Gå til innhold

Hvilke diagnoser mener du er den verste å ha?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker

Kommer vel an på hvor godt man responderer på medisinering, men jeg vil si shizofreni eller lignende lidelser hvor man hallusinerer og har vrangforestillinger.

Ellers vil jeg si ALS. Det er riktignok ikke en psykisk sykdom, men det er den verste sykdommen av alle jeg kan tenke meg.

Anonymkode: c9b58...690

Annonse

Den værste sykdommen jeg vet om er ALS. ALS er en dødsdom, og det finnes ingen effektiv behandling, kun behandling som kan gjøre plagene bittelitt mildere og utsette døden noe. Mens kroppen visner gradvis, i raskt tempo, er hodet like klart. Det er rett og slett brutalt.

Jeg tror ellers det er stusselig å være hypokonder eller ha Munchhausen by proxy, men det er nok først og fremst vært for dem rundt. 

Annonse

Somatisk: Tenker våkenkoma, i mangel på bedre begrep hos meg. Virker klaustrofobisk og som et evig mareritt. 

Psykisk: vet ikke hvilken diagnose men det må være vanskelig å oppleve at alle mener en tenker feil og gjør feil også har man en helt annen virkelighetsoppfatning selv. Sikter kanskje retning psykose. Men tenker det når ingen forstår deg. I tillegg virker det skummelt med ulike sansebedrag, skremmende hallusinasjoner som virker ekte. Det opplever mange med schizofreni jevnlig? Sikkert noen med psykose som mangler innsikt til å føle så på det men da går det allerede på menneskeverdet løs, så synes det også virker ille. Å hjelpe folk til å beholde sin integritet, det er noe jeg kunne brent for om jeg skulle ha jobbet innen psyk. Men det tror jeg kanskje ikke jeg skal. 

AnonymBruker

Tenker alvorlig autisme eller alvorlig psykisk utviklingshemming fordi da er man så hardt rammet at man ikke klarer å snakke og kommunisere sine behov. Man er på nivå med en 2åring.

Ellers så tenker jeg at det ikke ahr noe som hels tå si hvilken diagnose man har fordi alle diagnosene fins i forskjellige alvorlighetsgraden. Det fins de med schizofreni som jobber fulltid, har barn og hele pakka og som bare har hatt 1 sykdomsperiode. Og så fins det de med sosial angst som faktisk ikke har turt å gå ut av huset på flere måneder, som ikke tørr å hente posten eller handle mat. Og som ikke har venne rog lever totalt isolert. 

Anonymkode: 8a7d2...511

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg bare spør dere for å få litt info og tanker generelt rundt tema......

Anonymkode: 33ddb...f43

Hva som er det verste vet jeg ikke. Men å ha store innsovningsproblemer samtidig med alvorlig søvnapne tror jeg er svært alvorlig når behandling ikke virker. For det første er du mye mer utsatt for hjerte kar sykdommer pga søvnapneen. for det andre kan mangel på søvn føre til psykose om vedkommende må jobbe og ikke sover.  For det tredje blir du ofte mobbet på jobb, fordi de rundt deg ikke forstår din ledelse. Du blir i tillegg møtt med fordømmelse rundt deg som igjen fører til isolasjon.  Du har knapt krefter til å gå til legen.  du kan heller ikke ta søvtabeletter for da kan du risikere og ikke våkne på ved pustestoppa som følge av den alvorlige søvnapneen. sovetabletter kan derfor i slike tilfeller føre til hjerneskade. Så hva gjør du da? Tror mange ikke forstår hvor alvorlig dette er.  

Anonymkode: 6ad69...396

Sokk skrev (2 minutter siden):

Alle prionsykdommer. De skremmer vettet av meg.

Jeg tror det må være helt grusomt å ha denne: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Fatal_insomnia

 

Så en YouTube-video om dette. Virker helt grusomt, ja.

En av mine nærmeste døde av ALS, med prefrontal demens. Det var ikke noe særlig. Drar til Sveits hvis jeg noen gang skulle få det. 

I mine alvorligste depresjoner tenker jeg at ingenting kan være verre enn det. Men så går de til slutt heldigvis over og jeg begynner å jamföra.

nachnoo skrev (17 timer siden):

Locked in syndrom skulle det stå. 

Jeg tenkte også på locked in-syndrom, der blir en fanget i egen kropp og er ikke engang i stand til å klø seg selv, om en vil det. Eller uttrykke til omgivelsene egne behov.

 

Jeg har møtt et par mennesker med ALS og andre alvorlige sykdommer som setter begrensninger på hva en kan utføre - og begrensninger på livet i seg selv. Jeg har sett at svært mange finner en viljestyrke inni seg, som gjør at de går videre. Finner mening der vi fra utsiden, når det ikke rammer oss selv, ikke ser noen mening, fordi vi ikke er nødt. Når livet først ble slik, er det fint å få være med på å se hvilken vilje mange finner frem når det har gått litt tid.

 

Psykisk lidelse/sykdom er vanskelig å si at en diagnose er mer alvorlig enn en annen diagnose. Diagnosen i seg selv sier lite, men en må se på funksjonsnivået og lidelsestrykket til den enkelte. Det kan variere i løpet av et liv. Det tenker jeg er viktig å ta med seg...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...