Når man har det ille men andre har det verre...

[AnonymBruker]

Når man har det ille når man sliter psykisk men man føler at man ikke kan spørre om hjelp fordi andre har det verre? F.eks jeg sliter med veldig uro, mens andre faktisk har voldsomme panikkanfall. Min uro er jo ingenting oppmålt til panikkanfall?

Anonymkode: 9cc65...baf

[AnonymBruker]

Poenget mitt er altså at jeg føler jeg ikke kan be om hjelp da...

Anonymkode: 9cc65...baf

[AnonymBruker]

Det er noen som har det verre enn de som har panikkanfall, betyr det at de da ikke kan be om hjelp?

Anonymkode: a3941...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er noen som har det verre enn de som har panikkanfall, betyr det at de da ikke kan be om hjelp?

Anonymkode: a3941...5f1

Nei, det mener jeg ikke... Men hva vil du forresten si er verre enn panikkanfall?

Anonymkode: 9cc65...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Poenget mitt er altså at jeg føler jeg ikke kan be om hjelp da...

Anonymkode: 9cc65...baf

Da kan du aldri be om hjelp, fordi mange har det veldig mye verre uansett. Synes du en slik strategi er hensiktsmessig?

Anonymkode: 71f50...248

[AnonymBruker]

Det vil sikkert alltid være noen som har det verre av en eller annen grunn

Poenhet d å få hjelp er jo at det som skjer er for mye FOR deg å håndtere og alle har sin terskel. Av ulike årsaker 

Anonymkode: 117aa...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det mener jeg ikke... Men hva vil du forresten si er verre enn panikkanfall?

Anonymkode: 9cc65...baf

Så hvorfor er det greit for dem å få hjelp når noen har det verre enn dem?

Anonymkode: a3941...5f1

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Når man har det ille når man sliter psykisk men man føler at man ikke kan spørre om hjelp fordi andre har det verre? F.eks jeg sliter med veldig uro, mens andre faktisk har voldsomme panikkanfall. Min uro er jo ingenting oppmålt til panikkanfall?

Anonymkode: 9cc65...baf

 

Det er vanskelig å sammenligne sin egen situasjon med andres. Det beste du kan gjøre for deg selv, og senere andre, er å tillate deg selv å få hjelp. Ikke ta ansvaret for om andre er syke eller friske nok til å få hjelp. Det er uansett legenes ansvar (t.o.m. ingen på DOL).

Endret 28. august av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

 

Det er vanskelig å sammenligne sin egen situasjon med andres. Det beste du kan gjøre for deg selv, og senere andre, er å tillate deg selv å få hjelp. Ikke ta ansvaret for om andre er syke eller friske nok til å få hjelp. Det er uansett legenes ansvar (t.o.m. ingen på DOL).

Du har vel rett i det. Har bare nettopp i dag blitt henvist til akutt team og jeg tenker på hvor ille de fleste de møter sikkert har det, kanskje ville de tenkt det var en spøk når de kom å møtte meg. For jeg er ikke så synlig dårlig, selvom jeg jo føler selv jeg sliter veldig nå.

Anonymkode: 9cc65...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når man har det ille når man sliter psykisk men man føler at man ikke kan spørre om hjelp fordi andre har det verre? F.eks jeg sliter med veldig uro, mens andre faktisk har voldsomme panikkanfall. Min uro er jo ingenting oppmålt til panikkanfall?

Anonymkode: 9cc65...baf

Du kan jo få medisiner for uro. F. Eks seroquel, truxal eller antidepressiva for angst. Dette får du av fastlegen. 

Ellers finnes det lavterskel tilbud i kommunen du kan bruke dersom du føler du ikke er så syk. 

Anonymkode: 9f8fb...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du kan jo få medisiner for uro. F. Eks seroquel, truxal eller antidepressiva for angst. Dette får du av fastlegen. 

Ellers finnes det lavterskel tilbud i kommunen du kan bruke dersom du føler du ikke er så syk. 

Anonymkode: 9f8fb...92e

Har fått Seroquel fra fastlegen men det hjelper ikke særlig. Har nettopp i dag blitt henvist til akutt team og jeg tenker på hvor ille de fleste de møter sikkert har det, kanskje ville de tenkt det var en spøk når de kom å møtte meg. For jeg er ikke så synlig dårlig, selvom jeg jo føler selv jeg sliter veldig nå...

Anonymkode: 9cc65...baf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har fått Seroquel fra fastlegen men det hjelper ikke særlig. Har nettopp i dag blitt henvist til akutt team og jeg tenker på hvor ille de fleste de møter sikkert har det, kanskje ville de tenkt det var en spøk når de kom å møtte meg. For jeg er ikke så synlig dårlig, selvom jeg jo føler selv jeg sliter veldig nå...

Anonymkode: 9cc65...baf

Jeg tror du skal slutte å fiske på forum etter støtte, men heller stole på at helsevesenet er i stand til å avgjøre om du er syk nok til å trenge hjelp eller ikke.

Ja, helsevesenet har begrenset med ressurser noe som gjør at ikke alle får hjelp. Men den avgjørelsen tas ikke av deg eller andre enkeltpasienter, men av helsevesenet.

Anonymkode: a3941...5f1

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har fått Seroquel fra fastlegen men det hjelper ikke særlig. Har nettopp i dag blitt henvist til akutt team og jeg tenker på hvor ille de fleste de møter sikkert har det, kanskje ville de tenkt det var en spøk når de kom å møtte meg. For jeg er ikke så synlig dårlig, selvom jeg jo føler selv jeg sliter veldig nå...

Anonymkode: 9cc65...baf

Hvis du sliter veldig med uro så er det nok ganske synlig, så jeg ville ikke bekymret meg for akkurat det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror du skal slutte å fiske på forum etter støtte, men heller stole på at helsevesenet er i stand til å avgjøre om du er syk nok til å trenge hjelp eller ikke.

Ja, helsevesenet har begrenset med ressurser noe som gjør at ikke alle får hjelp. Men den avgjørelsen tas ikke av deg eller andre enkeltpasienter, men av helsevesenet.

Anonymkode: a3941...5f1

Beklager, det er absolutt ikke meningen å fiske etter støtte. Jeg er bare fortvilet. Men skal slutte å skrive her inne nå, det er ok, tar til meg tilbakemeldingen din.

Sokk skrev (8 minutter siden):

Hvis du sliter veldig med uro så er det nok ganske synlig, så jeg ville ikke bekymret meg for akkurat det.

Det er indre uro som jeg sliter med.... så jeg er ikke sånn som går frem og tilbake eller sitter å rister om jeg må sitte stille, så så fall måtte det være synlig i øynene mine men det tror jeg ikke?

Anonymkode: 9cc65...baf

[Sokk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er indre uro som jeg sliter med.... så jeg er ikke sånn som går frem og tilbake eller sitter å rister om jeg må sitte stille, så så fall måtte det være synlig i øynene mine men det tror jeg ikke?

Som en kuriositet: jo, det kan være synlig i øynene dine i form av store pupiller. Men det er nok ikke det som står i fokus. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (Akkurat nå):

Som en kuriositet: jo, det kan være synlig i øynene dine i form av store pupiller. Men det er nok ikke det som står i fokus. 

Så du tenker jeg ikke sliter veldig med uro når det ikke er synlig på meg? Bare lurer... Kanskje jeg må reformulere meg da...

Anonymkode: 9cc65...baf

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du tenker jeg ikke sliter veldig med uro når det ikke er synlig på meg? Bare lurer... Kanskje jeg må reformulere meg da...

Det har jeg ingen formening om. Bare forsøk å beskrive til dem hva du mener, sånn at du ikke går ut derfra og føler at du ikke ble forstått. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (11 minutter siden):

Det har jeg ingen formening om. Bare forsøk å beskrive til dem hva du mener, sånn at du ikke går ut derfra og føler at du ikke ble forstått. 

Oki, det skal jeg forsøke.

Anonymkode: 9cc65...baf

[Worriesome Plenty 2]

Angst er ikke noe de ser på som spesielt ille i psykiatrien. Det må man ofte bare lære seg å leve med. Man får noen få timer.

 

At du får akutt hjelp betyr nok at de ser på deg som ganske så syk. Ofte vet man ikke selv hvor syk man er.

 

 

[Eva Sofie]

Jeg tenkte å svare deg tidligere, men det ble først nå...

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 17.41):

Beklager, det er absolutt ikke meningen å fiske etter støtte. Jeg er bare fortvilet. Men skal slutte å skrive her inne nå, det er ok, tar til meg tilbakemeldingen din.

Anonymkode: 9cc65...baf

Kan det være at du overtolket og overreagerte? Det er lett å gjøre når vi har mange følelser og det er et emne som er viktig for oss. Les gjerne tilbakemeldingen du fikk en gang til og se om det egentlig var at du skulle slutte å skrive på forumet som ble skrevet:

 

"Jeg tror du skal slutte å fiske på forum etter støtte, men heller stole på at helsevesenet er i stand til å avgjøre om du er syk nok til å trenge hjelp eller ikke.

 

Du kan velge å tolke dette som at "jeg skal aldri skrive noe mer på forumet" (gå i offerrollen), eller velge å ta tilbakemeldingene til deg (som du skriver at du vil gjøre) og stole på at helsevesenet gjør de riktige vurderingene i ditt tilfelle. Velge å tro på at når de mener at du er i behov av terapi eller innleggelse, har de rett i det. Som jeg sa, ta dette gjerne opp med terapeuten din. Jeg selv har gjort det et par ganger med ulik vinkling. Det er greit å få terapeutens syn på det. Og, igjen, velg å stol på at terapeuten vet hva h*n snakker om.