Trenger erfaringer! Utredning og oppfølging av personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

For flere år siden fikk jeg diagnostisert bp2 og ADHD.

Et forslag som kom opp denne uken er en ny utredning for personlighetsforstyrrelse. Det vil jeg ikke. Jeg ser på det som en måte å plassere meg i en ny boks på og kanskje i verste fall gi helsepersonell en grunn til å stigmatisere meg.

Ingen av de forstyrrelsene er pene og det eksisterer så mye fordommer og antagelser både i og utenfor helsevesenet at jeg rett og slett ikke vil ha enda en grunn til å bli sett rart på. Jeg kjenner folk som har ulike pf. Jeg er fullstendig klar over at det finnes grader og varianter men det er ikke poenget.

Jeg spør rett ut om vedkommende (som jeg nettopp har møtt) tror jeg har en personlighetsforstyrrelse og h*n sier at det er mye som kan tilsi det og at riktig diagnose gir riktig oppfølging. Personlig holder det for min del med de to jeg allerede har, men vedkommende sier at de to gjerne kommer i kombinasjon med en av forstyrrelsene hun mistenker at jeg har.

Hvilken erfaring har dere som har en personlighetsforstyrrelse? Opplevde dere å få hjelp etter diagnose? Eller ble det lettere for dem å forholde seg til deg etter å kunne plassere deg i boksen? Jeg vil arbeide, leve og kjenne glede som alle andre.

Jeg trenger oppriktig hjelp. Mine problemer går på traumer men jeg tenker å avslutte behandlingen fordi dette ikke kommer til å bidra for min del.

Anonymkode: ca891...985

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke velge selv hva slags diagnoser du vil ha. Sånn som det er i det offentlige så må man gjøre det de sier eller finne seg en privat psykolog. 

Har du ikke bedt om traumebehandling? Har du fått snakket om traumene mens du har gått der? Hvis ikke så er jo nå et godt tidspunkt å begynne å snakke om det. 

Anonymkode: b80e2...3a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan jo ikke velge selv hva slags diagnoser du vil ha. Sånn som det er i det offentlige så må man gjøre det de sier eller finne seg en privat psykolog. 

Har du ikke bedt om traumebehandling? Har du fått snakket om traumene mens du har gått der? Hvis ikke så er jo nå et godt tidspunkt å begynne å snakke om det. 

Anonymkode: b80e2...3a0

Leste du HI? Nettopp møtt behandleren. Årsaken til at jeg kommer til beh. er for traumer så det er selvfølgelig nevnt.

Jeg spør etter erfaringer fra de som har fått utredning og oppfølging. Føler dere at det har hjulpet dere? Eller føler dere en høyere grad av stigmatisering? 

Anonymkode: ca891...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Leste du HI? Nettopp møtt behandleren. Årsaken til at jeg kommer til beh. er for traumer så det er selvfølgelig nevnt.

Jeg spør etter erfaringer fra de som har fått utredning og oppfølging. Føler dere at det har hjulpet dere? Eller føler dere en høyere grad av stigmatisering? 

Anonymkode: ca891...985

Det er masse hjelp å få for personlighetsforstyrrelse. De fleste dps har egne grupper som kun tar inn denne diagnosegruppen. Man blir ikke stigmatisert. 

Anonymkode: b80e2...3a0

[nachnoo]

Dette trenger du ikke ta stilling til nå. Sørg for at du får god oppfølging for BP2 og ADHD. Så gjennomfører du en god traumebehandling. 
Når dette er gjort, og om du fremdeles plages mye og/eller har betydelig nedsatt funksjon, kan du ta stilling til utredning og behandling for pf. 

[Fru2020]

Jeg opplevde å bli behandlet annerledes da jeg fikk diagnosen. Men jeg vet ikke om det faktisk hjalp meg fordi det var tilpasset diagnosen eller om det hadde vært bedre for meg uten diagnosen. 

Generelt så er jeg tilhenger av diagnoser, men en pf har jeg vanskelig med å akseptere. 

[Glitter]

Jeg ble behandlet annerledes da jeg fikk diagnosen og behandles nå annerledes igjen når diagnosen er tatt vekk og shizoaffektiv er satt inn. 

Synes det er ordentlig synd at man i psykiatrien behandles annerledes kun pga diagnose. 

Hadde jeg ennå hatt borderline og ikke shizoaffektiv så hadde jeg sikkert ikke vært tvangsinnlagt. Men hvem vet. Er jo også ny behandler. 

[Fru2020]

Men det at vi blir behandlet forskjellig etterhvert som man spisser diagnosene våre er ikke nødvendigvis en ulempe. Det er jo forskning som ligger til grunn for behandlingen man får, og forskningen viser jo at man skal behandle enn med pf annerledes enn en med en psykoselidelse.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (40 minutter siden):

Jeg ble behandlet annerledes da jeg fikk diagnosen og behandles nå annerledes igjen når diagnosen er tatt vekk og shizoaffektiv er satt inn. 

Synes det er ordentlig synd at man i psykiatrien behandles annerledes kun pga diagnose. 

Hadde jeg ennå hatt borderline og ikke shizoaffektiv så hadde jeg sikkert ikke vært tvangsinnlagt. Men hvem vet. Er jo også ny behandler. 

Hvordan annerledes blir du behandlet?

Har selv borderline 

Anonymkode: 6581b...c81

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen unnvikende pf i tillegg til bp2. Jeg er deprimert og får kognitiv terapi. 

Anonymkode: 3bbe6...779

[påskelilje]

Som nærstående til en person med en pf diagnose,  så er jeg overbevist om at det har hjulpet vedkommende enormt å få diagnosen og følge behandlingsopplegg på DPS. 

Endret 4. september av påskelilje

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan annerledes blir du behandlet?

Har selv borderline 

Anonymkode: 6581b...c81

Ett eksempel er at jeg ble aldri tatt i mot på tvang når behandler skulle paragrafvurdere. Hun tok meg alltid imot på frivillig paragraf, jeg hadde utgang etter avtale og innleggelsen varte i en uke nesten uansett hvor dårlig jeg var. I tillegg ble tegn på psykose ignorert. 

Nå når borderline er tatt bort og jeg har shizoaffektiv blir jeg plutselig tatt i mot på paragraf 3.2 og etter de ti dagene ble jeg overført til paragraf 3.3 så jeg blir her en stund. Og jeg får ikke lov til å gå ut alene. Har vært her i 16 dager.

Nå er det jo lenge siden jeg var så her dårlig, men vil tro at jeg med tidligere regime hadde vært skrevet ut nå. 

Endret 5. september av Glitter

[AnonymBruker]

Takker for innspill til dere alle. Ringte for å avslutte behandlingen i dag.

Anonymkode: ca891...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takker for innspill til dere alle. Ringte for å avslutte behandlingen i dag.

Anonymkode: ca891...985

Men du skrev jo at du trenger hjelp. Hva gjør du nå da?

Anonymkode: 3bbe6...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men du skrev jo at du trenger hjelp. Hva gjør du nå da?

Anonymkode: 3bbe6...779

Jeg vet ikke.. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre akkurat nå. Det er både trist og frustrerende men jeg får ikke gjort noe med det.

Anonymkode: ca891...985

[AnonymBruker]

Og vi som samfunn må leve med slike. Ikke rart psyke blir stigmatisert

Anonymkode: 1e8c1...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og vi som samfunn må leve med slike. Ikke rart psyke blir stigmatisert

Anonymkode: 1e8c1...66b

Det er dette som er stigmatisering og den eneste grunnen til at jeg ikke vil ha en utredning for disse diagnosene. Takk for at du understreker poenget mitt så godt.

Anonymkode: ca891...985

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Takker for innspill til dere alle. Ringte for å avslutte behandlingen i dag.

Anonymkode: ca891...985

Hvorfor avsluttet du? Du kunne jo bare sagt at du ville vente med utredning for personlighetsforstyrrelse til du var ferdig med traumebehandlingen?

Anonymkode: 6456e...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor avsluttet du? Du kunne jo bare sagt at du ville vente med utredning for personlighetsforstyrrelse til du var ferdig med traumebehandlingen?

Anonymkode: 6456e...25d

Signerer denne ovenfor

Anonymkode: 3bbe6...779

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor avsluttet du? Du kunne jo bare sagt at du ville vente med utredning for personlighetsforstyrrelse til du var ferdig med traumebehandlingen?

Anonymkode: 6456e...25d

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Signerer denne ovenfor

Anonymkode: 3bbe6...779

Joda jeg skjønner hva dere mener og er egentlig helt enig. Men dere vet også at det er flere steg i en henvendelse til DPS. Ble først tatt imot av kriseteam/akutt-team for en vurdering av alvorlighetsgrad i sommer.

I samtalen forklarte jeg grundig at jeg ikke er ute etter noen nye diagnoser og at jeg sliter med traumene. De var enige i at samtaleterapi og utredning ikke ville ha noe for seg og videreførte meg så til legen jeg møtte for første gang denne uken.

Legen jeg møter leste noe om at jeg i ungdommen hadde vist tegn til en pf (men en diagnostiserer jo ikke pf på ungdom så vidt jeg har skjønt), så hun er vel ivrig på å få gjort det offisielt da. Den er jeg ikke med på. Jeg vet at jeg har forutsetningene for å ha noe, men jeg er ikke enig og synes denne ivrigheten er ubehagelig. En kan jo se på svar i denne tråden at stigma lever vel.

Anonymkode: ca891...985