Overvåking av symptomer

[Gjest Vendi]

Jeg tror jeg har angst for psykiske symptomer, for jeg driver mye og overvåker meg selv. Jeg er f.eks veldig var på endringer i stemningsleiet. Etter å ha fått et par tilbakemeldinger på hvordan jeg holder på, har jeg tenkt meg om. Jeg tror jeg bare nå skal bestemme meg for å slutte med slik overvåkning, for det gjør meg ikke godt. Jeg er jo på sett og vis blitt opplært til å holde øye med symptomer pga lidelsen min, men jeg tror det har gått litt for langt hos meg. Så planen nå er at jeg bare vil la timene og dagene gå uten å være så opptatt av om jeg føler meg nede, oppe, eller hva det måtte være. Jeg vil vise bekymringstanker bort når de kommer. For det er normalt for alle mennesker at humøret kan svinge litt, til og med innenfor en dag. Og man er ikke syk hvis man har en dårlig dag. Dårlige dager har jo alle i blant. 

Det jeg vil gjøre i stedet, er å tillate meg å tenke på psyken min kun de dagene jeg er i "behandling". Dvs de gangene jeg er hos psykepleier i kommunen, eller hos fastlegen. 

Høres det fornuftig ut, og er det overkommelig, tro? 

Endret 19. september av Vendi

[Den forsvunne diamanten]

Det høres jo fornuftig ut, men tror det vil ta noe øving. Også hadde jeg en gang en dag at det er ikke alltid å bare bestemme seg for noe. Særlig når det gjelder følelseslivet. Jeg husker ikke helt hva han sa at man skulle gjøre etter det da🫨

[Gjest Vendi]

Den forsvunne diamanten skrev (2 minutter siden):

Det høres jo fornuftig ut, men tror det vil ta noe øving. Også hadde jeg en gang en dag at det er ikke alltid å bare bestemme seg for noe. Særlig når det gjelder følelseslivet. Jeg husker ikke helt hva han sa at man skulle gjøre etter det da🫨

Nei, du sier noe. Er nok ikke lett sånn i begynnelsen, men får bare starte og se hvordan det går 😛

[Den forsvunne diamanten]

Vendi skrev (5 minutter siden):

Nei, du sier noe. Er nok ikke lett sånn i begynnelsen, men får bare starte og se hvordan det går 😛

En ting som kan bli vanskelig er at du kanskje tenker så mye på at du ikke skal gjøre noe at det blir noe du tenker på? Jeg tror det hadde vært lettere å fylle dagene med noe koselig? 

[Gjest Vendi]

Den forsvunne diamanten skrev (13 minutter siden):

En ting som kan bli vanskelig er at du kanskje tenker så mye på at du ikke skal gjøre noe at det blir noe du tenker på? Jeg tror det hadde vært lettere å fylle dagene med noe koselig? 

Nja... Tror egentlig ikke at det skal bli et problem. Men ja, planen er å bli mer aktiv og forsøke å fylle dagene med noe meningsfylt, sånn at det blir mindre tid og anledning til å være opptatt av psyken 

Endret 19. september av Vendi

[frosken]

Vendi skrev (2 timer siden):

Jeg tror jeg har angst for psykiske symptomer, for jeg driver mye og overvåker meg selv. Jeg er f.eks veldig var på endringer i stemningsleiet. Etter å ha fått et par tilbakemeldinger på hvordan jeg holder på, har jeg tenkt meg om. Jeg tror jeg bare nå skal bestemme meg for å slutte med slik overvåkning, for det gjør meg ikke godt. Jeg er jo på sett og vis blitt opplært til å holde øye med symptomer pga lidelsen min, men jeg tror det har gått litt for langt hos meg. Så planen nå er at jeg bare vil la timene og dagene gå uten å være så opptatt av om jeg føler meg nede, oppe, eller hva det måtte være. Jeg vil vise bekymringstanker bort når de kommer. For det er normalt for alle mennesker at humøret kan svinge litt, til og med innenfor en dag. Og man er ikke syk hvis man har en dårlig dag. Dårlige dager har jo alle i blant. 

Det jeg vil gjøre i stedet, er å tillate meg å tenke på psyken min kun de dagene jeg er i "behandling". Dvs de gangene jeg er hos psykepleier i kommunen, eller hos fastlegen. 

Høres det fornuftig ut, og er det overkommelig, tro? 

Jeg tror det vil være betydelig sunnere og lurt å bestemme seg for. 

[Trinity80]

Jeg holdt på med mye monitorering av symptomer før @Vendi  Men jeg var også veldig bekymret. Jeg vil si at det iten tvil er mulig, tar litt øvelse som med alt annet.

Jo bedre jeg ble, jo mindre monitorerte jeg. I dag har jeg kommet dit hen at ved dårlige dager psykisk så sier jeg til meg selv at ‘i dag må jeg være god mot meg selv’.

Da gjør jeg noe hyggelig (noe lite og lite krevende, som å bestille mat jeg liker hjem), så jeg forbinder ikke lenger dårlige psykiske dager  kun med negativitet. Fikk dette tipset av min kjøre psykiater som jeg verdsatte veldig høyt.

Man kan øve seg på dette på mange måte, starte i det smått❤️

[Emoji]

Da jeg var deprimert grublet jeg også mye. Det var ikke oppbyggende for min del ❤️ jeg tror gså at du vil å det bedre om du grubler mindre ❤️

[Gjest Vendi]

Trinity80 skrev (1 time siden):

Jeg holdt på med mye monitorering av symptomer før @Vendi  Men jeg var også veldig bekymret. Jeg vil si at det iten tvil er mulig, tar litt øvelse som med alt annet.

Jo bedre jeg ble, jo mindre monitorerte jeg. I dag har jeg kommet dit hen at ved dårlige dager psykisk så sier jeg til meg selv at ‘i dag må jeg være god mot meg selv’.

Da gjør jeg noe hyggelig (noe lite og lite krevende, som å bestille mat jeg liker hjem), så jeg forbinder ikke lenger dårlige psykiske dager  kun med negativitet. Fikk dette tipset av min kjøre psykiater som jeg verdsatte veldig høyt.

Man kan øve seg på dette på mange måte, starte i det smått❤️

Tusen takk for fint svar ❤️

Ja, det er mulig det er ganske vanlig å monitorere symptomene sine, kanskje spesielt hvis man er i en dårlig fase og i tillegg er litt engstelig anlagt. Har jo lest om flere som har det sånn. Tror jeg må ha en form for psykisk helseangst (selv om det sikkert ikke er noe som heter det). Jeg kan fort krisemaksimere når jeg har en dårlig dag. Da kan jeg tro at det vil være sånn bestandig, og at jeg aldri vil komme ut av det igjen. Jeg glemmer også at det har vært bedre før. 

Veldig bra det du sier om å være litt god mot seg selv på dårlige dager. Vet at mange gjør det ved fysiske sykdommer som f.eks forkjølelse og influensa. Noen ganger sammenligner jeg depressive dager med nettopp det. Da er det jo godt å slappe av og ta det med ro og prøve å gjøre noe hyggelig for seg selv. Bra at du ikke lenger forbinder dårlige dager med negativitet.

Men ja, det er nok en øvelse. Håper at jo mer jeg øver, des bedre vil jeg bli. Og at jo friskere jeg blir, des mindre vil jeg monitorere.

Men det er bare det da, at jeg ikke er frisk. Jeg kan ikke, selv om jeg ønsker det, bare bli frisk. Men jeg kan jo satse på å ha lange gode perioder. Jeg har tro på medisiner da (selv om jeg har et langt rulleblad hva gjelder roting med dem).

Endret 19. september av Vendi

[Gjest Vendi]

Emoji skrev (1 time siden):

Da jeg var deprimert grublet jeg også mye. Det var ikke oppbyggende for min del ❤️ jeg tror gså at du vil å det bedre om du grubler mindre ❤️

Takk for at du deler din erfaring ❤️

Ja, jeg må bli bedre på å ikke gruble så mye. Jeg tror jeg også grubler mer når jeg er i dårlige perioder. Når jeg har det bra, tenker jeg ikke så mye over ting, for da er jo alt bra. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (10 timer siden):

Jeg holdt på med mye monitorering av symptomer før @Vendi  Men jeg var også veldig bekymret. Jeg vil si at det iten tvil er mulig, tar litt øvelse som med alt annet.

Jo bedre jeg ble, jo mindre monitorerte jeg. I dag har jeg kommet dit hen at ved dårlige dager psykisk så sier jeg til meg selv at ‘i dag må jeg være god mot meg selv’.

Da gjør jeg noe hyggelig (noe lite og lite krevende, som å bestille mat jeg liker hjem), så jeg forbinder ikke lenger dårlige psykiske dager  kun med negativitet. Fikk dette tipset av min kjøre psykiater som jeg verdsatte veldig høyt.

Man kan øve seg på dette på mange måte, starte i det smått❤️

Jeg og driver ekstremt med det. Men også ift fysiske symptomer.

Det føles som hele den monitoreringen er blitt automatisk. Så det er en stor jobb å snu/avvenne.

Tror også at om man blir bedre vil det automatisk avta. Men man blir ikke bedre så lenge man er stuck i den loopen?

Anonymkode: 0a2a6...68c