Når man blir en belastning for sine kolleger.. hva gjør man da?

[Emoji]

Jeg er 50 % sykmeldt i en mnd pga kropp og psyke (var først 100 % sykmeldt i 2 uker). Det gjør meg egentlig godt å være på jobb pga min psyke, noe legen min også var enig i. Det er derfor jeg ikke er 100 % sykmeldt - det skal liksom være en del av behandlingen, og sjefen lovet å tilrettelegge for meg, noe hun allerede samme dag ikke holdt. 

 Men fordi vi har vært i en langvarig situasjon med underbemanning og mine kolleger er frustrerte, gjør det meg ikke så godt å være på jobb for tiden. Når jeg går hjem fra jobb etter en halv dag har det nemlig ikke vært noen som kommer for meg, og mine kolleger blir pålagt å gå sammen og ta det. 

Jeg tar deres frustrasjon innover meg, og jeg får dårlig samvittighet for de jeg jobber for da det går utover også dem. I tillegg vet jeg at når jeg kommer tilbake til full jobb, så må jeg ta igjen mye som har forfalt.

Vi er to grupper, en stor og en liten - jeg tilhører den lille. I morges kom jeg til meget frustrerte kolleger fra min lille gruppe, og til lunsjen kom jeg også til frustrerte kolleger i den store gruppa. Noen i den store gruppa sa de er sure fordi vi ikke har nok folk, de sliter de også (og så blir de sure hver gang sjefen sender vikar til oss og ikke dem) mens noen i den lille gruppa sier hun snart kommer til å sprenge seg. Og ingen i den store gruppa snakket til/med meg idag heller. De bare overså meg. Men de i min gruppe er hyggelige mot meg, bare så det er sagt. De sender bla også hjerter i gruppechaten vår. De er bare veldig frustrerte og slitne - alle sammen. 

Jeg føler virkelig at jeg er en belastning for mine kolleger nå. Da jeg var fullt sykmeldt MÅTTE sjefen sette inn noen for meg, mens nå blir mine kolleger i min gruppa pålagt å gjøre ferdig min jobb - noe de er forbanna for, de sliter selv også, og alle står i fare for å bli sykemeldte pga overbelastning, selv hun som aldri har vært sykmeldt før og knapt hatt fravær. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har tenkt så mye på det. Full sykemelding frister ikke pga forholdene hjemme. Jeg skal egentlig ikke jobbe fulle dager, men jeg vurderer nå denne løsningen fremfor å gå til legen på nytt. Og siden det så langt ikke en gang hjelper å være sykmeldt vurderer jeg også å bare avbryte sykmeldingen og begynne fullt på jobb. 

Jeg har også fortalt mine kolleger at alt går inn på meg, og de sier at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet osv - men det er lett for andre å si.

Jobben betyr mye for meg og er SÅ viktig for hele meg. Men nå føler jeg at den gjør meg mer og mer syk og at jeg er en belastning for andre. 

Jeg skal til legen om 3 uker. Jeg tenker å bare holde ut til da, men det som skjer er ikke helsefremmende for meg. Jeg er sikkert sjart og tander også. Ikke nok med det, men jeg føler jeg er en belastning for andre også. 

Jeg vil sette stor pris på innspill og råd ❤️

Hilsen Emoj

ps. «Alle» instanser er koblet inn på jobben, men ting tar tid - i mellomtiden blir vi syke en etter en, 1/4 av staben er nå sykmeldt. 

Endret 18. oktober av Emoji

[ISW]

Hei.

Dette skyldes nok en i overkant sterk pliktoppfyllende tankegang og samvittighet. 

Her må du bare skjære gjennom ovenfor deg selv. Du er 50% sykmeldt og du skal med god samvittighet gå hjem etter halv dag. Du kan ikke sy puter under armene på din lite brukbare sjef ved å gjøre noe du verken har godt av eller skal. Hvordan vedkommende løser dette er ikke ditt problem 

 

Endret 18. oktober av ISW

[Emoji]

ISW skrev (1 time siden):

Hei.

Dette skyldes nok en i overkant sterk pliktoppfyllende tankegang og samvittighet. 

Her må du bare skjære gjennom ovenfor deg selv. Du er 50% sykmeldt og du skal med god samvittighet gå hjem etter halv dag. Du kan ikke sy puter under armene på din lite brukbare sjef ved å gjøre noe du verken har godt av eller skal. Hvordan vedkommende løser dette er ikke ditt problem 

 

Det er greit at det er sjefens problem, jeg skal ikke ta ansvar for det.

Men mine kollegers frustrasjon går utover meg, dvs hele gruppa, og det gjør noe med meg. Jeg bestemte meg på tirsdag at jeg ikke skulle ta deres misnøye innover meg, men det varte bare en time og inntil jeg fikk høre at de var irriterte over at de måtte ta over etter meg på slutten av mandagen og inntil sjefen ringte og sa det ikke kom noen for meg - da ble jeg så forbanna selv at jeg gikk med hodepine hele tirsdagen.

Jeg får prøve å finne ut hva jeg skal si til mine kolleger, eller hvordan jeg skal forholde meg til dem når det kommer til denne saken. 

ps. Jeg føler (og er redd for) at jeg er en belastning for de jeg snakker om jobben med, så jeg vil ikke snakke mer med noen om det. Tusen takk for at du svarte og kom med råd. 

Endret 18. oktober av Emoji

[AnonymBruker]

Enig med ISW. Dette er utelukkende sjefens ansvar, deler av jobben som sjef innebærer å sørge for at man har bemanningen som arbeidsplassen har vedtak på. Da må han også ta høyde for sykemeldinger og annet fravær og fylle inn tomrom deretter. 

Ang dine kolleger er det bare dårlig gjort å la det gå utover deg. Det skyldes enten at de ikke kan regelverket godt nok og ikke vet at ansvaret ligger på sjefen eller at de er kjipe med deg med vilje. Ved første alternativ er det kollegaenes feil at de ikke har fulgt godt nok med i timen, ved andre alternativ er det såpass smålig gjort at du bare skal heve deg over det uten et fnugg av dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 36980...7c3

[Emoji]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Enig med ISW. Dette er utelukkende sjefens ansvar, deler av jobben som sjef innebærer å sørge for at man har bemanningen som arbeidsplassen har vedtak på. Da må han også ta høyde for sykemeldinger og annet fravær og fylle inn tomrom deretter. 

Ang dine kolleger er det bare dårlig gjort å la det gå utover deg. Det skyldes enten at de ikke kan regelverket godt nok og ikke vet at ansvaret ligger på sjefen eller at de er kjipe med deg med vilje. Ved første alternativ er det kollegaenes feil at de ikke har fulgt godt nok med i timen, ved andre alternativ er det såpass smålig gjort at du bare skal heve deg over det uten et fnugg av dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 36980...7c3

Tusen takk. Jeg skal gjøre det jeg kan for å heve meg over det uten å få dårlig samvittighet. Jeg skal også jobbe med å ignorere alle følelsene rundt jobb, for det kommer virkellg ikke noe godt utav det. 

På mandag skal jeg møte opp, være blid og hyggelig, gjøre jobben min og gå hjem - uten å føle, kun bidra til et positivt arbeidsmiljø og gjøre det jeg er betalt for. OG la alt være sjefens ansvar. 

Endret 18. oktober av Emoji

[AnonymBruker]

10 minutes ago, Emoji said:

Tusen takk. Jeg skal gjøre det jeg kan for å heve meg over det uten å få dårlig samvittighet. Jeg skal også jobbe med å ignorere alle følelsene rundt jobb, for det kommer virkellg ikke noe godt utav det. 

På mandag skal jeg møte opp, være blid og hyggelig, gjøre jobben min og gå hjem - uten å føle, kun bidra til et positivt arbeidsmiljø og gjøre det jeg er betalt for. OG la alt være sjefens ansvar. 

Du har min fulle støtte. Lett for meg å sitte her og si "bare tenk ditt og datt", men vet av erfaring hvor vanskelig det kan være i praksis. Ville bare si at du skal vite at du ikke har noen GRUNN til å ha dårlig samvittighet, selv om du kanskje får dårlig samvittighet likevel. For meg hjelper det å tenke sånn hvertfall. Kan sammenlignes med å ringe inn syk; jeg føler alltid på litt dårlig samvittighet, men vet godt at jeg ikke har noen grunn til det. Alle er syke iblant og har rett på å være syke uten at man skal stå til ansvar for det. Og jobben brenner ikke opp om du er borte. Gjør den mot formodning det er det definitivt ikke ditt ansvar 😅

Anonymkode: 36980...7c3

[Emoji]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du har min fulle støtte. Lett for meg å sitte her og si "bare tenk ditt og datt", men vet av erfaring hvor vanskelig det kan være i praksis. Ville bare si at du skal vite at du ikke har noen GRUNN til å ha dårlig samvittighet, selv om du kanskje får dårlig samvittighet likevel. For meg hjelper det å tenke sånn hvertfall. Kan sammenlignes med å ringe inn syk; jeg føler alltid på litt dårlig samvittighet, men vet godt at jeg ikke har noen grunn til det. Alle er syke iblant og har rett på å være syke uten at man skal stå til ansvar for det. Og jobben brenner ikke opp om du er borte. Gjør den mot formodning det er det definitivt ikke ditt ansvar 😅

Anonymkode: 36980...7c3

Takk for støtten, jeg tar den med meg videre - den betyr mye for meg. Og du og isw har så rett, bemanningen er ikke mitt ansvar i hele tatt. Jeg trengte nok denne «oppstrammingen». 

 

Endret 18. oktober av Emoji

[AnonymBruker]

Sjefen får styre dette. Du skal ta vare på deg selv 

Anonymkode: 7479b...91a

[ISW]

Jeg skjønner at det du vil høre og få anerkjennelse for er at du stiller opp for kollegene dine til tross for at du selv er syk.

Du gjør det. Men dessverre - og sånn er arbeidslivet - du får ingen fordeler av det. Det eneste du oppnår, er å slite deg selv ut når du er i en sårbar situasjon og trenger hvile. 

Det er derfor jeg ikke ønsker å oppfordre deg til dette. Du må prioritere egen helse etter vurdering fra legen din. Du kan ikke ta ansvar for at din leder ikke gjør riktige vurderinger. Det er vedkommendes ansvar - ikke ditt.

[Emoji]

ISW skrev (2 timer siden):

Jeg skjønner at det du vil høre og få anerkjennelse for er at du stiller opp for kollegene dine til tross for at du selv er syk.

Du gjør det. Men dessverre - og sånn er arbeidslivet - du får ingen fordeler av det. Det eneste du oppnår, er å slite deg selv ut når du er i en sårbar situasjon og trenger hvile. 

Det er derfor jeg ikke ønsker å oppfordre deg til dette. Du må prioritere egen helse etter vurdering fra legen din. Du kan ikke ta ansvar for at din leder ikke gjør riktige vurderinger. Det er vedkommendes ansvar - ikke ditt.

Mener du at det er kred jeg er ute etter eller ønsker av mine kolleger?

Endret 18. oktober av Emoji

[ISW]

Emoji skrev (9 timer siden):

Mener du at det er kred jeg er ute etter eller ønsker av mine kolleger?

Nei. Nå opplever jeg at du misforstår.

Det handler ikke om kred. Men at du er veldig flink til å gjøre andre fornøyde, og det synes jeg på en måte er litt trist, for jeg føler at du går veldig på akkord med deg selv (f.eks. som her - bryte en sykmelding for at dine kolleger skal få det bedre). 

Du virket ikke helt fornøyd med svaret jeg ga deg. Det skjønner jeg. Jeg vurderte å skrive noe ala at du er utrolig flink og samvittighetsfull som tenker på å gjøre dette (for det er du), men samtidig ville jeg ikke oppfordre deg til noe som åpenbart ville bryte deg selv ned, for å gjøre andre fornøyde. Jeg synes du er fantastisk, utrolig flink og kjempe kjempesnill, men i dette konkrete tilfellet MÅ du tenke mer på deg selv. Du er sykmeldt av en grunn.

[Emoji]

ISW skrev (11 minutter siden):

Nei. Nå opplever jeg at du misforstår.

Det handler ikke om kred. Men at du er veldig flink til å gjøre andre fornøyde, og det synes jeg på en måte er litt trist, for jeg føler at du går veldig på akkord med deg selv (f.eks. som her - bryte en sykmelding for at dine kolleger skal få det bedre). 

Du virket ikke helt fornøyd med svaret jeg ga deg. Det skjønner jeg. Jeg vurderte å skrive noe ala at du er utrolig flink og samvittighetsfull som tenker på å gjøre dette (for det er du), men samtidig ville jeg ikke oppfordre deg til noe som åpenbart ville bryte deg selv ned, for å gjøre andre fornøyde. Jeg synes du er fantastisk, utrolig flink og kjempe kjempesnill, men i dette konkrete tilfellet MÅ du tenke mer på deg selv. Du er sykmeldt av en grunn.

Ok. Jeg forstår. Og jeg ønsker og setter pris på ærlige svar.

Jeg er generelt redd for å bli oppfattet av andre som at jeg ønsker eller søker kred. Jeg prøvde å forstå svaret ditt annerledes men var usikker - så jeg valgte til slutt å spørre (og på en direkte måte). 

Takk for svar og oppklaring, snille du.