Oppstart av litium

[lavender]

Hvilke blodprøver og eventuelt andre undersøkelser bør man gjøre før man starter opp med litium? Jeg har gått på litium før men det er så mange år siden oppstart nå at jeg ikke husker. 

[krøll9]

Jeg har lest gjennom bivirkninger på Felleskatalogen i går kveld og er med det bombesikker på at jeg ikke skal starte på Litium. Det kan hende det er riktig for deg og mange andre altså, for all del. Fint om du rapporterer litt her hva du opplever ved og litt fremover fra oppstart, fordi det er interessant. Lykke til 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Jeg har lest gjennom bivirkninger på Felleskatalogen i går kveld og er med det bombesikker på at jeg ikke skal starte på Litium. Det kan hende det er riktig for deg og mange andre altså, for all del. Fint om du rapporterer litt her hva du opplever ved og litt fremover fra oppstart, fordi det er interessant. Lykke til 

Vil du dele med meg hvilke bivirkninger du er redd for?

Anonymkode: 3e44d...d46

[lavender]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Jeg har lest gjennom bivirkninger på Felleskatalogen i går kveld og er med det bombesikker på at jeg ikke skal starte på Litium. Det kan hende det er riktig for deg og mange andre altså, for all del. Fint om du rapporterer litt her hva du opplever ved og litt fremover fra oppstart, fordi det er interessant. Lykke til 

Det kan jeg skjønne. Jeg var skeptisk jeg også f.eks mtp at noen opplever nyresvikt (i verste fall). Men så fikk jeg forklart av psykiateren jeg går til at så lenge man tar regelmessige blodprøver som anbefalt så vil det bli plukket opp lenge før man begynner å utvikle nyresvikt.

Jeg har brukt litium i 4 år tidligere med god effekt og ingen bivirkninger så jeg håper at jeg vil oppleve det samme nå. 

[SofieVeie]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Jeg har lest gjennom bivirkninger på Felleskatalogen i går kveld og er med det bombesikker på at jeg ikke skal starte på Litium. Det kan hende det er riktig for deg og mange andre altså, for all del. Fint om du rapporterer litt her hva du opplever ved og litt fremover fra oppstart, fordi det er interessant. Lykke til 

Hva er formålet med dette innlegget? De fleste som starter på litium gjør det fordi de er så syke at det ikke finnes mange andre alternativ, ikke fordi de leste i felleskatalogen og fikk lyst etter å ha sett gjennom bivirkningslisten. 
 

Lavender: ekg er vanlig å ta før oppstart. Ellers tas blodprøver jevnlig under behandlingen for å utelukke alvorlige komplikasjoner forårsaket av medisinen. Alt dette har lege kontroll på. 

[lavender]

SofieVeie skrev (Akkurat nå):

Lavender: ekg er vanlig å ta før oppstart. Ellers tas blodprøver jevnlig under behandlingen for å utelukke alvorlige komplikasjoner forårsaket av medisinen. Alt dette har lege kontroll på. 

Jeg regner vel egentlig med at psykiater har full kontroll, men tenkte bare det var greit å møte forberedt for det kunne jo hende at psykiater ikke visste helt sikkert (for ingen kan jo alt) eller kanskje det hadde kommet noen nye retningslinjer i det siste o.l. Også tenkte jeg å skrive melding til fastlegen hvilke blodprøver og undersøkelser jeg ønsker å ta da slik at han kunne lage klart skjema. For de tar vel ikke blodprøver eller andre undersøkelser på poliklinikken?  

[AnonymBruker]

lavender skrev (Akkurat nå):

Jeg regner vel egentlig med at psykiater har full kontroll, men tenkte bare det var greit å møte forberedt for det kunne jo hende at psykiater ikke visste helt sikkert (for ingen kan jo alt) eller kanskje det hadde kommet noen nye retningslinjer i det siste o.l. Også tenkte jeg å skrive melding til fastlegen hvilke blodprøver og undersøkelser jeg ønsker å ta da slik at han kunne lage klart skjema. For de tar vel ikke blodprøver eller andre undersøkelser på poliklinikken?  

Du får skjema av hvilke blodprøver du trenger av psykiater. De tar ikke blodprøver på poliklinikken, nei.

Anonymkode: 3e44d...d46

[krøll9]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil du dele med meg hvilke bivirkninger du er redd for?

Anonymkode: 3e44d...d46

Så absolutt. Hvis vi endrer bruken av ordet "redd" her. Det er visse bivirkninger jeg er særlig uinteressert i, selv om ingen av dem er spesielt stas. 

Vektøkning og økt apetitt

Nedsatt kognitiv funksjon

Hårtap

Skjelving - jeg skjelver allerede, så nei takk til forverring av det eller parkinsonlignende symptomer

Trøtthet

Nyreskade (som VIL inntreffe over tid...) 

Struma

... bare for å nevne noen. Stoffskifteproblematikk har jeg allerede så gidder ikke inn å tukle med det heller. 

Greia er at hvis man er helt på felgen og sliter med heftige opp- og nedturer, ok! Go for it! Det kan absolutt være verdt det. 

Men jeg har det helt finfint nå og er strålende fornøyd med nåværende medisinering. Allikevel foreslår behandler, som første ting i det hele tatt omtrent, å foreslå at jeg bytter til dette ytterst tvilsomme preparatet. Grunn: Jeg antar at det ser bedre ut på hennes papir at jeg står på litium enn på SSRI monoterapi som jeg gjør nå... Men de får tukle med sin egen kropp. Jeg tar i alle fall et velinformert valg og sier tydelig neitakk. Og hvorfor fikse noe som ikke er i stykker? 

Mener ikke å si til TS at hun ikke skal begynne på det (igjen) men det er faktisk ikke bare tut og kjør med testing av alskens preparater. 

[SofieVeie]

lavender skrev (2 minutter siden):

Jeg regner vel egentlig med at psykiater har full kontroll, men tenkte bare det var greit å møte forberedt for det kunne jo hende at psykiater ikke visste helt sikkert (for ingen kan jo alt) eller kanskje det hadde kommet noen nye retningslinjer i det siste o.l. Også tenkte jeg å skrive melding til fastlegen hvilke blodprøver og undersøkelser jeg ønsker å ta da slik at han kunne lage klart skjema. For de tar vel ikke blodprøver eller andre undersøkelser på poliklinikken?  

Psykiater som igangsetter behandling sørger for de nødvendige prøvene og rekvisisjoner. 

[lavender]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du får skjema av hvilke blodprøver du trenger av psykiater. De tar ikke blodprøver på poliklinikken, nei.

Anonymkode: 3e44d...d46

Okei, da har de helt sikkert ett standard skjema til alle da så da er det nok i orden. Jeg har en tendens til å overtenke litt og bekymre meg for det meste 😅

SofieVeie skrev (Akkurat nå):

Psykiater som igangsetter behandling sørger for de nødvendige prøvene og rekvisisjoner. 

Ja, det er jo sikkert det beste. Jeg får vel bare vente med å bestille time hos fastlegen til jeg har vært hos psykiater.

[lavender]

krøll9 skrev (5 minutter siden):

Nyreskade (som VIL inntreffe over tid...) 

Har du noen kilder på dette? For som jeg skrev i mitt siste svar til deg så har jeg fått beskjed om at det skal gå helt fint så lenge man tar regelmessige blodprøver?

[SofieVeie]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Så absolutt. Hvis vi endrer bruken av ordet "redd" her. Det er visse bivirkninger jeg er særlig uinteressert i, selv om ingen av dem er spesielt stas. 

Vektøkning og økt apetitt

Nedsatt kognitiv funksjon

Hårtap

Skjelving - jeg skjelver allerede, så nei takk til forverring av det eller parkinsonlignende symptomer

Trøtthet

Nyreskade (som VIL inntreffe over tid...) 

Struma

... bare for å nevne noen. Stoffskifteproblematikk har jeg allerede så gidder ikke inn å tukle med det heller. 

Greia er at hvis man er helt på felgen og sliter med heftige opp- og nedturer, ok! Go for it! Det kan absolutt være verdt det. 

Men jeg har det helt finfint nå og er strålende fornøyd med nåværende medisinering. Allikevel foreslår behandler, som første ting i det hele tatt omtrent, å foreslå at jeg bytter til dette ytterst tvilsomme preparatet. Grunn: Jeg antar at det ser bedre ut på hennes papir at jeg står på litium enn på SSRI monoterapi som jeg gjør nå... Men de får tukle med sin egen kropp. Jeg tar i alle fall et velinformert valg og sier tydelig neitakk. Og hvorfor fikse noe som ikke er i stykker? 

Mener ikke å si til TS at hun ikke skal begynne på det (igjen) men det er faktisk ikke bare tut og kjør med testing av alskens preparater. 

Ikke attraktive bivirkninger. Men igjen: pasienter som tar litium gjør det fordi sykdommen krever behandling med litium. Ingen bruker litium fordi de er likegyldige til bivirkningene, men fordi det er få andre alternativ og bivirkningene av medisinen blir et nødvendig onde. Du får det til å høres ut som om litium er noe man kan velge om man har lyst og at det er lite lurt å ha lyst, pga bivirkningene. En sånn fremstilling er veldig uheldig overfor mennesker som er avhengig av medisinen for å overleve og ha en ok nok funksjon i livet. Når det er sagt skjønner jeg at du velger det bort med din situasjon, det hadde jeg og gjort. De færreste litiumbrukere har det alternativet at de behandles like greit på ssri. Jeg bruker litium og hater bivirkningene men etter mange runder har jeg akseptert at det ikke er noe alternativ. 

[krøll9]

SofieVeie skrev (14 minutter siden):

Hva er formålet med dette innlegget? De fleste som starter på litium gjør det fordi de er så syke at det ikke finnes mange andre alternativ, ikke fordi de leste i felleskatalogen og fikk lyst etter å ha sett gjennom bivirkningslisten. 
 

Lavender: ekg er vanlig å ta før oppstart. Ellers tas blodprøver jevnlig under behandlingen for å utelukke alvorlige komplikasjoner forårsaket av medisinen. Alt dette har lege kontroll på. 

Formålet er å uttrykke egen skepsis til dette preparatet og få folk til å tenke seg om. Selvfølgelig vet legene hvilke prøver som må tas og hvordan dette skal følges opp men de følger også veiledere i alt de gjør. Det berører ikke dem personlig hva som skjer med deg som pasient. De gjør det som er indisert ut fra papirer.  Er man villig til å ta alle ulempene ved bruken av Litium og ser at gevinsten er høyere enn disse, så er det helt riktig! Men mange vet nok ikke at å ta noe slikt er ganske big deal og kan ha store konsekvenser... At legen har kunnskap om temaet og "vet hva hen gjør" tar jeg som en selvfølge men det får meg ikke til å automatisk tenke at det er de som vet best og alltid vil handle til mitt beste. Det interesserer dem ikke nødvendigvis. Kanskje ja, kanskje nei. Men man bør være informert selv også før man starter å prøve ut alt mulig. 

[krøll9]

lavender skrev (6 minutter siden):

Har du noen kilder på dette? For som jeg skrev i mitt siste svar til deg så har jeg fått beskjed om at det skal gå helt fint så lenge man tar regelmessige blodprøver?

Blodprøvene er for å kunne stoppe behandlingen når man ser at verdiene begynner å bli dårligere. Min kilde på at litium vil føre til nyreskade hos mange ved langvarig bruk, kommer fra en psykiater ved et DPS jeg tok bipolarkurs. Har ikke skriftlig kilde på dette. 

[lavender]

krøll9 skrev (12 minutter siden):

Blodprøvene er for å kunne stoppe behandlingen når man ser at verdiene begynner å bli dårligere. Min kilde på at litium vil føre til nyreskade hos mange ved langvarig bruk, kommer fra en psykiater ved et DPS jeg tok bipolarkurs. Har ikke skriftlig kilde på dette. 

Ok, jeg forstår. Hvis det faktisk stemmer så er det jo urovekkende for det er noe av det jeg er mest redd for ift å bruke litium. Men på den andre siden tror jeg det er den medisinen som har hjulpet meg mest.

Endret 8. september av lavender

[krøll9]

SofieVeie skrev (9 minutter siden):

Ikke attraktive bivirkninger. Men igjen: pasienter som tar litium gjør det fordi sykdommen krever behandling med litium. Ingen bruker litium fordi de er likegyldige til bivirkningene, men fordi det er få andre alternativ og bivirkningene av medisinen blir et nødvendig onde. Du får det til å høres ut som om litium er noe man kan velge om man har lyst og at det er lite lurt å ha lyst, pga bivirkningene. En sånn fremstilling er veldig uheldig overfor mennesker som er avhengig av medisinen for å overleve og ha en ok nok funksjon i livet. Når det er sagt skjønner jeg at du velger det bort med din situasjon, det hadde jeg og gjort. De færreste litiumbrukere har det alternativet at de behandles like greit på ssri. Jeg bruker litium og hater bivirkningene men etter mange runder har jeg akseptert at det ikke er noe alternativ. 

Det kan folk tolke som de evner og vil. Men jeg mener altså bare det jeg skriver: Det er big deal å ta noe sånt. Er det helt nødvendig: javel. 

Skjønner at folk ikke tar medisiner for gøy men har inntrykk av at mange har nokså naive holdninger og lever i troa på at behandlere er allvitende... 

Å ikke bruke medisiner bør være et reellt alternativ det også. Hvis jeg blir syk igjen -alvorlig depresjon - tross det jeg tar nå, so be it. Da får jeg sykemelde meg som sist. Gidder ikke blir helt vrak for å spare et ualvt år med sykemelding. 

Endret 8. september av krøll9

[SofieVeie]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Det kan folk tolke som de evner og vil. Men jeg mener altså bare det jeg skriver: Det er big deal å ta noe sånt. Er det helt nødvendig: javel. 

Skjønner at folk ikke tar medisiner for gøy men ha inntrykk av at mange har nokså naive holdninger og lever i troa på at behandlere er allvitende... 

Å ikke bruke medisiner bør være et reellt alternativ det også. Hvis jeg blir syk igjen -alvorlig depresjon - tross det jeg tar nå, so be it. Da får jeg sykemelde meg som sist. Gidder ikke blir helt vrak for å spare et ualvt år med sykemelding. 

Når du snakker om dem som kan velge medikamentfrie alternativ snakker du ikke om den gjengse litium-bruker. Hverken yoga eller grønnkål, egentlig, sunne relasjoner eller sykemelding tar knekken på en mani eller fem. Hvis du kan velge roe litt ned og dermed slippe å bli syk, så er du heldig, og i en helt annen situasjon enn feks alle med BP1. De har ikke et sånt valg, de har kun forjævlig sykdom eller medisiner med heftige bivirkninger å velge i. 
 

Psykiatere foreslår ikke litium til hvem som helst for å lege plager som kunne vært leget med egentid og sunt kosthold. Har det blitt gjort en feilvurdering med deg, tenker jeg du skal være raus nok til å kalle det en feilvurdering, fremfor å ta utgangspunkt i at folk flest som blir forespurt om å starte på litium, egentlig ikke behøver denne medisinen.  

 

[krøll9]

SofieVeie skrev (1 minutt siden):

Når du snakker om dem som kan velge medikamentfrie alternativ snakker du ikke om den gjengse litium-bruker. Hverken yoga eller grønnkål, egentlig, sunne relasjoner eller sykemelding tar knekken på en mani eller fem. Hvis du kan velge roe litt ned og dermed slippe å bli syk, så er du heldig, og i en helt annen situasjon enn feks alle med BP1. De har ikke et sånt valg, de har kun forjævlig sykdom eller medisiner med heftige bivirkninger å velge i. 
 

Psykiatere foreslår ikke litium til hvem som helst for å lege plager som kunne vært leget med egentid og sunt kosthold. Har det blitt gjort en feilvurdering med deg, tenker jeg du skal være raus nok til å kalle det en feilvurdering, fremfor å ta utgangspunkt i at folk flest som blir forespurt om å starte på litium, egentlig ikke behøver denne medisinen.  

 

Som sagt. For en del kan bivirkningene sikkert være det mindre onde. Det fornekter jeg ikke. Skjønner ikke hvor du tar det fra. 

Ja ok. Da får vi kalle det en feilvurdering. Men det er altså bare tre dager siden den "feilvurderingen" som jeg ikke vil kalle en feilvurdering men et forsøk på å få behandlers papirer til å se bedre ut. Det ser nemlig ikke så bra ut når en har ansvar for en pasient med bipolar som står på monoterapi med ssri. Det er statistisk sett en kjent risiko for å kunne slå over i mani av dette. Og selv om jeg grundig forklarer at jeg nå har hatt god effekt av preparatet jeg har brukt nå i mange måneder alene, og heller ikke har manier i historikken, ei eller (problematiske) hypomanier, så vil behandler allikevel at vi skal snakke om litium som alternativ. Just because! Fordi det ser bedre ut på deres papirer...

Jeg er symptomfri og har vært stabil i flere måneder takket være det jeg tar nå. Men har også fått være i fred fordi jeg ikke har hatt samtalebehandling. Nå som jeg har en behandler igjen skal det tukles med ting som ikke er ødelagte. 

[SofieVeie]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Som sagt. For en del kan bivirkningene sikkert være det mindre onde. Det fornekter jeg ikke. Skjønner ikke hvor du tar det fra. 

Ja ok. Da får vi kalle det en feilvurdering. Men det er altså bare tre dager siden den "feilvurderingen" som jeg ikke vil kalle en feilvurdering men et forsøk på å få behandlers papirer til å se bedre ut. Det ser nemlig ikke så bra ut når en har ansvar for en pasient med bipolar som står på monoterapi med ssri. Det er statistisk sett en kjent risiko for å kunne slå over i mani av dette. Og selv om jeg grundig forklarer at jeg nå har hatt god effekt av preparatet jeg har brukt nå i mange måneder alene, og heller ikke har manier i historikken, ei eller (problematiske) hypomanier, så vil behandler allikevel at vi skal snakke om litium som alternativ. Just because! Fordi det ser bedre ut på deres papirer...

Jeg er symptomfri og har vært stabil i flere måneder takket være det jeg tar nå. Men har også fått være i fred fordi jeg ikke har hatt samtalebehandling. Nå som jeg har en behandler igjen skal det tukles med ting som ikke er ødelagte. 

Hvis du har bp2 er det helt naturlig at du ikke går på litium. Tror ikke medisinforslaget handler om å sminke papirer. Ssri er ikke veldig «farlig» for bp2 mht mani-risiko. Dessuten, har du stått på det over tid og ikke utviklet mani, er risikoen minimal for at det plutselig skal skje, ved bp2.
 

Vi får være enige om å være uenige. Jeg avslutter her. Ønsker deg alt godt og støtter din tanke om at du i din situasjon ikke behøver et så hissig preparat som litium. 

[Sokk]

krøll9 skrev (29 minutter siden):

Så absolutt. Hvis vi endrer bruken av ordet "redd" her. Det er visse bivirkninger jeg er særlig uinteressert i, selv om ingen av dem er spesielt stas. 

Vektøkning og økt apetitt

Nedsatt kognitiv funksjon

Hårtap

Skjelving - jeg skjelver allerede, så nei takk til forverring av det eller parkinsonlignende symptomer

Trøtthet

Nyreskade (som VIL inntreffe over tid...) 

Struma

... bare for å nevne noen. Stoffskifteproblematikk har jeg allerede så gidder ikke inn å tukle med det heller. 

Greia er at hvis man er helt på felgen og sliter med heftige opp- og nedturer, ok! Go for it! Det kan absolutt være verdt det. 

Men jeg har det helt finfint nå og er strålende fornøyd med nåværende medisinering. Allikevel foreslår behandler, som første ting i det hele tatt omtrent, å foreslå at jeg bytter til dette ytterst tvilsomme preparatet. Grunn: Jeg antar at det ser bedre ut på hennes papir at jeg står på litium enn på SSRI monoterapi som jeg gjør nå... Men de får tukle med sin egen kropp. Jeg tar i alle fall et velinformert valg og sier tydelig neitakk. Og hvorfor fikse noe som ikke er i stykker? 

Mener ikke å si til TS at hun ikke skal begynne på det (igjen) men det er faktisk ikke bare tut og kjør med testing av alskens preparater. 

Du tror ikke grunnen til at behandler har foreslått litium er at du har vært ganske ustabil over tid og at SSRI kanskje bidrar til det, og/eller at hypomani også kan være skadelig for deg og dine nærmeste da? Tror du oppriktig at det at det «ser bedre ut på hennes papir» er den mest realistiske årsaken?

Det er ikke sikkert du trenger å gå på litium for BP2 (hvorfor prøver du ikke Lamictal igjen?). Jeg ville vært skeptisk hvis det ble foreslått for meg også. Men denne ukritiske skremselspropagandaen du kommer med i dette innlegget leses også av folk som har litium som en nærmest livsnødvendig medisin.

Snakk gjennom bivirkningene med behandler, kanskje sitter du ikke på helt oppdatert kunnskap om hvor vanlige disse bivirkningene er.