Hva overrasket deg mest første gang du ble innlagt?

[AnonymBruker]

Hva overrasket deg mest første gang du ble innlagt? 

For meg var det hvor normale de fleste folkene jeg var innlagt sammen med virket faktisk. Jeg hadde sett for meg slik man så på typ American Horror story og lignende. (Hadde altså lite kunnskap om psykiatri alt i alt og ante ingenting på forhånd).

Anonymkode: 8a21d...902

[krøll9]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva overrasket deg mest første gang du ble innlagt? 

For meg var det hvor normale de fleste folkene jeg var innlagt sammen med virket faktisk. Jeg hadde sett for meg slik man så på typ American Horror story og lignende. (Hadde altså lite kunnskap om psykiatri alt i alt og ante ingenting på forhånd).

Anonymkode: 8a21d...902

Angående medpasienter: så noen ganske så sjokkerende tilfeller... 

Men mange var jo ganske vanlige folk jeg kunne relatere til også. 

Jeg ble overrasket over hvor forskjellig syn man kunne ha på samme situasjon. At det faktisk går an å være på tvang og selv oppleve det som helt vanvittig. Senere har jeg funnet ut at det kanskje ikke var fagfolk men heller bekymrede pårørende som forårsaket overgangen fra 3.2 til 3.3. Den gangen. Ganske oppsiktsvekkende at det går an. Pårørende uten fagkunnskap kan være nok til å bli vurdert som ikke samtykke kompetent... det er ganske sjokkerende, synes jeg. 

[stjernestøv]

Ble sjokkert over fokuset på at jeg skulle ta ap men skjønner det nå, og ei eldre dame som sa "Ikke ta noe av det de vil gi deg for du blir ødelagt for livet". Det sa hun om og om igjen. 

[Glitter]

Har noen ganger stusset på at enkelte fra mitt perspektiv virker helt friske. Men det er ikke alt man kan se like lett. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Har noen ganger stusset på at enkelte fra mitt perspektiv virker helt friske. Men det er ikke alt man kan se like lett. 

Jeg var en av dem som ingen kunne se at var veldig dårlig. Skjønner godt at du stusset.

Anonymkode: 3ea3d...e32

[AnonymBruker]

At folk tilsynelatende så ganske så friske ut (DPS).

Anonymkode: 3ea3d...e32

[AnonymBruker]

Ble mest sjokkert over da jeg ble overført til psykehjem. Skal ikke dra hele historien igjen, men der bar det mange som virket rett og slett tilbakestående. Mulig noen var det, men det var rene psykiatri tilfeller der også. Ei som dreit på seg og ei som hevdet å være kongelig. Og masse zombie aktige folk som viljeløst gikk opp og ned korridorene. Det var ett helvetes møkkahøl.

Anonymkode: 95d5c...a39

[Sokk]

Hvor uforutsigbart og skummelt det var. Plutselig skulle jeg gjøre det og det der og der uten forvarsel, jeg visste ikke hvem jeg skulle snakke med før samme dag, jeg visste ikke nøyaktig hvorfor jeg var der, hva jeg skulle behandles for eller hva planen var. Herregud så skummelt det var. (Jeg har i etterkant lest journalen og det hele er fortsatt litt uklart for meg). 

Jeg følte også at alle ansatte jeg møtte forventet at jeg skulle vite hvordan alt fungerte i psykiatrien, men jeg skulle gjerne fått en slags veiledning om hvordan det hele fungerte.

Hele ritualet rundt utdeling av medisiner, veldig sånn foran alle, det fikk meg til å føle meg som i en slags psykiatrifilm (tenk Gjøkeredet eller Girl, Interrupted)

Jeg ble også veldig redd da jeg oppdaget at dørene ikke kunne låses fra innsiden.

Strikkingen! Det hadde jeg aldri forventet, det veldig store strikkepresset.

At veldig mange var på rommet hele dagen, jeg tenkte kanskje det ikke ble akseptert, at man måtte delta på ulikt program liksom.

Noen av de ansatte jeg møtte var veldig flinke til å snakke med meg og få meg til å føle meg trygg, det var mer enn det jeg forventet. Og noen av miljøpersonalet var mer inkompetente enn jeg noensinne hadde forventet.

Alt dette overrasket meg. 

[AnonymBruker]

Hvor syke folk var. Det var mye skriking, noen ble voldelig og måtte bli lagt i belter og enda mer skriking og alarmer, hvor lite behandling det var i å være innlagt dvs det var jo bare oppbevaring og en eller to 5minutters samtale med legen i uka. Legene brydde seg ikke og ble proppet på beroligende. Jeg holdt meg nesten bare på rommet den tiden jeg var der da jeg var livredd de andre pasientene. 

Anonymkode: e70d0...c71

[Eva Sofie]

Mye har opplevdes skremmende, men viktigst av alt sett i ettertid, er at det hjalp. For min del har det kanskje føltes som oppbevaring, men det var absolutt nødvendig mange ganger - om ikke hadde det ikke vært nødvendig med innleggelse i utgangspunktet.

 

Jeg kan selv huske at jeg følte meg veldig ensom og forlatt, innestengt og fratatt alt jeg eide, absolutt alt ble låst inn på den tiden. Første natten drømte jeg om en fugl som forsøkte å flakse med vingene mens den var inne i en luftekanal, men den kom seg ikke løs. Fuglen var innestengt i likhet med meg. Og det har jeg alltid mistrivdes ekstremt med under hver innleggelse. Noen av mine traumer innebar å bli sperret inne.

[Everybody]

Sokk skrev (3 timer siden):

Og noen av miljøpersonalet var mer inkompetente enn jeg noensinne hadde forventet.

Kan du nevne noen eksempler som du husker?

[Everybody]

De fleste pasientene virker helt normale til å begynne med. Når man blir bedre kjent med dem merker man at noe er veldig galt.

[aa-k-j]

Jeg ble overrasket over at jeg i det hele tatt ble innlagt. 

[Everybody]

At det ikke er noe vits å være innlagt.

[AnonymBruker]

aa-k-j skrev (8 timer siden):

Jeg ble overrasket over at jeg i det hele tatt ble innlagt. 

Hvorfor ble du overrasket over det?

Anonymkode: 3ea3d...e32

[AnonymBruker]

Everybody skrev (8 timer siden):

At det ikke er noe vits å være innlagt.

Hva opplevde du iom at du mener dette?

Anonymkode: 3ea3d...e32

[AnonymBruker]

At jeg/man fikk så sjelden/korte samtaler med behandler.

Anonymkode: 3ea3d...e32

[FjellOgDalar]

Wow, dette er jo lukket avdeling! Står det så ille til med meg?

Der var litt mye «Vi vet best-kultur». Nå er det er snart 22 år siden. Heldigvis blitt møtt bedre enn det igjennom årene. 

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor ble du overrasket over det?

Anonymkode: 3ea3d...e32

Fordi jeg ikke ble hørt tidligere. Kun fått støttesamtale og sendt hjem.

Endret 1. september av aa-k-j

[Sokk]

Everybody skrev (13 timer siden):

Kan du nevne noen eksempler som du husker?

Gi depotformulering av en medisin i stedet for vanlig, gi Imovane lenge før leggetid fordi det passet henne å få det unnagjort, gi Imovane selv om jeg sa jeg ikke trengte det (og det var ok for overlegen - quetiapin var nok), generelt dårlige menneskelige egenskaper (men mange var kjempeflinke!), ikke snakke med meg eller spørre hvordan det går eller oppsøke meg på rommet når jeg hadde vært hjemme på perm en kveld og slått opp med samboer og barnefar på impuls fordi jeg akutt ikke tålte å være med ham et sekund mer. Jeg var tydelig opprørt og sa hva som hadde skjedd. Ingen samtale. Jeg var jo så «enkel» pasient, så hun tenkte jeg aldri trengte noen oppfølging. Ren latskap.

Edit: glemte å legge til sykepleiere som ikke hadde anelse om hva en av medisinene jeg fikk var. Overhørte på medisinrommet. Så hun slet med å finne det og ga meg en medisin hun faktisk ikke visste hva var eller hva den gjorde. Da gjør du ikke jobben din som sykepleier, altså. 

Endret 1. september av Sokk