Støttekontakt - erfaringer?

[AnonymBruker]

Hadde min første avtale med støttekontakten i går, men det må jeg si ble veldig kleint. Vi gikk på kafé på kjøpesenteret og spiste lunsj sammen, og etterpå gikk vi litt rundt i byen. Jeg følte meg som et vandrende freakshow, på utstilling for alle som ville forskrekkes og forlystes av opptrinnet (det at jeg viste meg ute på den måten). Jeg kommer til å grue meg til hver avtale heretter. Neste gang har vi avtalt svømming i svømmehallen.. Jeg tenker i dag at det mest komfortable for meg bare er å trekke meg og heller bare leve som jeg pleier, uten innblanding fra noen. Men det blir jeg jo ikke noe bedre/frisk av..

Er det noen her som har, eller har hatt, støttekontakt som kan si noe om at dette går seg til? Trenger liksom litt håp. Er jo på en måte litt synd å si ifra seg ordningen såpass tidlig også. 

Anonymkode: 4d921...653

[Everybody]

Hva er det du mener med at du følte deg på utstilling? Det er jo ingen som vet at hun er en støttekontakt.

[AnonymBruker]

Gi det en sjangse til. Ingen vet at du er ute sammen med en støttekontakt.

Anonymkode: fdadd...bfc

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Hva er det du mener med at du følte deg på utstilling? Det er jo ingen som vet at hun er en støttekontakt.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gi det en sjangse til. Ingen vet at du er ute sammen med en støttekontakt.

Anonymkode: fdadd...bfc

Takk for svar, dere.

Nei, ingen vet at hun er støttekontakten min, så jeg er ikke flau på den måten. Men jeg er veldig flau over meg selv og hvordan jeg ser ut. Jeg har ofte problemer med å gå ut og å vise meg ute. Jeg er for det meste isolert hjemme, og går bare ut i helt nødvendige ærend. Dvs når jeg MÅ. Har blant annet sosial angst som diagnose, og støttekontakten skal hjelpe meg til å bli mer vant med å gå ut/være ute blant folk.

Det kom kanskje ikke klart fram i hi hva jeg mente. Men lurer på om noen kan fortelle meg at utfordringene mine vil gå seg til med slik eksponering. 

Anonymkode: 4d921...653

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kom kanskje ikke klart fram i hi hva jeg mente. Men lurer på om noen kan fortelle meg at utfordringene mine vil gå seg til med slik eksponering. 

Ja du skriver blant annet sosial angst. Sosial angst alene som diagnose vil det gå seg til med eksponering. Men hvis du har andre diagnoser i tillegg så er det ikke sikkert eksponering alltid hjelper.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (Akkurat nå):

Ja du skriver blant annet sosial angst. Sosial angst alene som diagnose vil det gå seg til med eksponering. Men hvis du har andre diagnoser i tillegg så er det ikke sikkert eksponering alltid hjelper.

Har også en psykosediagnose. Og jeg ble så skremt en gang av noen symptomer at jeg synes det er vanskelig å gå ut av den grunn også. Ute i det store "rommet" føler jeg meg mer sårbar for angrep. Så er vel angst for det også. Har også negative symptomer som vanskeliggjør det å gå ut. 

Anonymkode: 4d921...653

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har også en psykosediagnose. Og jeg ble så skremt en gang av noen symptomer at jeg synes det er vanskelig å gå ut av den grunn også. Ute i det store "rommet" føler jeg meg mer sårbar for angrep. Så er vel angst for det også. Har også negative symptomer som vanskeliggjør det å gå ut. 

Anonymkode: 4d921...653

Ja der sier du noe. En med psykoselidelse skal ikke utsettes for eksponering. Man kan selvsagt prøve å eksponere seg men behandlingen for psykoselidelse er medisiner, da vil det du beskriver bli bedre.

[Emoji]

Jeg vet ikke om dette er sammenlignbart, men jeg prøver, og så får du selv vurdere om du har nytte av det eller ikke 😄 

En av mine nærmeste har uhelbredelig kreft. Hun gikk fra å være familiens sprekeste som trente og gikk turer hver dag til å måtte bruke bla rullestol på bare få mnd.

Da hun i sommer sa til meg at hun så langt hadde sagt nei til hjelpemidler og rullestol fordi hun skammet seg over å bruke det og vise «svakhet»,  sa jeg til henne: «se på det som et hjelpemiddel til å komme deg ut på turer. Det er ingen grunn til å skamme seg, og det er heller ikke din skyld at du er syk - og ikke minst; tenk hvor heldige vi er som har tilgang på hjelpemidler, for det hadde ikke trengt å være sånn» (jeg synes faktisk det er å vise styrke at man prøver å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, og det tenker jeg ift deg også, for det å komme deg litt ut er jo noe du ønsker og prøver?). 

Vel, dagen etter fikk jeg snap av hjelpemidlene hun endellg hadde takket ja til, og det var også til hjelp for de hun bor sammen med fordi de også fikk en lettere hverdag. 

Tror du at det kan hjelpe deg å tenke sånn - at en støttekontakt er et hjelpemiddel og at det ikke er din skyld at du sliter med ting som gjør at du isolerer deg - og at det vil gjøre godt for både deg og de rundt deg om du kommer deg litt ut? 

Jeg tror at det vil bli gradvis bedre etter hvert som dere blir kjent og du føler deg tryggere 😄

 

[Trinity80]

Emoji skrev (6 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er sammenlignbart, men jeg prøver, og så får du selv vurdere om du har nytte av det eller ikke 😄 

En av mine nærmeste har uhelbredelig kreft. Hun gikk fra å være familiens sprekeste som trente og gikk turer hver dag til å måtte bruke bla rullestol på bare få mnd.

Da hun i sommer sa til meg at hun så langt hadde sagt nei til hjelpemidler og rullestol fordi hun skammet seg over å bruke det og vise «svakhet»,  sa jeg til henne: «se på det som et hjelpemiddel til å komme deg ut på turer. Det er ingen grunn til å skamme seg, og det er heller ikke din skyld at du er syk - og ikke minst; tenk hvor heldige vi er som har tilgang på hjelpemidler, for det hadde ikke trengt å være sånn» (jeg synes faktisk det er å vise styrke at man prøver å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, og det tenker jeg ift deg også, for det å komme deg litt ut er jo noe du ønsker og prøver?). 

Vel, dagen etter fikk jeg snap av hjelpemidlene hun endellg hadde takket ja til, og det var også til hjelp for de hun bor sammen med fordi de også fikk en lettere hverdag. 

Tror du at det kan hjelpe deg å tenke sånn - at en støttekontakt er et hjelpemiddel og at det ikke er din skyld at du sliter med ting som gjør at du isolerer deg - og at det vil gjøre godt for både deg og de rundt deg om du kommer deg litt ut? 

Jeg tror at det vil bli gradvis bedre etter hvert som dere blir kjent og du føler deg tryggere 😄

 

Så fint skrevet🌹

[Emoji]

Trinity80 skrev (17 minutter siden):

Så fint skrevet🌹

Tusen takk 🥰

[AnonymBruker]

Emoji skrev (26 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er sammenlignbart, men jeg prøver, og så får du selv vurdere om du har nytte av det eller ikke 😄 

En av mine nærmeste har uhelbredelig kreft. Hun gikk fra å være familiens sprekeste som trente og gikk turer hver dag til å måtte bruke bla rullestol på bare få mnd.

Da hun i sommer sa til meg at hun så langt hadde sagt nei til hjelpemidler og rullestol fordi hun skammet seg over å bruke det og vise «svakhet»,  sa jeg til henne: «se på det som et hjelpemiddel til å komme deg ut på turer. Det er ingen grunn til å skamme seg, og det er heller ikke din skyld at du er syk - og ikke minst; tenk hvor heldige vi er som har tilgang på hjelpemidler, for det hadde ikke trengt å være sånn» (jeg synes faktisk det er å vise styrke at man prøver å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, og det tenker jeg ift deg også, for det å komme deg litt ut er jo noe du ønsker og prøver?). 

Vel, dagen etter fikk jeg snap av hjelpemidlene hun endellg hadde takket ja til, og det var også til hjelp for de hun bor sammen med fordi de også fikk en lettere hverdag. 

Tror du at det kan hjelpe deg å tenke sånn - at en støttekontakt er et hjelpemiddel og at det ikke er din skyld at du sliter med ting som gjør at du isolerer deg - og at det vil gjøre godt for både deg og de rundt deg om du kommer deg litt ut? 

Jeg tror at det vil bli gradvis bedre etter hvert som dere blir kjent og du føler deg tryggere 😄

 

Tusen takk for et veldig fint svar. Det var en fin sammenligning det med hjelpemidler. Veldig bra at hun sa ja til hjelpemidler sånn at hun og andre rundt henne kan få det bedre ❤️

Ja, jeg kan prøve å se på dette som et hjelpemiddel også. At støttekontakten er et hjelpemiddel til å kunne fungere bedre. Og etterhvert får jeg håpe at eksponeringen vil  gjøre meg mer fri og ikke så bundet opp i hva andre mener, tenker, tror og synes om meg. Kanskje jeg til og med kan erfare at utseendet mitt ikke er så grusomt at det skremmer folk. Det hadde jo vært å håpe, for det er jo veldig ubehagelig å gå ute når jeg føler det sånn. Og så er det å håpe at jeg erfarer å ikke bli angrepet (du vet av hvem, men nevner det ikke her). Tenk om jeg bare kunne bli fri? Det hadde vært deilig! For før i tiden hadde jeg det ikke så ille som det er nå. Dette har kommet bare mer og mer de siste årene. 

Anonymkode: 4d921...653