En variant av disassosiasjon, bevisst utløst som barn?

[Vhanja]

Jeg har lyst på dele noe jeg erfarte som barn, er nysgjerrig på om noen har opplevd noe av det samme og om det evt er noe som har et begrep, eller om det bare er en "barne-ting".

Det jeg opplevde var ikke det som går inn under klassisk disassosiasjon. Jeg har opplevd det da min far døde brått og uventet og jeg følte at jeg så det hele utenfra som en film. 

Dette jeg opplevde som barn var noe helt annet.

For det første så var det ikke trigget av noe traume. For det andre var det noe jeg kunne utløse bevisst.

Det er sjelden jeg skriver om dette, rett og slett fordi jeg synes det er vanskelig å sette ord på det. Men jeg distanserte meg selv fra meg selv på en måte at jeg ikke lenger var inni meg selv og tenkte som jeg pleide i meg selv. I stedet så jeg "Vhanja" som en person utenfra. 

Det var en ganske freaky og kul erfaring som et barn. Det nærmeste jeg kan forklare det som er at hvis man ser på det å gå ut av kroppen og se seg selv utenfra som noe "fysisk", så var dette "mentalt". Dvs at jeg mentalt så meg selv utenfra. Ikke kroppen min, men meg som person. Jeg var ikke lenger "meg", sett innenfra. Jeg var bare "Vhanja", sett utenfra. Jeg så meg selv som andre ville sett meg, ikke slik jeg ser meg selv. 

Det rare var at som barn så kunne jeg gå inn i den tilstanden når jeg ønsket. Men jeg kom meg ikke selv ut av den, det skjedde av seg selv etter noen minutter.

Dette er veldig vanskelig å sette ord på, men er det noen som forstår hva jeg skriver om her?