Når man vil leve livet alene

[AnonymBruker]

Hvilke psykiske plager, eventuelt personlighetsforstyrrelser har man, hvis man ikke trenger eller ønsker å ha folk rundt seg? Har veldig lite behov for å være sosial, trives best alene, hvor jeg kan dagdrømme og bruke tiden på det jeg vil. Mye av mennesker jeg ikke forstår meg på og trives godt alene. Samtidig vil jeg bo nært folk og benytte meg av byen.

Vanskelig å vite om det bare er jeg som er sær/ikke bryr meg eller om det er noe annet som ligger bak.

Anonymkode: 39445...5bb

[Vhanja]

Jeg har også lite behov for å være sosial, og jeg har ingen psykiske lidelser. Er veldig introvert.

Men det er forskjell på å være introvert og isolere seg helt. Jeg ønsker jo å være sosial og treffe folk, men jeg har behov for det mye sjeldnere enn "normale" folk. Og når jeg har truffet noen, og hatt det kjekt med å være med dem, så er mitt sosiale behov dekket for uker, om ikke en måned, fremover.

Da min samboer var bortreist hos sin familie en måned, så tror jeg knapt jeg var sosial en eneste gang (utenom jobben). Jeg nøt å kunne ha alle kvelder og helger helt alene og ville ikke "kaste det bort" med å være sosial.

Så med jobb og samboer så får jeg dekket det meste av mitt sosiale behov og vel så det. Vil helst ha mye hjemmekontor.

Ang om annet kan ligge bak så kan noen ønske å være for seg selv fordi de har sosial angst eller utfordringer med samspillet med andre.

Endret 29. august av Vhanja

[nachnoo]

Hvis det skulle være en psykisk lidelse, kan det være schizoid pf.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (9 minutter siden):

Hvis det skulle være en psykisk lidelse, kan det være schizoid pf.

Har googlet flere ganger denne før, føler noe stemmer men ikke alt, derfor blir jeg så usikker

Anonymkode: 39445...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har googlet flere ganger denne før, føler noe stemmer men ikke alt, derfor blir jeg så usikker

Anonymkode: 39445...5bb

Går du til behandling? Har du hørt med fastlegen om at du ønsker henvisning for utredning?

Anonymkode: cc1cb...4b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Går du til behandling? Har du hørt med fastlegen om at du ønsker henvisning for utredning?

Anonymkode: cc1cb...4b7

Nei

Anonymkode: 39445...5bb

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har googlet flere ganger denne før, føler noe stemmer men ikke alt, derfor blir jeg så usikker

Anonymkode: 39445...5bb

Det må jo ikke være sykdom.

[hattifnattus]

Vhanja skrev (2 timer siden):

Jeg har også lite behov for å være sosial, og jeg har ingen psykiske lidelser. Er veldig introvert.

Men det er forskjell på å være introvert og isolere seg helt. Jeg ønsker jo å være sosial og treffe folk, men jeg har behov for det mye sjeldnere enn "normale" folk. Og når jeg har truffet noen, og hatt det kjekt med å være med dem, så er mitt sosiale behov dekket for uker, om ikke en måned, fremover.

Da min samboer var bortreist hos sin familie en måned, så tror jeg knapt jeg var sosial en eneste gang (utenom jobben). Jeg nøt å kunne ha alle kvelder og helger helt alene og ville ikke "kaste det bort" med å være sosial.

Så med jobb og samboer så får jeg dekket det meste av mitt sosiale behov og vel så det. Vil helst ha mye hjemmekontor.

Ang om annet kan ligge bak så kan noen ønske å være for seg selv fordi de har sosial angst eller utfordringer med samspillet med andre.

Dette er som å lese om meg selv, og det er litt godt å se at det er flere som har det sånn for hele livet så har folk stemplet meg som unormal fordi jeg har så lavt sosialt behov. Jeg gleder meg hele året til samboeren min har sine 10 dager på hytta, og nyter de dagene til det fulle helt alene i huset med katten😅

Hvis jeg har hengt med noen så har jeg ikke behov på lang tid å være sosial igjen, og den gangen jeg gikk på skole så var alle så bekymret for at jeg aldri var med /hadde med venner hjem. Jeg var rett og slett ferdig sosialisert iløpet av skoledagen/arbeidsdagen og ville være i fred  og gjøre mine ting når jeg kom hjem.

Men til tross for å være ekstremt introvert så koser jeg meg selvsagt i selskap med mennesker jeg er nær, så lenge det ikke er for ofte eller for lenge.

TS: Jeg er også akkurat sånn og jeg tror ikke nødvendigvis det er så mye bak det. Jeg bor i Oslo og ønsker å ha folk rundt meg og og kunne farte rundt og benytte meg av byen og de tilbudene de har å by på, selv om jeg veldig sjeldent er med noen andre enn samboeren min.

Endret 29. august av hattifnattus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilke psykiske plager, eventuelt personlighetsforstyrrelser har man, hvis man ikke trenger eller ønsker å ha folk rundt seg? Har veldig lite behov for å være sosial, trives best alene, hvor jeg kan dagdrømme og bruke tiden på det jeg vil. Mye av mennesker jeg ikke forstår meg på og trives godt alene. Samtidig vil jeg bo nært folk og benytte meg av byen.

Vanskelig å vite om det bare er jeg som er sær/ikke bryr meg eller om det er noe annet som ligger bak.

Anonymkode: 39445...5bb

Det kalles å være introvert og har ikke boe med sykdom å gjøre.

Anonymkode: 30a35...d5d

[Vhanja]

hattifnattus skrev (23 minutter siden):

Dette er som å lese om meg selv, og det er litt godt å se at det er flere som har det sånn for hele livet så har folk stemplet meg som unormal fordi jeg har så lavt sosialt behov. Jeg gleder meg hele året til samboeren min har sine 10 dager på hytta, og nyter de dagene til det fulle helt alene i huset med katten😅

Hvis jeg har hengt med noen så har jeg ikke behov på lang tid å være sosial igjen, og den gangen jeg gikk på skole så var alle så bekymret for at jeg aldri var med /hadde med venner hjem. Jeg var rett og slett ferdig sosialisert iløpet av skoledagen/arbeidsdagen og ville være i fred  og gjøre mine ting når jeg kom hjem.

Men til tross for å være ekstremt introvert så koser jeg meg selvsagt i selskap med mennesker jeg er nær, så lenge det ikke er for ofte eller for lenge.

TS: Jeg er også akkurat sånn og jeg tror ikke nødvendigvis det er så mye bak det. Jeg bor i Oslo og ønsker å ha folk rundt meg og og kunne farte rundt og benytte meg av byen og de tilbudene de har å by på, selv om jeg veldig sjeldent er med noen andre enn samboeren min.

Det gjør godt for meg også å høre at det er andre som har det slik. Jeg har noen ganger lurt på om det er helt sunt det jeg holder på med. 

Men jeg er jo ikke isolert, har samboer og full jobb, er aktiv på SoMe og har kontakt med både familie og venner. Jeg har det bare best når jeg er hjemme og har mitt sosiale behov dekket lenger enn andre etter å ha vært med noen.  

[Nicklusheletida]

Vhanja skrev (2 timer siden):

Jeg har også lite behov for å være sosial, og jeg har ingen psykiske lidelser. Er veldig introvert.

Men det er forskjell på å være introvert og isolere seg helt. Jeg ønsker jo å være sosial og treffe folk, men jeg har behov for det mye sjeldnere enn "normale" folk. Og når jeg har truffet noen, og hatt det kjekt med å være med dem, så er mitt sosiale behov dekket for uker, om ikke en måned, fremover.

Da min samboer var bortreist hos sin familie en måned, så tror jeg knapt jeg var sosial en eneste gang (utenom jobben). Jeg nøt å kunne ha alle kvelder og helger helt alene og ville ikke "kaste det bort" med å være sosial.

Så med jobb og samboer så får jeg dekket det meste av mitt sosiale behov og vel så det. Vil helst ha mye hjemmekontor.

Ang om annet kan ligge bak så kan noen ønske å være for seg selv fordi de har sosial angst eller utfordringer med samspillet med andre.

Jeg også storkoser meg alene, men bare for noen dager om gangen. En måned hadde blitt for mye for meg.  Jeg har hatt noen alenedager nå og kost meg veldig. Her er bare meg, sauene, harepuser og i sted kom det til og med en rev. Det er noe å følge med på hele tiden utenfor vinduet. Lunsjpausen ble brukt til å spa bort sauemøkk. Det blir aldri kjedelig. Har noe å pusle med støtt

Det var et par lam jeg ble bekymret for i sted etter at reven var her.  De lå så rart og jeg synes de så død ut. Da måtte jeg ut å sjekke. De levde heldigvis. Konklusjonen er at jeg begynner å bli litt smårar av å være alene nå altså

Godt samboer kommer i kveld og at det kommer besøk til helga. Alltid deilig med litt liv og røre etter noen alenedager. 

[Vhanja]

Nicklusheletida skrev (5 minutter siden):

Jeg også storkoser meg alene, men bare for noen dager om gangen. En måned hadde blitt for mye for meg.  Jeg har hatt noen alenedager nå og kost meg veldig. Her er bare meg, sauene, harepuser og i sted kom det til og med en rev. Det er noe å følge med på hele tiden utenfor vinduet. Lunsjpausen ble brukt til å spa bort sauemøkk. Det blir aldri kjedelig. Har noe å pusle med støtt

Det var et par lam jeg ble bekymret for i sted etter at reven var her.  De lå så rart og jeg synes de så død ut. Da måtte jeg ut å sjekke. De levde heldigvis. Konklusjonen er at jeg begynner å bli litt smårar av å være alene nå altså

Godt samboer kommer i kveld og at det kommer besøk til helga. Alltid deilig med litt liv og røre etter noen alenedager. 

Ja, vi er forskjellige.  

[Osten]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere som har samboere svarer i denne tråden. En ting er å ønske alenetid og være uten sosial omgang en periode, så komme tilbake til samboer igjen. Dere har da ikke valgt å leve livet alene, kanskje lese overskriften om igjen. 
Det er stor forskjell på å ha valgt å leve alene og å ønske alenetid når man er i et forhold. 
Det blir nesten hån mot folk som lever alene å «kose seg alene, men være glad samboer kommer da og da» 🙄

[AnonymBruker]

Osten skrev (4 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor dere som har samboere svarer i denne tråden. En ting er å ønske alenetid og være uten sosial omgang en periode, så komme tilbake til samboer igjen. Dere har da ikke valgt å leve livet alene, kanskje lese overskriften om igjen. 
Det er stor forskjell på å ha valgt å leve alene og å ønske alenetid når man er i et forhold. 
Det blir nesten hån mot folk som lever alene å «kose seg alene, men være glad samboer kommer da og da» 🙄

De snakker sammen, innad i tråden. Du er da tross alt på et diskusjonsforum. Tåler du ikke at folk snakker sammen?

Anonymkode: 30a35...d5d

[Osten]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De snakker sammen, innad i tråden. Du er da tross alt på et diskusjonsforum. Tåler du ikke at folk snakker sammen?

Anonymkode: 30a35...d5d

Åjoda, jeg tåler godt at folk snakker sammen, for et idiotisk spørsmål. 
Det jeg reagerer på er at folk tror det er det samme å være litt alene noen ganger og å ha valgt å leve alene. Les overskriften du også

[AnonymBruker]

Osten skrev (10 minutter siden):

Åjoda, jeg tåler godt at folk snakker sammen, for et idiotisk spørsmål. 
Det jeg reagerer på er at folk tror det er det samme å være litt alene noen ganger og å ha valgt å leve alene. Les overskriften du også

Trodde du mente diskusjonen innad i tråden. Men til det du skriver om: fordi det går ann å relatere og gjenkjenne seg i det andre skriver om og snakke ut i fra eget liv. 
 

Anonymkode: 30a35...d5d

[Vhanja]

Osten skrev (18 minutter siden):

Det blir nesten hån mot folk som lever alene å «kose seg alene, men være glad samboer kommer da og da» 🙄

Hvordan kan det være et hån mot de som faktisk ønsker å være alene? Det er noe annet hvis noen ønsker å dele livet med noen, og så legger man ut om egen samboer og forhold.

[Osten]

Vhanja skrev (19 minutter siden):

Hvordan kan det være et hån mot de som faktisk ønsker å være alene? Det er noe annet hvis noen ønsker å dele livet med noen, og så legger man ut om egen samboer og forhold.

 Hva  med å lage en tråd «hvordan leve i et forhold når man er introvert» e.l. Det blir noe helt annet å velge å leve alene enn å velge å leve i et forhold som introvert.  Kanskje litt overdrevet av meg at det er hån, men det er i alle fall ikke det TS mener å diskutere ifølge overskriften. 

[Vhanja]

Osten skrev (Akkurat nå):

 Hva  med å lage en tråd «hvordan leve i et forhold når man er introvert» e.l. Det blir noe helt annet å velge å leve alene enn å velge å leve i et forhold som introvert.  Kanskje litt overdrevet av meg at det er hån, men det er i alle fall ikke det TS mener å diskutere ifølge overskriften. 

Det må nesten TS svare på, om svaret var relevant for vedkommende eller ikke. 

[Osten]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Trodde du mente diskusjonen innad i tråden. Men til det du skriver om: fordi det går ann å relatere og gjenkjenne seg i det andre skriver om og snakke ut i fra eget liv. 
 

Anonymkode: 30a35...d5d

Jeg tenker at TS ikke hadde samboere i tankene når hen lagde den overskriften som er her.  Hvordan kan man gjenkjenne seg i å velge å leve alene når man er samboer