Fortrengte følelser

[kaNor]

Innestengte/fortrengte følelser kan være opphav til psykisk uhelse så det snakkes mye om å slippe disse ut.

Det jeg ikke helt har skjønt er om disse følelsene "samler seg opp" over tid, som en slags trykktank man fyller på?

Og vil da det å slippe disse ut kreve mer bearbeidelse dess mer man har samla opp? F.eks. å holdt sinne tilbake i årevis. må tilsvarende sinne "tømmes fra tanken" for å komme i balanse?

Eller er det mer snakk om å lære seg uttrykke disse følelsene nå og i fremtiden?

 

 

[Emoji]

For min egen del har jeg hatt en smertefull prosess i å lære meg å håndtere og romme følelser jeg hadde fortrengt nesten halve livet når jeg begynte å åpne meg i psykiatrien.

Jeg følte meg som et barn som måtte lære meg alt på nytt og har brukt mange år av livet mitt på å feile og lære. Jeg har vært i en ber g og dalbane disse årene. 

Jeg tror jeg hadde sluppet mye av dette om jeg i oppveksten hadde fått lov til å vise følelser samt lært meg å håndter det. Samtidig var det å fortrenge følelser muligens en forsvarsmedtode og en måte å overleve en grusom oppvekst på. 

Så for min del vil jeg si svaret er ja. Men ikke sikkert det gjelder for alle. 

Endret 29. august av Emoji

[Gjest Vendi]

Emoji skrev (9 timer siden):

For min egen del har jeg hatt en smertefull prosess i å lære meg å håndtere og romme følelser jeg hadde fortrengt nesten halve livet når jeg begynte å åpne meg i psykiatrien.

Jeg følte meg som et barn som måtte lære meg alt på nytt og har brukt mange år av livet mitt på å feile og lære. Jeg har vært i en ber g og dalbane disse årene. 

Jeg tror jeg hadde sluppet mye av dette om jeg i oppveksten hadde fått lov til å vise følelser samt lært meg å håndter det. Samtidig var det å fortrenge følelser muligens en forsvarsmedtode og en måte å overleve en grusom oppvekst på. 

Så for min del vil jeg si svaret er ja. Men ikke sikkert det gjelder for alle. 

❤️

[AnonymBruker]

kaNor skrev (11 timer siden):

Innestengte/fortrengte følelser kan være opphav til psykisk uhelse så det snakkes mye om å slippe disse ut.

Det jeg ikke helt har skjønt er om disse følelsene "samler seg opp" over tid, som en slags trykktank man fyller på?

Og vil da det å slippe disse ut kreve mer bearbeidelse dess mer man har samla opp? F.eks. å holdt sinne tilbake i årevis. må tilsvarende sinne "tømmes fra tanken" for å komme i balanse?

Eller er det mer snakk om å lære seg uttrykke disse følelsene nå og i fremtiden?

 

 

Det siste. 

Anonymkode: 4c6fe...b2f