymkode: cc0b5...a15

[Sokk]

Jeg møtte en fantastisk flink sykepleier på akuttpsykiatrisk samme kveld som jeg ble innlagt. Vedkommende klarte å få oppmerksomheten min og pratet med meg lenge og det hjalp meg utrolig mye med få en lettelse og distraksjon fra depresjonen akkurat der og da (det varte ikke, men det var godt med et pusterom). Jeg ble møtt som et menneske, jeg følte meg trygg og velkommen og at jeg hadde verdi. Jeg er ganske var for avvisning, så dette hadde stor betydning for meg.

Det var også en av de samtalene og hendelsene som bidro til at jeg senere tok valget om å endre retning i livet. Der og da følte jeg at livet mitt var kjørt så mye i grøfta på alle områder, at utfordringene var uoverkommelige og uløselige. At jeg ikke kunne leve med meg selv. Jeg husker jeg fikk spørsmålet om hva jeg ville gjort med livet mitt om jeg kunne velge helt fritt. Og jeg hadde svaret klart. Det var selvsagt ikke bare den samtalen som hadde betydning, men den betydde mye for meg.

Jeg har aldri møtt sykepleieren igjen og jeg kommer trolig aldri til å gjøre det heller. Jeg ville gladelig bytta ut psykologen med denne sykepleieren. Noen ganger er det ikke teorier som betyr noe, men å møte et medmenneske akkurat når man trenger det. 

Endret 19. august av Sokk

[Osten]

Jeg savner min tidligere fastlege som jeg hadde da jeg bodde i Oslo. (Litt utenom det psyk. hjelpeapparatet da) Han var forståelsesfull og tålmodig og dyktig, som jeg ser det. Grundig og flink. Jeg følte jeg hadde god kjemi med ham. 
Den første her jeg bor nå, var stiv og utilgjengelig, hun har gått av med pensjon. Nå har jeg en som er ok rent personlig, men jeg har mine tvil om hvor dyktig og grundig hun er.  Det er nytt da, så får ha litt tålmodighet. 

[emilie321]

Osten skrev (27 minutter siden):

Jeg savner min tidligere fastlege som jeg hadde da jeg bodde i Oslo. (Litt utenom det psyk. hjelpeapparatet da) Han var forståelsesfull og tålmodig og dyktig, som jeg ser det. Grundig og flink. Jeg følte jeg hadde god kjemi med ham. 
Den første her jeg bor nå, var stiv og utilgjengelig, hun har gått av med pensjon. Nå har jeg en som er ok rent personlig, men jeg har mine tvil om hvor dyktig og grundig hun er.  Det er nytt da, så får ha litt tålmodighet. 

Jeg savner også min forrige fastlege, han var flink og stilte virkelig opp. Hadde god kjemi med han, men dessverre så sluttet han som fastlege. Hun jeg fikk er ung og uerfaren, men veldig til å be om råd og å lese seg opp på problemstillinger. Hun er sympatisk og har kjemi med henne også. Håper hun forblir fastlege.