Privat utredning for bipolar

[Trinity80]

Minner om at hvordan en person oppfatter behandling, behandler, hva som har blitt sagt og gjort ikke alltid er i samsvar med virkeligheten. Når vi er såpass syke og i oppfriskningstiden KAN vi oppfatte og forstå ting veldig annerledes enn virkeligheten.

For å sette spørsmål ved behandling og behandler bør man ha hele bildet. Og det er ingen av oss som har. Ikke engang @Fru2020 ☺️

[Sokk]

Fru2020 skrev (17 timer siden):

Når det gjelder poliklinisk hjelp er han veldig fokusert på personlighetsforstyrrelse og ønsker at jeg skal få mentaliseringsbasert behandling. 

Går det an å få utredning for bipolar på poliklinikken? Overlegen på sengepost kan vel ikke bestemme over det?

Hva råder fastlegen deg til å gjøre? Vil hun ikke skrive ut Seroquel eller litium? Kan du evt få privat psykiater til å utrede og starte opp medisiner, også kan fastlegen følge opp deretter?

Jeg gikk privat for å få medisiner (AD) i første omgang, fordi psykologen nektet meg det. Men etter jeg hadde begynt på dem så fikk jeg lov til å få oppfølging av det videre på DPS, for i mellomtiden hadde jeg gått masse ned i inntekt. 

Jeg tenker at dersom dette er viktig for deg, så bør du gå privat om det er eneste mulighet. Men det aller beste hadde vært om en som har observert deg i depresjon og hypomani kunne utredet deg, da er det ingen som kan anklage deg for å ha manipulert deg til diagnosen. Eller i hvert fall snakke med noen som har gjort det.

Ellers kan jeg nevne at jeg har fått en bp2-diagnose. I behandling snakker vi stort sett bare om å redusere belastninger og stress i livet. Sov nok, tren etc. Ganske traurige greier. Det kan hende du må ta noen vanskelige valg for din egen psykiske helse for å redusere belastninger (ikke at jeg klarer det selv, men men).

Og jeg har hatt 2x hypomani som varte i flere måneder (med forbehold om at dette ikke er bekreftet av lege som har observert meg - men det skjedde noen ting som var veldig tydelig avvik fra normalen, så hvis jeg har bp2, så var det noen helt klare episoder av hypomani). Den ene bare varte og varte. Nettopp fordi det var hypomani så gikk det an. Jeg ser ingen fordeler med å få en bp1-diagnose fremfor en bp2-diagnose, så hvis jeg var deg ville jeg ikke pusha noe på akkurat det. 

[Gjest Vendi]

Sokk skrev (16 minutter siden):

Jeg ser ingen fordeler med å få en bp1-diagnose fremfor en bp2-diagnose, så hvis jeg var deg ville jeg ikke pusha noe på akkurat det

Jeg vil si det er ganske viktig å få klarhet i om det er bp2 eller bp1 siden medisineringen og behandlingen er litt forskjellig. Det er selvfølgelig ikke noe moro å ha den alvorligste formen, men slik kan man jo ikke tenke. Riktig diagnose er viktig, selv om den riktige diagnosen skulle være mindre "bra". Håper det finnes ut av, @Fru2020! 

Endret 19. oktober av Vendi

[Fru2020]

Sokk skrev (27 minutter siden):

Går det an å få utredning for bipolar på poliklinikken? Overlegen på sengepost kan vel ikke bestemme over det?

Hva råder fastlegen deg til å gjøre? Vil hun ikke skrive ut Seroquel eller litium? Kan du evt få privat psykiater til å utrede og starte opp medisiner, også kan fastlegen følge opp deretter?

Jeg gikk privat for å få medisiner (AD) i første omgang, fordi psykologen nektet meg det. Men etter jeg hadde begynt på dem så fikk jeg lov til å få oppfølging av det videre på DPS, for i mellomtiden hadde jeg gått masse ned i inntekt. 

Jeg tenker at dersom dette er viktig for deg, så bør du gå privat om det er eneste mulighet. Men det aller beste hadde vært om en som har observert deg i depresjon og hypomani kunne utredet deg, da er det ingen som kan anklage deg for å ha manipulert deg til diagnosen. Eller i hvert fall snakke med noen som har gjort det.

Ellers kan jeg nevne at jeg har fått en bp2-diagnose. I behandling snakker vi stort sett bare om å redusere belastninger og stress i livet. Sov nok, tren etc. Ganske traurige greier. Det kan hende du må ta noen vanskelige valg for din egen psykiske helse for å redusere belastninger (ikke at jeg klarer det selv, men men).

Og jeg har hatt 2x hypomani som varte i flere måneder (med forbehold om at dette ikke er bekreftet av lege som har observert meg - men det skjedde noen ting som var veldig tydelig avvik fra normalen, så hvis jeg har bp2, så var det noen helt klare episoder av hypomani). Den ene bare varte og varte. Nettopp fordi det var hypomani så gikk det an. Jeg ser ingen fordeler med å få en bp1-diagnose fremfor en bp2-diagnose, så hvis jeg var deg ville jeg ikke pusha noe på akkurat det. 

Jeg kan ikke bruke Seroquel dessverre.  Tror ikke fastlegen kan skrive ut litium uten at det er startet opp i spesialisthelsetjenesten. 

Legen har ikke sendt henvisning til poliklinikken, men der har jeg fått signaler om at de ikke vil gi meg mer hjelp. 

Jeg flytter til en ny kommune og dermed er nytt dps til våren så det kan jo være at jeg hadde fått utredning der. Men jeg sliter med så mange depressive symptomer nå at det virker uendelig lenge å vente til neste år. 

Jeg har kontaktet psykiater som jobber privat. Har spurt han om han er villig til å prøve ut andre medisiner hvis han satte diagnoser.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (54 minutter siden):

Jeg har kontaktet psykiater som jobber privat. Har spurt han om han er villig til å prøve ut andre medisiner hvis han satte diagnoser.

Hva svarte han da?

Anonymkode: 42675...c75

[skogbrann]

nachnoo skrev (7 timer siden):

Det er godt gjort å skråsikkert avgjøre om en tidligere episode var en hypomani eller mani ved å lese et innlegg på nett. 

Hvis du også sikter til mitt innlegg må jeg bare understreke at jeg ikke hadde som hensikt å komme med en slik konklusjon. Bare at en ved mani vil fremstå påfallende også for folk man ikke kjenner. Jeg tolket det slik at disse vervene og jobbintervju gikk bra under den aktuelle episoden, og at hun ikke utviste en påfallende atferd som f.eks. kunne skremt bort en potensiell arbeidsgiver (verdt å nevne at jeg leste innlegget kl. 03 på natten). Om det oppsto problemer som følge av stemningsleiet i disse situasjonene kan mani naturligvis ikke utelukkes. Ved mildere manier vil jeg tro man til en viss grad kan fungere, men at fungeringen vil være dårlig. 
Jeg lurer dog på om det er slik at man alltid bør/skal bli innlagt ved «ekte» mani, også når manien er av mildere grad? 

Endret 19. oktober av skogbrann
skrivefeil

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hva svarte han da?

Anonymkode: 42675...c75

Han har ikke svart på det.