Veis ende?

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser at livet ikke er for meg. Det var en tabbe å la meg bli født. Jeg klarer ingenting. Jeg er ikke verdt noe. Jeg har utseendet imot meg, og jeg er ingenting. Jeg jobber ikke og bidrar til samfunnet. Sitter bare inne og hjemme og råtner bort. Og musklene forsvinner. Har forsvunnet mye allerede. Kroppen råtner, og sjelen likeså. Jeg er blitt så redd for å gå ut. Det er noe som holder meg igjen, men jeg vet ikke hva eller hvem. 

Dette er ikke depresjon, men bare sånn ståa er. 

Anonymkode: 21af7...1dd

[AnonymBruker]

Ja samme her. 

Anonymkode: c3c17...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg føler jeg har kommet til et punkt hvor jeg ser at livet ikke er for meg. Det var en tabbe å la meg bli født. Jeg klarer ingenting. Jeg er ikke verdt noe. Jeg har utseendet imot meg, og jeg er ingenting. Jeg jobber ikke og bidrar til samfunnet. Sitter bare inne og hjemme og råtner bort. Og musklene forsvinner. Har forsvunnet mye allerede. Kroppen råtner, og sjelen likeså. Jeg er blitt så redd for å gå ut. Det er noe som holder meg igjen, men jeg vet ikke hva eller hvem. 

Dette er ikke depresjon, men bare sånn ståa er. 

Anonymkode: 21af7...1dd

Det er ihvertfall et depressive tankeinnhold. Har du behandler?

Anonymkode: 21b61...c19

[Everybody]

Får du hjelp?

[Everybody]

Hvordan går det?