Noen som har tatt pause i samtaleterapi på DPS?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Med den holdingen til terapi og behandlerne; Hvorfor gidder du runde etter runde? Hvis alle behandlere er duster og nek som du sier, la det heller være og overlat plassen til noen som faktisk er motiverte og kan dra nytte av det. 

Anonymkode: 37110...11d

Det hender at jeg blir så deprimert at jeg ikke går på jobb, ikke står opp av senga og ikke gjør annet enn å eksistere. I de tidene er jeg avhengig av å samarbeide med fastlege for eksempel for sykemelding. Da klarer jeg ikke jobbe og ville økonomisk også om sykepenger uteble. Derfor går jeg til legen. Det legen gjør er å henvise til dps... Og i de periodene er jeg såpass nedkjørt at jeg sier ja takk og ikke vet hva ellers jeg skal prøve. 

Den holdningen kommer fra et sted. Den kommer fra helt ræva erfaringer. Og at jeg akkurat nå synes at det er noe tull med de samtalene. 

Anonymkode: 09671...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har pause hele tida jeg! Stort sett mer pause enn behandling og det siden 2020. Jeg har vært henvist, sluttet selv, re-henvist osv. fra og til i fire år nå. Har ikke vært borti å opplevd at jeg har vært sånn i terapi egentlig. Er det samtaleterapi at jeg forteller litt hvordan det går for tiden og av og til mener behandler at jeg har den og den diagnosen? Har vel kanskje aldri kommer forbi utredning, selv om det visstnok er "terapi". 

Hører at folk synes det er tungt og mye arbeid, mye å bearbeide imens de går til disse samtalene. Hva er det dere andre gjør som er så slitsomt? For meg er det ikke mer enn som om jeg skulle ha skravla litt med en bekjent på telefonen en halvtimes tid. Skjønner ikke hva disse psykologene tilfører samtalen som liksom gjør dette til terapi? 

Har delt masse men aldri fått en såkalt allianse eller ekte tillit til en behandler. Jeg har hatt fire ulike polikliniske behandlere nå og har hatt dårlig erfaring eller manglende virkning i noen som helst retning. Opplever bare at de sitter og lytter. Forteller de noe er det snakk om selvfølgeligheter som liksom skal være råd. Kjenner at jeg bare blir fornærmet over at de virkelig tror at "Ja, det er viktig med god søvnhygiene og nok ro" for eksempel (duh!) skal gi meg noen form for ny tankevirksomhet. Kan alle søvnhygienereglet opp og ned, baklengs og på rams osv. 

Nå har jeg en "pause" fra DPS igjen fordi behandler dreit seg ut i desember og jeg aldri kommer til å ta det mennesket seriøst som en profesjonell person igjen. På HelseNorge står det så fint at jeg denne gang har vært i behandling siden mai 2023 men det er ikke realiteten. Er bare ikke ute av systemet. Venter på at en annen behandler man har funnet ut at jeg skal ha, skal komme tilbake fra sykemelding. Skulle hatt time der i mai og har vel hatt behandler igjen siden da tenker jeg, men det er jo bare i systemet. Har ikke sett snurten eller hørt noe fra dette nye mennesket som jeg forstår har vært sykemeldt i mange måneder og sikkert er MINST like fucka som jeg selv her 😆 Enten så har behandlerne på DPSene vært 25 (og ungdommer, i mine øyne. 2 stk) eller så har de vært minst like mentalt ute å kjøre som jeg selv (generelt gal eller problemer med å komme til tida, åpenbart problemer med overspising, null kontroll over journaler på pc osv. 2 stk). 

Mine pauser er der fordi jeg synes samtalene er noe tull og behandlerne noen nek. Så har oppholdene imellom vart til neste sykdomsperiode. Når jeg blir deprimert, sykemeldt og ikke fungerer i hverdagen en stund, er det henvisning til dps som gjelder. Ny behandler. Ny dust. Så slutter jeg fordi vedkommende er et nek eller i det ene tilfellet fordi vi drev og skravla i et halvt års tid uten at det sa meg noen ting som helst. 

Men hvorfor ta pause om dere føler at dere får hjelp fra behandler? 

Anonymkode: 09671...c31

Hvorfor går du dit om du ikke føler du får noe hjelp der og de er nek? Er det fordi du må for å få penger fra nav? 

Anonymkode: 00c8c...168