Selvmordsproblematikk

[AnonymBruker]

Du som sliter med dette; hva pleier du å gjøre i helger når det oppstår nesten uimotståelige tanker om at du ikke orker mer? 

Anonymkode: 8792c...c42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du som sliter med dette; hva pleier du å gjøre i helger når det oppstår nesten uimotståelige tanker om at du ikke orker mer? 

Anonymkode: 8792c...c42

Trener og går tur. Hjelper hver gang.

Anonymkode: d1758...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du som sliter med dette; hva pleier du å gjøre i helger når det oppstår nesten uimotståelige tanker om at du ikke orker mer? 

Anonymkode: 8792c...c42

Holder meg ute av leiligheten, trener, går å handler, besøker noen, jobber med noe frivillig arbeid.

Anonymkode: 4d87d...ef9

[AnonymBruker]

Hva gjør du selv, HI? Får du hjelp utenom?

Anonymkode: d1758...ec8

[ISW]

Jeg tror det er litt vanskelig å gi et helt konkret svar på hva man burde foreta seg hvis sånne tanker melder seg. Det beror jo også en del på årsakene til disse tankene (jeg velger å se på selvmordstanker som et symptom på noe og ikke en sykdom i seg selv) - om årsaken er forbigående, korrigerbar, osv.

Så er det jo også relevant hvor alvorlig og akutt selvmordstruet personen er. Isolert sett er tanker om å ikke orke mer ikke nødvendigvis livstruende, men hvis man på en måte har planen klar, brevet skrevet, osv - så er det jo såklart en del verre. Et annet aspekt er hvor enig man selv er med disse tankene. Det er veldig stor forskjell på om en person genuint vil dø, eller om det mer er flyktige tanker som følge av en vanskelig situasjon, som mer er fantasier om en utvei heller enn et reelt dødsønske.

Så basert på en del av disse aspektene, så vil rådet muligens variere en del. Er du akutt selvmordstruet; dvs. at du vet at du i løpet av meget kort tid (<24 timer) vil gjennomføre et alvorlig selvmordsforsøk med intensjon om å dø, så må du oppsøke akutthjelp (fastlege/behandler på dagtid, legevakt på kveldstid eller i ytterste konsekvens AMK). Heldigvis er de færreste der. Mange har en plan som en "exit-mulighet" uten at det foreligger konkrete intensjoner om å faktisk gjøre det. Da kan det være greit med mer moderate handlinger som å gå en tur for å klarne hodet, se på tankene som tanker man ikke nødvendigvis trenger å ta på alvor, ringe en hjelpetelefon og egentlig "stå han av" til neste time hos behandler.

Et avsluttende poeng: Selv om det virker fristende, så oppfordrer jeg alle med selvmordstanker eller psykisk sykdom i en ustabil fase til å avstå fra å drikke alkohol eller bruke andre rusmidler så lenge man er i en slik fase av sykdommen. Man skal også være litt forsiktig med benzo.

Endret 8. september av ISW