Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem?

[AnonymBruker]

Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem? Altså at de enten sier at "jeg har slitt med det samme" eller "jeg sliter med det samme"? Jeg tenker da på når en pasient f.eks forteller om depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse eller eventuelt annet. 

Anonymkode: f44da...7ba

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem? Altså at de enten sier at "jeg har slitt med det samme" eller "jeg sliter med det samme"? Jeg tenker da på når en pasient f.eks forteller om depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse eller eventuelt annet. 

Anonymkode: f44da...7ba

Sykdom kan ramme alle, også psykosk selvfølgelig, så det overrasker meg ikke om helsepersonell sier sånt. Med det sagt er det stor forskjell på om personen tidligere har slitt med det og kommet seg gjennom og om personen nå står midt i det. Står h*n midt i det samtidig som h*n skal hjelpe meg med å løse mitt eget tilsvarende problem, tenker jeg at vedkommende har nok med sitt i første omgang. 

Anonymkode: 0f777...10e

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem? Altså at de enten sier at "jeg har slitt med det samme" eller "jeg sliter med det samme"? Jeg tenker da på når en pasient f.eks forteller om depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse eller eventuelt annet. 

Anonymkode: f44da...7ba

Jeg personlig synes ikke det hører hjemme i en sånn setting, men vet av tidligere tråder om samme tema at det er noen som setter pris på det. Jeg for min del gjør altså ikke det. I terapirommet synes jeg det er  pasienten det skal fokuseres på. Har en terapeut behov for å dele egne problemer med pasientene sine, synes jeg det virker rart. Heldigvis har jeg bare vært borti én behandler som gjorde det ovenfor meg. Da ble fokuset mitt flyttet til behandleren, og jeg forsøkte å trøste og hjelpe han i stedet. Rollene ble byttet, og sånn skal det etter min mening ikke være. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sykdom kan ramme alle, også psykosk selvfølgelig, så det overrasker meg ikke om helsepersonell sier sånt. Med det sagt er det stor forskjell på om personen tidligere har slitt med det og kommet seg gjennom og om personen nå står midt i det. Står h*n midt i det samtidig som h*n skal hjelpe meg med å løse mitt eget tilsvarende problem, tenker jeg at vedkommende har nok med sitt i første omgang. 

Anonymkode: 0f777...10e

Ja, dette er ett godt poeng. Det kan nok fort bli rot skal man hjelpe noen som er i samme situasjon som en selv dersom man fortsatt sliter med det.

Vendi skrev (1 time siden):

Jeg personlig synes ikke det hører hjemme i en sånn setting, men vet av tidligere tråder om samme tema at det er noen som setter pris på det. Jeg for min del gjør altså ikke det. I terapirommet synes jeg det er  pasienten det skal fokuseres på. Har en terapeut behov for å dele egne problemer med pasientene sine, synes jeg det virker rart. Heldigvis har jeg bare vært borti én behandler som gjorde det ovenfor meg. Da ble fokuset mitt flyttet til behandleren, og jeg forsøkte å trøste og hjelpe han i stedet. Rollene ble byttet, og sånn skal det etter min mening ikke være. 

Delte behandleren utdypende med deg hva han slet/hadde slitt med eller bare sa han kort at han hadde erfaring med det selv? Personlig synes jeg det er litt forskjell på de to, førstnevnte hadde jeg ikke orket jeg heller mens sistnevnte ser jeg på som helt ok.

Anonymkode: f44da...7ba

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Delte behandleren utdypende med deg hva han slet/hadde slitt med eller bare sa han kort at han hadde erfaring med det selv? Personlig synes jeg det er litt forskjell på de to, førstnevnte hadde jeg ikke orket jeg heller mens sistnevnte ser jeg på som helt ok.

Anonymkode: f44da...7ba

Ja, utdypende. I en sånn grad at jeg fikk vondt av vedkommende, og prøvde å trøste og oppmuntre. 

[XbellaX]

Jeg mener all egenerfaring profesjonsutøvere har er verdifull, - så lenge den brukes bevisst. Egenerfaring kan lett idylliseres. Jeg opplever ofte det mangler en form for kritisk bevissthet til både hvorfor den tas i bruk (i de konkrete individuelle situasjonene/samtalene) og ikke minst hvordan det gjøres. 

 

[AnonymBruker]

Min behandler er veldig privat og jeg synes det er greit, men hadde også satt pris på om han delte "stort og smått" så vi ble enda bedre kjent.

Anonymkode: d0854...6dc

[Gjest Vendi]

Er det ikke allerede en tråd om dette litt lenger ned?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem? Altså at de enten sier at "jeg har slitt med det samme" eller "jeg sliter med det samme"? Jeg tenker da på når en pasient f.eks forteller om depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse eller eventuelt annet. 

Anonymkode: f44da...7ba

Jeg ville satt pris på tilliten behandler viste meg.

Anonymkode: 604ed...889

[AnonymBruker]

Vendi skrev (11 minutter siden):

Er det ikke allerede en tråd om dette litt lenger ned?

Sant nok😉

Anonymkode: d0854...6dc

[Everybody]

Nei behandlere deler ingenting av seg selv men spør og graver om alt som har med deg å gjøre.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (29 minutter siden):

Nei behandlere deler ingenting av seg selv men spør og graver om alt som har med deg å gjøre.

Ser at noen behandlere deler litt av seg selv.

Anonymkode: 604ed...889

[Everybody]

Kan jo bli vanskelig å føre en samtale med de når de deler ingenting om seg selv. 😂

[AnonymBruker]

Everybody skrev (4 minutter siden):

Kan jo bli vanskelig å føre en samtale med de når de deler ingenting om seg selv. 😂

Jeg mente sånn personlig "informasjon"😅

Anonymkode: 604ed...889

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg mente sånn personlig "informasjon"😅

Anonymkode: 604ed...889

Ja jeg vet det.

[krøll9]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva tenker du om helsepersonell som sier til en pasient at de kjenner seg igjen i dem? Altså at de enten sier at "jeg har slitt med det samme" eller "jeg sliter med det samme"? Jeg tenker da på når en pasient f.eks forteller om depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse eller eventuelt annet. 

Anonymkode: f44da...7ba

Tenker at du med HI sikter til tanker rundt profesjonalitet. Skjønner deg godt om det er dette du sikter til. Å dele slikt med en pasient om egen helse kan absolutt være tegn på manglende rolleforståelse og profesjonalitet, tenker jeg!

Samtidig så må man nesten ha vært der for å kunne konkludere om det. Hvis ikke denne ansatte driver og deler om egne erfaringer i hytt og gevær, så kan det faktisk hende at vedkommende har utvist skjønn og ut fra et faglig og mellommenneskelig perspektiv har vurdert at det å dele om seg selv her kan være akkurat det denne pasienten (du?) trenger nå? Kanskje vedkommende har delt fordi pas trengte å føle seg mindre alene, hadde stort behov for å skjønne at andre kan ha empati med en... jeg vet ikke. Men ville ikke stemplet ansatte som uprofesjonell selv om de krysset en grense i dette tilfellet. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (15 timer siden):

Ja, utdypende. I en sånn grad at jeg fikk vondt av vedkommende, og prøvde å trøste og oppmuntre. 

Huffda, sånn skal det jo ikke være. Skjønner godt at det ble vanskelig for deg.

XbellaX skrev (15 timer siden):

Jeg mener all egenerfaring profesjonsutøvere har er verdifull, - så lenge den brukes bevisst. Egenerfaring kan lett idylliseres. Jeg opplever ofte det mangler en form for kritisk bevissthet til både hvorfor den tas i bruk (i de konkrete individuelle situasjonene/samtalene) og ikke minst hvordan det gjøres. 

 

Hvordan tenker du at det idylliseres?

Anonymkode: f44da...7ba