Livet kan være så brutalt

[AnonymBruker]

En person i 50-årene. For 8 mnd siden var hen helt frisk. Familiens sprekeste og sunneste, og i full jobb, var hen. I stedet for sydenturer dro hen på på fjelltuer. 

Så begynte hen å bli svimmel på starten av året og få epileptiske anfall. Hen trodde først det kom fra nakken (muskelsmerter). Men legene fant etter utredning en hjernesvulst, sa først at prognosene var gode og at hen sannsynligvis ville bli frisk. Kort tid etter og etter operasjonen fikk hen motsatt beskjed.

Bare 0,2 prosent får sykdommen hvert år. Den mest agressive formen for hjernesvulst ble hen rammet av. Det er større sjanser for å vinne i Lotto…

2 mnd etter operasjonen så hen fortsatt frisk ut, og hen følte seg heller ikke syk sa hen til meg. 2 mnd etter det igjen klarte hen nesten ikke gå, og hen var ugjenkjennelig i ansiktet. Sa det var så flaut å ikke klare seg selv, og at hen hadde gått noen runder med seg selv før hen takket ja til rullestol.  Hen sa også at hen ble redd hver gang hen så seg selv i speilet - da sa jeg: husk at du er XX, uansett. Hen skulle på mr dagen etter pga økte symtomer. Hen skulle egentllg ikke på mr før måneden etter, men den ble fremskyndet, selv trodde at symptomene var en bivirkning av medisinene, men så viste det seg at det var spredning. 

En mnd etter dette sa legene at det ikke er mer å gjøre, og medisiner og behandling ble stoppet. Det var i sommer. 

Jeg snakket med ektefellen i kveld.Hen forbereder seg på å bli alene. De blir besteforeldre snart, men ektefellen tror ikke hen vil få oppleve det før hen dør, det er ikke sikkert hen overlever dette året     

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Men samtalen i kveld var tøff. Jeg føler jeg ikke har noen som helst grunn til å klage på noe, og at mine vansker er bare bagateller.

Anonymkode: d29d0...27e

[Vhanja]

Jeg synes sånne historier er viktige for å sette ting i perspektiv. Det betyr ikke at vi ikke har lov til å klage. Det vil jo alltid være noen som har det verre enn oss, det betyr ikke at vi ikke kan ha det vondt i vår situasjon. 

Men det kan sette litt perspektiv på ting og kanskje gjøre at vi noen ganger heller kan se og være takknemlig for alt vi har fremfor å fokusere på alt vi mangler eller ikke liker i livet.

Det er også akkurat slike historier jeg tenker på når jeg ikke "gidder" trene. Himmel, så heldig jeg er som faktisk kan trene.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (7 minutter siden):

Jeg synes sånne historier er viktige for å sette ting i perspektiv. Det betyr ikke at vi ikke har lov til å klage. Det vil jo alltid være noen som har det verre enn oss, det betyr ikke at vi ikke kan ha det vondt i vår situasjon. 

Men det kan sette litt perspektiv på ting og kanskje gjøre at vi noen ganger heller kan se og være takknemlig for alt vi har fremfor å fokusere på alt vi mangler eller ikke liker i livet.

Det er også akkurat slike historier jeg tenker på når jeg ikke "gidder" trene. Himmel, så heldig jeg er som faktisk kan trene.

Enig med deg, Vhanja. Det setter ting i perspektiv. 

Anonymkode: 10fa6...33c

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (51 minutter siden):

Jeg synes sånne historier er viktige for å sette ting i perspektiv. Det betyr ikke at vi ikke har lov til å klage. Det vil jo alltid være noen som har det verre enn oss, det betyr ikke at vi ikke kan ha det vondt i vår situasjon. 

Men det kan sette litt perspektiv på ting og kanskje gjøre at vi noen ganger heller kan se og være takknemlig for alt vi har fremfor å fokusere på alt vi mangler eller ikke liker i livet.

Det er også akkurat slike historier jeg tenker på når jeg ikke "gidder" trene. Himmel, så heldig jeg er som faktisk kan trene.

Det er så sant, det du skriver. Man får et annet perspektiv (men så glemmer man det litt, til man igjen blir påminnet det slik jeg ble i kveld). 

Anonymkode: d29d0...27e