Noen som har tatt pause i samtaleterapi på DPS?

[AnonymBruker]

Hvordan kom du frem til at du ville ha/trengte pause? Hvor lenge varte pausen? Hvordan var det å komme tilbake etterpå? Var behandler enig i at pause ville være klokt?

Anonymkode: 2e140...e28

[AnonymBruker]

Jeg tenker på å be om pause, men jeg er usikker på hvorfor. Mest fordi jeg ikke føler at jeg fortjener plassen.

Anonymkode: 2e140...e28

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker på å be om pause, men jeg er usikker på hvorfor. Mest fordi jeg ikke føler at jeg fortjener plassen.

Anonymkode: 2e140...e28

Du er mer kvalifisert til å gjøre de vurderingene enn fagfolk mener du?

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (16 minutter siden):

Du er mer kvalifisert til å gjøre de vurderingene enn fagfolk mener du?

Jeg skammer meg så mye i terapien...

Anonymkode: 2e140...e28

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg skammer meg så mye i terapien...

Anonymkode: 2e140...e28

Se der ja, flott at du klarer sette ord på hindringen. Det er viktig at du forteller behandler dette. Dersom det er for vanskelig å si høyt kan du skrive et kort brev/ notat og gi det før timen (eller etter timen, slik at dere kan snakk om det neste time).

[AnonymBruker]

Jeg følte at dps bare ville ha meg ut jeg, så noen pause hadde jeg aldri fått. De mente jeg led av generalisert angst, men med riktig behandling har jeg fått diagnosen kptsd ...

Anonymkode: 7ecfb...f57

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (15 minutter siden):

Se der ja, flott at du klarer sette ord på hindringen. Det er viktig at du forteller behandler dette. Dersom det er for vanskelig å si høyt kan du skrive et kort brev/ notat og gi det før timen (eller etter timen, slik at dere kan snakk om det neste time).

TAKK💕

Anonymkode: 2e140...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg følte at dps bare ville ha meg ut jeg, så noen pause hadde jeg aldri fått. De mente jeg led av generalisert angst, men med riktig behandling har jeg fått diagnosen kptsd ...

Anonymkode: 7ecfb...f57

Fikk du kptsd -diagnosen satt på DPS? 

Anonymkode: 2e140...e28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk du kptsd -diagnosen satt på DPS? 

Anonymkode: 2e140...e28

Nei, da jeg kom i behandling hos en som er spesialist på traumer. Mildt sagt lite imponert over dps. 

Anonymkode: 7ecfb...f57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, da jeg kom i behandling hos en som er spesialist på traumer. Mildt sagt lite imponert over dps. 

Anonymkode: 7ecfb...f57

Fikk du ikke tillit til behandler på DPS?

Anonymkode: 2e140...e28

[Martine]

Ja, jeg har hatt en 3 måneder lang pause i terapien. Jeg ba om det selv, og fikk støtte fra psykologen. I ettertid ble vi enig om at det var en klok avgjørelse. 

[AnonymBruker]

Martine skrev (7 timer siden):

Ja, jeg har hatt en 3 måneder lang pause i terapien. Jeg ba om det selv, og fikk støtte fra psykologen. I ettertid ble vi enig om at det var en klok avgjørelse. 

Vil du si noe om hvorfor? Setter stor pris på det!

Anonymkode: 2e140...e28

[nachnoo]

Det er vanlig, og kan være meget nyttig å av og til ta pause i psykoterapi.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Det er vanlig, og kan være meget nyttig å av og til ta pause i psykoterapi.

Vil du utdype? Meget nyttig fordi ...?

Anonymkode: 2e140...e28

[nachnoo]

Fordi det kan være fint å teste ut hvordan livet er uten faste timer. Hva er det en mestrer bedre enn før terapistart? Hva er det som fortsatt gjenstår som en må mestre bedre?  Dette kan klargjøre hva en skal prioritere når terapi starter igjen.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (Akkurat nå):

Fordi det kan være fint å teste ut hvordan livet er uten faste timer. Hva er det en mestrer bedre enn før terapistart? Hva er det som fortsatt gjenstår som en må mestre bedre?  Dette kan klargjøre hva en skal prioritere når terapi starter igjen.

Ok. Fint svar!

Anonymkode: 2e140...e28

[Martine]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil du utdype? Meget nyttig fordi ...?

Anonymkode: 2e140...e28

Vanskelig å forklare uten å utlevere meg for mye. Det var mye som skjedde samtidig, blant annet et selvmord i nær omgangskrets og en cochleaimplantat-operasjon, samt mye annet som førte til at jeg ble utmattet. Jeg trengte å trykke på nødbremsen og fokusere på bare noen få ting for en periode. 

Endret 23. august av Martine

[AnonymBruker]

Martine skrev (2 timer siden):

Vanskelig å forklare uten å utlevere meg for mye. Det var mye som skjedde samtidig, blant annet et selvmord i nær omgangskrets og en cochleaimplantat-operasjon, samt mye annet som førte til at jeg ble utmattet. Jeg trengte å trykke på nødbremsen og fokusere på bare noen få ting for en periode. 

Takk for svar. Hvor lenge hadde du pause? Jeg har gått i terapi i 2 år. Vurderer pause, men vet ikke om der er klokt. Har det fryktelig vondt.

Anonymkode: 2e140...e28

[AnonymBruker]

Har pause hele tida jeg! Stort sett mer pause enn behandling og det siden 2020. Jeg har vært henvist, sluttet selv, re-henvist osv. fra og til i fire år nå. Har ikke vært borti å opplevd at jeg har vært sånn i terapi egentlig. Er det samtaleterapi at jeg forteller litt hvordan det går for tiden og av og til mener behandler at jeg har den og den diagnosen? Har vel kanskje aldri kommer forbi utredning, selv om det visstnok er "terapi". 

Hører at folk synes det er tungt og mye arbeid, mye å bearbeide imens de går til disse samtalene. Hva er det dere andre gjør som er så slitsomt? For meg er det ikke mer enn som om jeg skulle ha skravla litt med en bekjent på telefonen en halvtimes tid. Skjønner ikke hva disse psykologene tilfører samtalen som liksom gjør dette til terapi? 

Har delt masse men aldri fått en såkalt allianse eller ekte tillit til en behandler. Jeg har hatt fire ulike polikliniske behandlere nå og har hatt dårlig erfaring eller manglende virkning i noen som helst retning. Opplever bare at de sitter og lytter. Forteller de noe er det snakk om selvfølgeligheter som liksom skal være råd. Kjenner at jeg bare blir fornærmet over at de virkelig tror at "Ja, det er viktig med god søvnhygiene og nok ro" for eksempel (duh!) skal gi meg noen form for ny tankevirksomhet. Kan alle søvnhygienereglet opp og ned, baklengs og på rams osv. 

Nå har jeg en "pause" fra DPS igjen fordi behandler dreit seg ut i desember og jeg aldri kommer til å ta det mennesket seriøst som en profesjonell person igjen. På HelseNorge står det så fint at jeg denne gang har vært i behandling siden mai 2023 men det er ikke realiteten. Er bare ikke ute av systemet. Venter på at en annen behandler man har funnet ut at jeg skal ha, skal komme tilbake fra sykemelding. Skulle hatt time der i mai og har vel hatt behandler igjen siden da tenker jeg, men det er jo bare i systemet. Har ikke sett snurten eller hørt noe fra dette nye mennesket som jeg forstår har vært sykemeldt i mange måneder og sikkert er MINST like fucka som jeg selv her 😆 Enten så har behandlerne på DPSene vært 25 (og ungdommer, i mine øyne. 2 stk) eller så har de vært minst like mentalt ute å kjøre som jeg selv (generelt gal eller problemer med å komme til tida, åpenbart problemer med overspising, null kontroll over journaler på pc osv. 2 stk). 

Mine pauser er der fordi jeg synes samtalene er noe tull og behandlerne noen nek. Så har oppholdene imellom vart til neste sykdomsperiode. Når jeg blir deprimert, sykemeldt og ikke fungerer i hverdagen en stund, er det henvisning til dps som gjelder. Ny behandler. Ny dust. Så slutter jeg fordi vedkommende er et nek eller i det ene tilfellet fordi vi drev og skravla i et halvt års tid uten at det sa meg noen ting som helst. 

Men hvorfor ta pause om dere føler at dere får hjelp fra behandler? 

Anonymkode: 09671...c31

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Har pause hele tida jeg! Stort sett mer pause enn behandling og det siden 2020. Jeg har vært henvist, sluttet selv, re-henvist osv. fra og til i fire år nå. Har ikke vært borti å opplevd at jeg har vært sånn i terapi egentlig. Er det samtaleterapi at jeg forteller litt hvordan det går for tiden og av og til mener behandler at jeg har den og den diagnosen? Har vel kanskje aldri kommer forbi utredning, selv om det visstnok er "terapi". 

Hører at folk synes det er tungt og mye arbeid, mye å bearbeide imens de går til disse samtalene. Hva er det dere andre gjør som er så slitsomt? For meg er det ikke mer enn som om jeg skulle ha skravla litt med en bekjent på telefonen en halvtimes tid. Skjønner ikke hva disse psykologene tilfører samtalen som liksom gjør dette til terapi? 

Har delt masse men aldri fått en såkalt allianse eller ekte tillit til en behandler. Jeg har hatt fire ulike polikliniske behandlere nå og har hatt dårlig erfaring eller manglende virkning i noen som helst retning. Opplever bare at de sitter og lytter. Forteller de noe er det snakk om selvfølgeligheter som liksom skal være råd. Kjenner at jeg bare blir fornærmet over at de virkelig tror at "Ja, det er viktig med god søvnhygiene og nok ro" for eksempel (duh!) skal gi meg noen form for ny tankevirksomhet. Kan alle søvnhygienereglet opp og ned, baklengs og på rams osv. 

Nå har jeg en "pause" fra DPS igjen fordi behandler dreit seg ut i desember og jeg aldri kommer til å ta det mennesket seriøst som en profesjonell person igjen. På HelseNorge står det så fint at jeg denne gang har vært i behandling siden mai 2023 men det er ikke realiteten. Er bare ikke ute av systemet. Venter på at en annen behandler man har funnet ut at jeg skal ha, skal komme tilbake fra sykemelding. Skulle hatt time der i mai og har vel hatt behandler igjen siden da tenker jeg, men det er jo bare i systemet. Har ikke sett snurten eller hørt noe fra dette nye mennesket som jeg forstår har vært sykemeldt i mange måneder og sikkert er MINST like fucka som jeg selv her 😆 Enten så har behandlerne på DPSene vært 25 (og ungdommer, i mine øyne. 2 stk) eller så har de vært minst like mentalt ute å kjøre som jeg selv (generelt gal eller problemer med å komme til tida, åpenbart problemer med overspising, null kontroll over journaler på pc osv. 2 stk). 

Mine pauser er der fordi jeg synes samtalene er noe tull og behandlerne noen nek. Så har oppholdene imellom vart til neste sykdomsperiode. Når jeg blir deprimert, sykemeldt og ikke fungerer i hverdagen en stund, er det henvisning til dps som gjelder. Ny behandler. Ny dust. Så slutter jeg fordi vedkommende er et nek eller i det ene tilfellet fordi vi drev og skravla i et halvt års tid uten at det sa meg noen ting som helst. 

Men hvorfor ta pause om dere føler at dere får hjelp fra behandler? 

Anonymkode: 09671...c31

Med den holdingen til terapi og behandlerne; Hvorfor gidder du runde etter runde? Hvis alle behandlere er duster og nek som du sier, la det heller være og overlat plassen til noen som faktisk er motiverte og kan dra nytte av det. 

Anonymkode: 37110...11d