Når man vil leve livet alene

[Osten]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Det må nesten TS svare på, om svaret var relevant for vedkommende eller ikke. 

Javel, kanskje TS mente å skrive en helt annen overskrift, hvem vet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvilke psykiske plager, eventuelt personlighetsforstyrrelser har man, hvis man ikke trenger eller ønsker å ha folk rundt seg? Har veldig lite behov for å være sosial, trives best alene, hvor jeg kan dagdrømme og bruke tiden på det jeg vil. Mye av mennesker jeg ikke forstår meg på og trives godt alene. Samtidig vil jeg bo nært folk og benytte meg av byen.

Vanskelig å vite om det bare er jeg som er sær/ikke bryr meg eller om det er noe annet som ligger bak.

Anonymkode: 39445...5bb

Schizoid personlighetsforstyrrelse? 

Osten skrev (45 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor dere som har samboere svarer i denne tråden. En ting er å ønske alenetid og være uten sosial omgang en periode, så komme tilbake til samboer igjen. Dere har da ikke valgt å leve livet alene, kanskje lese overskriften om igjen. 
Det er stor forskjell på å ha valgt å leve alene og å ønske alenetid når man er i et forhold. 
Det blir nesten hån mot folk som lever alene å «kose seg alene, men være glad samboer kommer da og da» 🙄

Jeg er helt enig med deg. Jeg blir faktisk provosert av sånt jeg også der noen skriver de er såå ensomme for de er alene, men så viser det seg at de har jo samboer, til og med barn kanskje, de har sikkert venner også. Vel det er IKKE det samme som å være helt alene og det er ikke samme ensomhet som en som faktisk er alene har. 

Anonymkode: 3defb...dbd

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg. Jeg blir faktisk provosert av sånt jeg også der noen skriver de er såå ensomme for de er alene, men så viser det seg at de har jo samboer, til og med barn kanskje, de har sikkert venner også. Vel det er IKKE det samme som å være helt alene og det er ikke samme ensomhet som en som faktisk er alene har. 

Anonymkode: 3defb...dbd

Men det er jo noe helt annet. Her sier TS at vedkommende ønsker å være alene, ikke at han/hun er ensom med å være alene.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Men det er jo noe helt annet. Her sier TS at vedkommende ønsker å være alene, ikke at han/hun er ensom med å være alene.

Ja helt sikkert schizoid pf. Eventuelt autisme. Eventuelt schizofreni da isolerer man seg også. Ts må vel bare se hva slags symptomer hen har. Men hvis man kun tar i betraktning hovedinnlegget så lyser det jo som rett ut av diagnosemanualen schizoid

Anonymkode: 3defb...dbd

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (2 timer siden):

Dette er som å lese om meg selv, og det er litt godt å se at det er flere som har det sånn for hele livet så har folk stemplet meg som unormal fordi jeg har så lavt sosialt behov. Jeg gleder meg hele året til samboeren min har sine 10 dager på hytta, og nyter de dagene til det fulle helt alene i huset med katten😅

 

Hvorfor har du samboer da? 

Anonymkode: 52544...00c

[hattifnattus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor har du samboer da? 

Anonymkode: 52544...00c

Fordi selv om jeg er veldig glad i alenetiden så nyter jeg fortsatt å være rundt med ham. Men han er også slik som meg og trenger veldig mye alenetid, og siden han jobber lange vakter om natta og sover mye utover formiddagen/ettermiddagen så får jeg ganske mye alenetid selv om vi bor under samme tak. Vi bor også i en ganske stor enebolig der vi har mulighet til å være alene med våre egne ting når det passer oss. Å skulle bodd i en trang leilighet hadde f.eks ikke fungert.

Å bodd med en som jobber 9-16 og er som et klistremerke hadde  heller ikke vært noe alternativ for meg, og jeg er egentlig ganske sikker på at om dette samboerskapet ryker eller han dør før meg så hadde jeg valgt å leve resten av livet alene, eller med en særboer. Å finne en som oppfyller den særheten jeg har når det gjelder alenetid er ikke lett, og det er bl.a en av grunnene til at jeg også har valgt bort å ha barn.

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (2 timer siden):

Dette er som å lese om meg selv, og det er litt godt å se at det er flere som har det sånn for hele livet så har folk stemplet meg som unormal fordi jeg har så lavt sosialt behov. Jeg gleder meg hele året til samboeren min har sine 10 dager på hytta, og nyter de dagene til det fulle helt alene i huset med katten😅

Hvis jeg har hengt med noen så har jeg ikke behov på lang tid å være sosial igjen, og den gangen jeg gikk på skole så var alle så bekymret for at jeg aldri var med /hadde med venner hjem. Jeg var rett og slett ferdig sosialisert iløpet av skoledagen/arbeidsdagen og ville være i fred  og gjøre mine ting når jeg kom hjem.

Men til tross for å være ekstremt introvert så koser jeg meg selvsagt i selskap med mennesker jeg er nær, så lenge det ikke er for ofte eller for lenge.

TS: Jeg er også akkurat sånn og jeg tror ikke nødvendigvis det er så mye bak det. Jeg bor i Oslo og ønsker å ha folk rundt meg og og kunne farte rundt og benytte meg av byen og de tilbudene de har å by på, selv om jeg veldig sjeldent er med noen andre enn samboeren min.

Du har ikke lavt sosialt behov når du bor med noen 24/7. 

Anonymkode: 3defb...dbd

[AnonymBruker]

hattifnattus skrev (12 minutter siden):

Fordi selv om jeg er veldig glad i alenetiden så nyter jeg fortsatt å være rundt med ham. Men han er også slik som meg og trenger veldig mye alenetid, og siden han jobber lange vakter om natta og sover mye utover formiddagen/ettermiddagen så får jeg ganske mye alenetid selv om vi bor under samme tak. Vi bor også i en ganske stor enebolig der vi har mulighet til å være alene med våre egne ting når det passer oss. Å skulle bodd i en trang leilighet hadde f.eks ikke fungert.

Å bodd med en som jobber 9-16 og er som et klistremerke hadde  heller ikke vært noe alternativ for meg, og jeg er egentlig ganske sikker på at om dette samboerskapet ryker eller han dør før meg så hadde jeg valgt å leve resten av livet alene, eller med en særboer. Å finne en som oppfyller den særheten jeg har når det gjelder alenetid er ikke lett, og det er bl.a en av grunnene til at jeg også har valgt bort å ha barn.

Høres ut som meg det. Dessverre bor jeg i en trang leilighet.

Anonymkode: 52544...00c

[Nicklusheletida]

Osten skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor dere som har samboere svarer i denne tråden. En ting er å ønske alenetid og være uten sosial omgang en periode, så komme tilbake til samboer igjen. Dere har da ikke valgt å leve livet alene, kanskje lese overskriften om igjen. 
Det er stor forskjell på å ha valgt å leve alene og å ønske alenetid når man er i et forhold. 
Det blir nesten hån mot folk som lever alene å «kose seg alene, men være glad samboer kommer da og da» 🙄

Jeg tolker  åpningsspørsmålet på en helt annen måte enn deg. Det er ikke opplagt at dette handler om psykdom. Tvert i mot sier trådstarter at hun trives alene. Hun sier til og med at hun vil bo nær en by og folk. 

Det har alltid vært sånn at man kan svare andre deltagere i en tråd på dol. Hvor mange psykiatriinnlegg har det ikke vært på åpent forum ? Det har blitt flere og flere gjennom årene. De siste årene har det aller meste vært psykiatri. Tråder som startes på åpent som er meningen skal være koselige har ofte sklidd ut i klaging og psykdomsprat. Er det et hån mot de som prøver å lage en positiv tråd ? Kanskje ikke, men irriterende er det i hvert fall. Så dette går begge veier.

Men jeg hadde ikke svart i denne tråden om jeg hadde oppfattet den på samme måte som deg. 

 

[hattifnattus]

Nicklusheletida skrev (5 minutter siden):

Jeg tolker  åpningsspørsmålet på en helt annen måte enn deg. Det er ikke opplagt at dette handler om psykdom. Tvert i mot sier trådstarter at hun trives alene. Hun sier til og med at hun vil bo nær en by og folk. 

Det har alltid vært sånn at man kan svare andre deltagere i en tråd på dol. Hvor mange psykiatriinnlegg har det ikke vært på åpent forum ? Det har blitt flere og flere gjennom årene. De siste årene har det aller meste vært psykiatri. Tråder som startes på åpent som er meningen skal være koselige har ofte sklidd ut i klaging og psykdomsprat. Er det et hån mot de som prøver å lage en positiv tråd ? Kanskje ikke, men irriterende er det i hvert fall. Så dette går begge veier.

Men jeg hadde ikke svart i denne tråden om jeg hadde oppfattet den på samme måte som deg. 

 

Enig. Hadde TS sagt at han/hun var ensom og opprørt over å være alene slik som disse trådene på psykatri ofte er så ville jeg ikke svart.

Jeg tenkte det var greit å høre andres erfaringer selv om situasjonen ikke er 100% lik. Et av spørsmålene er jo hvilke psykiske sykdommer/personlighetsforstyrrelser det er som fører til dette, og da virker det for meg som en god ting at folk med erfaring kan skrive at det ikke nødvendigvis trenger å være noen av delene, men er bare introvert/har lavere sosialt behov. 

Forøvrig tenker jeg at når man ønsker å bo nær folk og byså viser det jo at man ikke har behov for total isolasjon selv om man trives alene. Da får man jo inntrykkene folk rundt en i en by fører meg seg selv om man ikke henger med dem elelr inviterer dem hjem.

Men har skjønt at psykiatri her inne er et minefelt man bør trå varsomt i.

 

[AnonymBruker]

Osten skrev (1 time siden):

Jeg tenker at TS ikke hadde samboere i tankene når hen lagde den overskriften som er her.  Hvordan kan man gjenkjenne seg i å velge å leve alene når man er samboer

Fordi de aller fleste mennesker har levd alene i perioder av livt og faktisk kan relatere til det ts skriver om. 

Anonymkode: 30a35...d5d

[nachnoo]

[Everybody]

Hvorfor er det så mye tvangssosialisering i skolen og gjennom oppveksten? Man får hele tiden høre at det er sååå bra å ha venner og et sosialt nettverk. Hva hvis man ikke vil ha det?

[Vhanja]

Everybody skrev (38 minutter siden):

Hvorfor er det så mye tvangssosialisering i skolen og gjennom oppveksten? Man får hele tiden høre at det er sååå bra å ha venner og et sosialt nettverk. Hva hvis man ikke vil ha det?

Mennesket er jo et sosialt dyr. Det er jo mange nok historier om voksne som alltid var utafor som barn, ikke klarte sosiale koder, oppbygge selvtillit eller sosialt nettverk og dermed har blitt utenfor det meste som voksen. Da ikke fordi de ønsker, men fordi de aldri har hatt det og aldri våget i voksen alder.

Det er jo for å unngå slikt at man "tvangssosialiserer". Jeg tror de færreste har godt av å leve helt isolert. Ikke minst er det viktig for å få andres perspektiver og innse at folk er forskjellige. Man kan bli "sær" av å være alene for lenge.

Samtidig må det også være rom og forståelse for at folk ER forskjellige, og at det ikke er noe feil med å være verken ekstrovert eller introvert.

[Everybody]

Vhanja skrev (22 minutter siden):

Mennesket er jo et sosialt dyr. Det er jo mange nok historier om voksne som alltid var utafor som barn, ikke klarte sosiale koder, oppbygge selvtillit eller sosialt nettverk og dermed har blitt utenfor det meste som voksen. Da ikke fordi de ønsker, men fordi de aldri har hatt det og aldri våget i voksen alder.

Det er jo for å unngå slikt at man "tvangssosialiserer". Jeg tror de færreste har godt av å leve helt isolert. Ikke minst er det viktig for å få andres perspektiver og innse at folk er forskjellige. Man kan bli "sær" av å være alene for lenge.

Samtidig må det også være rom og forståelse for at folk ER forskjellige, og at det ikke er noe feil med å være verken ekstrovert eller introvert.

I skolen og arbeidsliv blir jo ekstroverte favorisert. Hvis man er en stille elev på skolen blir man hele tiden fortalt at man må snakke mer og være mer aktiv sosialt. Det kan også være en stress for psykiske lidelser for eksempel.

[Vhanja]

Everybody skrev (16 minutter siden):

I skolen og arbeidsliv blir jo ekstroverte favorisert. Hvis man er en stille elev på skolen blir man hele tiden fortalt at man må snakke mer og være mer aktiv sosialt. Det kan også være en stress for psykiske lidelser for eksempel.

Ja, det er en balansegang mellom å forstå at folk er forskjellige og unngå isolasjon som man kan ta skade av også senere i livet.

Endret 29. august av Vhanja