Hvor mye skam kjenner du på over å være pasient/hjelpetrengende?

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg enormt.

Anonymkode: d31ce...323

[Fru2020]

Jeg skammer meg over å ha blitt syk igjen. Den første perioden jeg var syk følte jeg at jeg var syk av en "akseptabel" grunn og kjente ikke på skam.

Nå som jeg er blitt syk på ny skammer jeg meg over å komme tilbake til sykehuset/dps. Jeg syntes også det er ubehagelig at andre skal vite at jeg har blitt syk igjen. Jeg føler jeg har feilet.

[Trinity80]

Synes det er interessant det med skam. Har ikke lært meg det, vet ikke om det er bra eller ikke. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Synes det er interessant det med skam. Har ikke lært meg det, vet ikke om det er bra eller ikke. 

For mye skam er skadelig/holder en nede.

Anonymkode: d31ce...323

[Den forsvunne diamanten]

Akkurat nå masse, til vanlig tenker jeg ikke over at jeg skal skamme meg.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (Akkurat nå):

Akkurat nå masse, til vanlig tenker jeg ikke over at jeg skal skamme meg.

Hva er annerledes nå?

Anonymkode: d31ce...323

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For mye skam er skadelig/holder en nede.

Anonymkode: d31ce...323

Ja det er helt riktig, og så bruker man mye krefter på det. Men litt skam hadde vært sunt sikkert…

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg mer over å ha åpnet hjertet mitt for så å bli ble avvist. 

Anonymkode: 9065f...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skammer meg mer over å ha åpnet hjertet mitt for så å bli ble avvist. 

Anonymkode: 9065f...ff0

Hvem avviste deg?

Anonymkode: d31ce...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvem avviste deg?

Anonymkode: d31ce...323

Noen jeg trodde jeg trygt kunne si alt til. 

Anonymkode: 9065f...ff0

[Worriesome Plenty 2]

Jeg skammer meg ikke over det.

mye annet jeg skammer meg over, men ikke det.

 

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (2 minutter siden):

Jeg skammer meg ikke over det.

mye annet jeg skammer meg over, men ikke det.

 

Vil du svare på noe annet du skammer deg over?

Anonymkode: d31ce...323

[Worriesome Plenty 2]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil du svare på noe annet du skammer deg over?

Anonymkode: d31ce...323

Selvfølgelig ikke.

[AnonymBruker]

Worriesome Plenty 2 skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig ikke.

Ok.

Anonymkode: d31ce...323

[Martine]

Jeg skammer meg vanligvis ikke over å motta hjelp. Men når jeg møter andre, føler jeg ofte skam over min historie, både fra barndommen og fra tiden i psykiatrien. Dette har vært en barriere som gjorde at det tok lang tid før jeg turte å ta opp kontakten med tidligere venner etter å ha vært alene i mange år. Heldigvis gikk det veldig bra til slutt. Likevel merker jeg at når jeg skal bli kjent med nye mennesker, kommer skammen tilbake.

[krøll9]

Jeg skammer meg mye når jeg har depresjon. Vanskelig å skille skam for å gå til behandling fra selve symptomene på depresjon - er jo da det verst tenkelige mennesket på alle måter uansett da. 

Har noen tanker nå også om at det er skamfullt å ikke være en så stabil og trygg person som andre virker være. Men akkurat nå har jeg en god periode og det kjennes ut som den skal vare evig - kan ikke sette meg inn i hvordan det skulle gått til å få en dårlig periode igjen. Husker det fra noen måneder tilbake men virker så fjernt. Virker som det ikke har noe med meg å gjøre. Vet ikke om det er forståelig. Jeg skammer ikke akkurat (kanskje imens jeg er der) men jeg kjenner meg meget meget ambvivalent til en time jeg har hos ny behandler denne uka. Har ikke hatt time siden april, og det var på gruppe. Har tenkt til å gå dit men det er jo FAKTISK skammelig å gå til time når jeg ikke er syk. Det er vel bare en fjern teoretisk mulighet for å bli syk igjen i høst og vinter som gjør at jeg ikke har ringt og avlyst. Det er skam å oppta en plass på DPS som et fungerende menneske med jobb og alt. Vi får se. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Jeg skammer meg mye når jeg har depresjon. Vanskelig å skille skam for å gå til behandling fra selve symptomene på depresjon - er jo da det verst tenkelige mennesket på alle måter uansett da. 

Har noen tanker nå også om at det er skamfullt å ikke være en så stabil og trygg person som andre virker være. Men akkurat nå har jeg en god periode og det kjennes ut som den skal vare evig - kan ikke sette meg inn i hvordan det skulle gått til å få en dårlig periode igjen. Husker det fra noen måneder tilbake men virker så fjernt. Virker som det ikke har noe med meg å gjøre. Vet ikke om det er forståelig. Jeg skammer ikke akkurat (kanskje imens jeg er der) men jeg kjenner meg meget meget ambvivalent til en time jeg har hos ny behandler denne uka. Har ikke hatt time siden april, og det var på gruppe. Har tenkt til å gå dit men det er jo FAKTISK skammelig å gå til time når jeg ikke er syk. Det er vel bare en fjern teoretisk mulighet for å bli syk igjen i høst og vinter som gjør at jeg ikke har ringt og avlyst. Det er skam å oppta en plass på DPS som et fungerende menneske med jobb og alt. Vi får se. 

Takk for grundig svar. Jeg er litt trett, så skjønte ikke helt. Men du er frisk nå altså ikke deprimert? Allikevel skal du i behandling?

Anonymkode: d31ce...323

[krøll9]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for grundig svar. Jeg er litt trett, så skjønte ikke helt. Men du er frisk nå altså ikke deprimert? Allikevel skal du i behandling?

Anonymkode: d31ce...323

Å ja. Nei. Det var nok ikke en veldig velsortert tekst heller. 

"Har" [kanskje] bp2 så blir ikke akkurat kvitt det men har ikke depresjon nå. Sånn sett er jeg frisk atm. Tenker å gå til time og avtale at jeg tar kontakt ved behov eller noe slikt. Håper at medisiner skal holde depresjonen unna! Da trenger jeg ikke den kontakten. Men er typisk at jeg bryter kontakt og så blir re-henvist få måneder senere. Det er slik historikken ser ut per nå. 

Du som startet tråden, har du noen tanker du vil dele om egen skam? Du skriver at du skammer deg veldig. Hva er situasjonen din og hva går skammen ut på? 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Å ja. Nei. Det var nok ikke en veldig velsortert tekst heller. 

"Har" [kanskje] bp2 så blir ikke akkurat kvitt det men har ikke depresjon nå. Sånn sett er jeg frisk atm. Tenker å gå til time og avtale at jeg tar kontakt ved behov eller noe slikt. Håper at medisiner skal holde depresjonen unna! Da trenger jeg ikke den kontakten. Men er typisk at jeg bryter kontakt og så blir re-henvist få måneder senere. Det er slik historikken ser ut per nå. 

Du som startet tråden, har du noen tanker du vil dele om egen skam? Du skriver at du skammer deg veldig. Hva er situasjonen din og hva går skammen ut på? 

Det var jeg som startet tråden. Jeg skammer meg fælt over å ta opp plass i verden. Føler at jeg burde tatt livet mitt. Er deprimert.

Anonymkode: d31ce...323

[Gjest Vendi]

Jeg skammer meg noen ganger over mine psykotiske symptomer, og snakker sjeldent om dem til noen. Jeg har delt det med behandlere selvfølgelig. Har skrevet noe om det her også, noen ganger som anonym og andre ganger med nick. Men det lønner seg ikke å være så åpen om det.. det kan slå tilbake.