Selvmord/dyp depresjon/funksjonsnivå

[Trinity80]

Skam er en ting som gjør at folk tar livet sitt. Far til ei fakultetsvenninne på universitetet tok livet sitt fordi han mistet mye penger i aksjekjøp.

Det er mennesker som tar livet sitt for annet enn psykiske lidelser.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da er man ikke alvorlig deprimert. 

Anonymkode: 65ac5...655

Det er vanskelig å forstå en situasjon en ikke har selv kjent på kroppen eller tilegnet seg kunnskap om.

Det var en fordomsfull måte å si "...springer andre rundt og har evnen til å jobbe fulltid med alle forpliktelser som følger med". Jeg tenker at det enten er noe en trives dårlig med i lengden eller det er årsaker til at en påtar seg for mye arbeid, om en først strever. Maiken var utsatt for et for høyt arbeidspress over tid - det har man sett lenge innen leger.

 

Jeg kan bare svare for min del, men det ble å ta på seg mer og mer arbeid med høye krav til meg selv.  I ettertid så jeg at det ubevisst var en strategi for å rømme fra fortidens spøkelser.

 

Jeg leste artikkelen om Maiken på nytt, og som hennes samboer sier, brukte hun nok mye krefter på å virke mer kvikk enn hva hun egentlig var. Hun følte på et stort ansvar og stort arbeidspress. Hun tok med seg jobben og omsorg for pasientene hjem. Om en spør helsevesenet i dag, om det har blitt bedre mtp. bemanning, tviler jeg.

[SofieVeie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da er man ikke alvorlig deprimert. 

Anonymkode: 65ac5...655

Det er nettopp fastslått at man kan ha adekvat funksjon og være alvorlig deprimert. «Springe rundt» «evner til forpliktelser» er imidlertid sleivete ord for å beskrive noens evne til gjennomføring også som alvorlig deprimert 

[AnonymBruker]

SofieVeie skrev (42 minutter siden):

Det er nettopp fastslått at man kan ha adekvat funksjon og være alvorlig deprimert. «Springe rundt» «evner til forpliktelser» er imidlertid sleivete ord for å beskrive noens evne til gjennomføring også som alvorlig deprimert 

Det var ikke meningen å bruke sleivete ord.

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

SofieVeie skrev (1 time siden):

Det er nettopp fastslått at man kan ha adekvat funksjon og være alvorlig deprimert. «Springe rundt» «evner til forpliktelser» er imidlertid sleivete ord for å beskrive noens evne til gjennomføring også som alvorlig deprimert 

Enig. Jeg har også fått slengt slike kommentarer etter meg fordi jeg fungerte i jobb (og var alenemor) da jeg var alvorlig deprimert. Det førte til at jeg følte at jeg av enkelte her inne ikke ble trodd på at jeg var så dårlig, det fik meg også til å tvile på om jeg virkelig var så syk. 

Men jeg har snudd tankegangen min rundt dette og tenkt at det var fagpersoner som tok seg av den vurderingen den gangen (uten min innblanding også, for den gangen hadde jeg ingen kunnskap slik jeg har nå), og en skolert fagperson har selvsagt langt mer peiling enn en ufaglært har. Jeg velger å stole på at fagpersoner kan jobben sin. 

Dessuten er det viktigste nå at jeg ble frisk (og har holdt meg frisk i over 10 år) og ikke hva ufaglærte folk mener om hvorvidt en var dårlg eller ikke. 

Endret 30. august av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (16 minutter siden):

Enig. Jeg har også fått slengt slike kommentarer etter meg fordi jeg fungerte i jobb (og var alenemor) da jeg var alvorlig deprimert. Det førte til at jeg følte at jeg av enkelte her inne ikke ble trodd på at jeg var så dårlig, det fik meg også til å tvile på om jeg virkelig var så syk. 

Men jeg har snudd tankegangen min rundt dette og tenkt at det var fagpersoner som tok seg av den vurderingen den gangen (uten min innblanding også, for den gangen hadde jeg ingen kunnskap slik jeg har nå), og en skolert fagperson har selvsagt langt mer peiling enn en ufaglært har. Jeg velger å stole på at fagpersoner kan jobben sin. 

Dessuten er det viktigste nå at jeg ble frisk (og har holdt meg frisk i over 10 år) og ikke hva ufaglærte folk mener om hvorvidt en var dårlg eller ikke. 

Var det "kun" depresjon du hadde? Hvor lenge gikk du i terapi?

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var det "kun" depresjon du hadde? Hvor lenge gikk du i terapi?

Anonymkode: de682...564

Jeg gikk i terapi for alvorlig depresjon en gang i mnd i ett år i kombinasjon med medsiner (Lamictal). Jeg fikk dobbelttimer pga lang reisevei (50 mil en vei).

Endret 30. august av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (5 minutter siden):

Jeg gikk i terapi for alvorlig depresjon en gang i mnd i ett år i kombinasjon med medsiner (Lamictal). Jeg fikk dobbelttimer pga lang reisevei (50 mil en vei).

Vil du si noe om hvordan du ble bedre? Skjedde det gradvis?

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil du si noe om hvordan du ble bedre? Skjedde det gradvis?

Anonymkode: de682...564

Ja, det skjedde (meget) sakte men sikkert over ca 7 år. 

[ISW]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da er man ikke alvorlig deprimert. 

Anonymkode: 65ac5...655

Det er ikke meningen å rive hodet av deg i denne tråden, men jeg mener noen av påstandene dine i beste fall er noe unyanserte.

Dessverre kan mennesker gå i årevis med alvorlig depresjon og fungere (sett fra utsiden) helt normalt. De er utrolig flinke til å holde en fasade, være "flinke piker" (eller menn, men det finnes vel ikke et ekvivalent begrep for oss menn), og ingen ser hvor jævlig de har det. Noen selvmedisinerer med alkohol eller andre rusmidler for å komme gjennom dagene. I noen tilfeller kan det gå så langt at de selv ser på denne situasjonen som en ny normal, og mister ethvert håp om å noen gang bli bedre. I slike tilfeller kan det ende fatalt, og fra utsiden kan det virke fullstendig overraskende. Jeg husker for mange år siden et selvmord, en som spilte fotball i Eliteserien. Ingen (på laget) visste hvor jævlig han hadde det, før han i en kamp laget et straffespark og fikk rødt kort, og to dager senere ble han funnet død. Det blir ikke riktig å si at det var straffesparket som førte til selvmordet. Men det er igjen dråpen - de rundt han (venner) visste at han hadde slitt. Men han presterte som fotballspiller i Eliteserien.

Jeg synes det blir feil å bagatellisere lidelsene til de som holder en fasade, er pliktoppfyllende og står på. For man kan ha det ekstremt vondt likevel.

Endret 30. august av ISW

[AnonymBruker]

Emoji skrev (2 timer siden):

Ja, det skjedde (meget) sakte men sikkert over ca 7 år. 

Også ble du altså helt frisk? Det gir håp!

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Også ble du altså helt frisk? Det gir håp!

Anonymkode: de682...564

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg ble helt frisk er at jeg presset meg til å være i fast aktivitet (jobb) hele tiden selv om kropp og hode strittet i mot inkl å aldri slutte på Lamictal. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (Akkurat nå):

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg ble helt frisk er at jeg presset meg til å være i fast aktivitet (jobb) hele tiden selv om kropp og hode strittet i mot inkl å aldri slutte på Lamictal. 

Jeg er også syk med moderat bipolar depresjon og angst. Tvinger meg til å jobbe selv om det er jævlig tungt. 

 

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er også syk med moderat bipolar depresjon og angst. Tvinger meg til å jobbe selv om det er jævlig tungt. 

 

Anonymkode: de682...564

Det er bra, du trenger ikke jobbe fullt heller, for det er noe med det å ikke bikke over kanten også. Man må passe på så man ikke krasjer fullstendig også. Man må sammen med sin behandler og/eller lege finne en gyllen middelvei. 

Min personlige erfaring er at det viktigste er at jeg med en fast aktivitet kom meg litt ut av depresjonsbobla og med det ble tvunget til å rette fokuset utover på andre ting enn meg selv.

Selv ville jeg egentlig bare være i fred, isolere meg og sove meg gjennom dagene. Jeg husker jeg ønsket meg innleggelse - bare få en seng å sove i og få være helt alene og i fred. Jeg følte meg så utmattet. En helg sov jeg faktisk i 36 timer nærmest i strekk også (hadde barnevakt da). Men jeg hadde ansvar for barn og kunnr ikke resignere. Jeg fikk også angst bare av å tenke på å skulle møte andre mennesker. Men jeg lyttet til legens og behandlers råd og fulgte disse

Det skal også sies at jeg var heldig som hadde nav og legen med på laget - jeg fikk jobbe gradert så lenge jeg hadde behov for det og med det jobbe meg gradvis oppover, jeg ble på ingen tidspunkt tvunget til å jobbe fullt. Men jeg var på jobb hver dag - det var det viktigste. 

Endret 30. august av Emoji

[AnonymBruker]

Emoji skrev (17 minutter siden):

Det er bra, du trenger ikke jobbe fullt heller, for det er noe med det å ikke bikke over kanten også. Man må passe på så man ikke krasjer fullstendig også. Man må sammen med sin behandler og/eller lege finne en gyllen middelvei. 

Min personlige erfaring er at det viktigste er at jeg med en fast aktivitet kom meg litt ut av depresjonsbobla og med det ble tvunget til å rette fokuset utover på andre ting enn meg selv.

Selv ville jeg egentlig bare være i fred, isolere meg og sove meg gjennom dagene. Jeg husker jeg ønsket meg innleggelse - bare få en seng å sove i og få være helt alene og i fred. Jeg følte meg så utmattet. En helg sov jeg faktisk i 36 timer nærmest i strekk også (hadde barnevakt da). Men jeg hadde ansvar for barn og kunnr ikke resignere. Jeg fikk også angst bare av å tenke på å skulle møte andre mennesker. Men jeg lyttet til legens og behandlers råd og fulgte disse

Det skal også sies at jeg var heldig som hadde nav og legen med på laget - jeg fikk jobbe gradert så lenge jeg hadde behov for det og med det jobbe meg gradvis oppover, jeg ble på ingen tidspunkt tvunget til å jobbe fullt. Men jeg var på jobb hver dag - det var det viktigste. 

Det du beskriver er skremmende likt min egen situasjon og slik jeg føler det. Jeg har vært syk i straks 3 år.

Anonymkode: de682...564

[Emoji]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det du beskriver er skremmende likt min egen situasjon og slik jeg føler det. Jeg har vært syk i straks 3 år.

Anonymkode: de682...564

Ok. Hold deg fast i håpet om bedring ❤️

[AnonymBruker]

Emoji skrev (Akkurat nå):

Ok. Hold deg fast i håpet om bedring ❤️

Tusen takk❤️

Anonymkode: de682...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 22.22):

Da er man ikke alvorlig deprimert. 

Anonymkode: 65ac5...655

Det er en feil og farlig påstand å komme med. 

Mange bruker det å ta på seg mye ansvar, og ha mange forpliktelser som en mestringsstrategi for å håndtere sin depresjon. Enten en flukt eller en måte å ha kontroll på. Til slutt faller man sammen. 

Anonymkode: 9d6d6...9ae