Hypomani og trøtt?

[AnonymBruker]

Kan du som er/ har vært hypoman oppleve å bli trøtt etter en periode med dårlig søvn? Si du sover 4/5 timer, hender det at du må ta en liten dupp iblant, eller er du konstant som en duracellkanin som bare går og går og går?

 

Anonymkode: 25f6e...423

[Glitter]

I full sving hele dagen, også sover jeg noen få timer på natta og står opp rundt kl 04.

[lavender]

Jeg har bare hatt en hypomani da jeg var innlagt, men i alle fall da var jeg ikke noe trøtt selv om jeg sov minimalt. Personalet var overrasket over hvor "bra" jeg fungerte til tross for så lite søvn jeg da fikk. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer fordi jeg har hatt økning i hyperseksualitet de siste dagene. Som er et av mine tegn for når jeg er hypoman. Har også kjent litt lettelse på ting og at ting kjennes lettere ut. Det er riktignok noen år siden jeg hadde en veldig sterk og tydelig hypomani, men kan ikke huske da at jeg ble sliten iblant eller måtte duppe av på dagen, så jeg blir litt forvirret over dette rett og slett

Anonymkode: 25f6e...423

[skogbrann]

Absolutt. Både under hypoman og til og med under full mani kan jeg kjenne søvnmangelen på kroppen. Jeg sover ekstremt lite eller tilnærmet ingenting i oppstemte perioder og kan gå 100+ timer uten søvn. Jeg kan kjenne meg fysisk utmattet og trøtt, men har likevel kraftig tankeflukt og rastløshet/bevegelsestrang som ikke tillater meg å falle til ro eller sovne. Når jeg er manisk klarer jeg ikke engang å lukke øynene. Hender dog at slitenheten henter meg inn og jeg får noen øyeblikks hvile, som raskt øker energien igjen. Jeg opplever ikke hovedsakelig «positiv» energi i slike perioder, men mer en ekstrem rastløshet og fysisk uro som driver meg til vanvidd. 

[Marye]

Skal si dere jeg merket søvnmangelen etter 2 mnd med mani og nesten ingen søvn selv om manien fortsatte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan du som er/ har vært hypoman oppleve å bli trøtt etter en periode med dårlig søvn? Si du sover 4/5 timer, hender det at du må ta en liten dupp iblant, eller er du konstant som en duracellkanin som bare går og går og går?

 

Anonymkode: 25f6e...423

Jeg har ikke dette veldig ekstreme fraværet av behov for søvn. Det er kanskje grunn nr 1 til at jeg kan tvile på diagnosen (bp2).

Jeg blir stort sett trøtt. Jeg kan f.eks duppe av hvis jeg slutter å bevege meg. Jeg vet at jeg må være i aktivitet for å holde det gående. Jeg kan også merke at jeg blir skjelven av søvnmangel, kan bli uggen i magen, at hjernen må ta masse snarveier (setter sammen synsinntrykk på gale måter - alt blir ansikter), glemmer ting, blir irritabel. Jeg trenger søvn og jeg merker det.

Men mine såkalte «oppe»-perioder kan vare i månedsvis, det er mer i ettertid jeg ser at det var noe rart (eller jeg tenker litt på det der og da, men gir fullstendig blaffen, for det er jo gøy å gjøre denne fullstendig uansvarlige tingen som jeg vet er fullstendig uansvarlig). Så da sover jeg absolutt ikke 4 timer hver natt i flere måneder! Jeg klarer meg på 4 timer maks i et par dager. Maks! Jeg hadde en uke hvor jeg omtrent ikke sov (og fikk angst for å sovne, så jeg våknet alltid rett etter jeg sovnet) i forbindelse med bråslutt på Remeron, men det føltes som tortur, så absolutt ikke hypomani.

Jeg har f.eks lagt meg ved midnatt og stått opp kl 6 for å trene i lengre perioder, eller vært på jobb, dratt på et arrangement rett etterpå og deretter festet til litt sent og så gått rett på jobb igjen morgenen etter og holdt på sånn i 2 uker og følt meg amazing (og jeg følte at jeg så fantastisk ut også - og folk sa det til meg også! De kan faktisk se det på meg!). Men da gikk ikke crazy-perioden over selv om jeg fikk en mer normal søvnlengde etter de to ukene. Da lå jeg heller kjempelenge i senga i helgene fordi jeg mente jeg hadde oppdaget at onani kunne utgjøre et substitutt for mat.

Jeg har også jobbet til f.eks 4 på natta i noen dager og blitt dødstrøtt, men likevel valgt å gå ut å feste når fredagen kommer. Men da spretter jeg ikke opp av senga om morgenen akkurat. Jeg spretter stort sett bare opp om morgenen i april.

Kanskje er ikke diagnosen riktig, og da er jo ikke svaret mitt så nyttig. Men jeg kan i hvert fall svi av ganske mye på unødvendige ting, ligge med litt for mange folk jeg egentlig ikke vil ligge med (og gjøre ting jeg egentlig ikke liker😩), bli intenst forelsket i hvem som helst (og bli sykt opphengt), føle meg som et nytt menneske, ha prosjekter jeg er intenst oppslukt av, ta masse bilder av meg selv fordi jeg er så fin, og ha et litt forvridd tankesett (tror at folk er forelsket i meg, forsøke å sende dem «hemmelige signaler», jeg er et geni, supermenneske etc). Alt dette uten at jeg merker noe særlig til nedsatt behov for søvn. Jeg merker heller ikke en sånn ekstrem tankeflukt. Men: jeg blir ikke manisk heller, så det er ikke så rart at det er ulike grader av dette.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lurer fordi jeg har hatt økning i hyperseksualitet de siste dagene. Som er et av mine tegn for når jeg er hypoman. Har også kjent litt lettelse på ting og at ting kjennes lettere ut. Det er riktignok noen år siden jeg hadde en veldig sterk og tydelig hypomani, men kan ikke huske da at jeg ble sliten iblant eller måtte duppe av på dagen, så jeg blir litt forvirret over dette rett og slett

Anonymkode: 25f6e...423

For meg hadde hyperseksualitet vært mer urovekkende (hvis jeg begynner å handle på det) enn lite søvn.

Anonymkode: 22a5b...90f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

For meg hadde hyperseksualitet vært mer urovekkende (hvis jeg begynner å handle på det) enn lite søvn.

Anonymkode: 22a5b...90f

hvorfor?

Anonymkode: 25f6e...423

[aa-k-j]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har ikke dette veldig ekstreme fraværet av behov for søvn. Det er kanskje grunn nr 1 til at jeg kan tvile på diagnosen (bp2).

Jeg blir stort sett trøtt. Jeg kan f.eks duppe av hvis jeg slutter å bevege meg. Jeg vet at jeg må være i aktivitet for å holde det gående. Jeg kan også merke at jeg blir skjelven av søvnmangel, kan bli uggen i magen, at hjernen må ta masse snarveier (setter sammen synsinntrykk på gale måter - alt blir ansikter), glemmer ting, blir irritabel. Jeg trenger søvn og jeg merker det.

Men mine såkalte «oppe»-perioder kan vare i månedsvis, det er mer i ettertid jeg ser at det var noe rart (eller jeg tenker litt på det der og da, men gir fullstendig blaffen, for det er jo gøy å gjøre denne fullstendig uansvarlige tingen som jeg vet er fullstendig uansvarlig). Så da sover jeg absolutt ikke 4 timer hver natt i flere måneder! Jeg klarer meg på 4 timer maks i et par dager. Maks! Jeg hadde en uke hvor jeg omtrent ikke sov (og fikk angst for å sovne, så jeg våknet alltid rett etter jeg sovnet) i forbindelse med bråslutt på Remeron, men det føltes som tortur, så absolutt ikke hypomani.

Jeg har f.eks lagt meg ved midnatt og stått opp kl 6 for å trene i lengre perioder, eller vært på jobb, dratt på et arrangement rett etterpå og deretter festet til litt sent og så gått rett på jobb igjen morgenen etter og holdt på sånn i 2 uker og følt meg amazing (og jeg følte at jeg så fantastisk ut også - og folk sa det til meg også! De kan faktisk se det på meg!). Men da gikk ikke crazy-perioden over selv om jeg fikk en mer normal søvnlengde etter de to ukene. Da lå jeg heller kjempelenge i senga i helgene fordi jeg mente jeg hadde oppdaget at onani kunne utgjøre et substitutt for mat.

Jeg har også jobbet til f.eks 4 på natta i noen dager og blitt dødstrøtt, men likevel valgt å gå ut å feste når fredagen kommer. Men da spretter jeg ikke opp av senga om morgenen akkurat. Jeg spretter stort sett bare opp om morgenen i april.

Kanskje er ikke diagnosen riktig, og da er jo ikke svaret mitt så nyttig. Men jeg kan i hvert fall svi av ganske mye på unødvendige ting, ligge med litt for mange folk jeg egentlig ikke vil ligge med (og gjøre ting jeg egentlig ikke liker😩), bli intenst forelsket i hvem som helst (og bli sykt opphengt), føle meg som et nytt menneske, ha prosjekter jeg er intenst oppslukt av, ta masse bilder av meg selv fordi jeg er så fin, og ha et litt forvridd tankesett (tror at folk er forelsket i meg, forsøke å sende dem «hemmelige signaler», jeg er et geni, supermenneske etc). Alt dette uten at jeg merker noe særlig til nedsatt behov for søvn. Jeg merker heller ikke en sånn ekstrem tankeflukt. Men: jeg blir ikke manisk heller, så det er ikke så rart at det er ulike grader av dette.

For meg hadde hyperseksualitet vært mer urovekkende (hvis jeg begynner å handle på det) enn lite søvn.

Anonymkode: 22a5b...90f

Jeg har hatt mild hypomani hvor jeg sov litt mer enn de 5 timene jeg ellers får ved hypomani og kjenne at jeg er trøtt etter mye aktivitet. Min siste behandler sa at noen kan oppleve milde hypomanier slik jeg hadde sist. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvorfor?

Anonymkode: 25f6e...423

Fordi lite søvn ikke er farlig i seg selv og det er nokså enkelt å fikse på, det skjer ganske ofte at jeg sover dårlig. Hyperseksualitet kan på den annen side gi ganske kjipe konsekvenser. 

Anonymkode: 22a5b...90f

[AnonymBruker]

Marye skrev (19 timer siden):

Skal si dere jeg merket søvnmangelen etter 2 mnd med mani og nesten ingen søvn selv om manien fortsatte

Prøver du å ta dobbel eller trippel dose sovepiller de gangene? Sovner du ikke da heller? 

Anonymkode: fb363...c17

[Marye]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Prøver du å ta dobbel eller trippel dose sovepiller de gangene? Sovner du ikke da heller? 

Anonymkode: fb363...c17

Nei prøvde ikke det. Var i Tyrkia, ble lagt inn da jeg kom til Norge. Ble sykt psykotisk noe jeg tror av søvnmangel. Greide ikke spise, greide såvidt ikke sove. Ved berøring fikk jeg orgasme