Usikker og stoler ikke på meg selv🤯

[Toogoodgirl]

Jeg har diagnose generalisert angst(og mulig OCD), er under utredning/behandling. Har også meget mye katastrofetanker.Jeg kan planlegge begravelse til ola og kari og meg selv liksom.

Jeg har hele livet vært engstelig og det har jo sine grunner uten at jeg skal gå inn på det.

Jeg er redd for å gjøre noe galt(kan aldri huske jeg har gjort noe galt), redd for å ødelegge noe som er andre sitt, for å gjøre/ikke oppdage/si ifra om noe som kan skade noen.

Jeg kan kjøre tur og synes jeg er nær en bil og må tilbake for å sjekke om den har fått skader.Får helt noia om den har skade noen sted(tilogmed på en annen side enn der jeg eventuelt hadde vært borti)og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg skal ringe på å høre om skaden alltid har vært der.(Jeg er da i min fornuftige del av hjernen sikker på at jeg var langt fra den og at jeg hadde kjent om jeg var borti!?) Men så tviler og grubler jeg…hva om…

For ikke å snakke om de j…..humpete veiene vi har her, tror hele tiden jeg treffer noe og må kjøre tilbake å se🥵

Dette gjelder alt i livet og ikke bare bilkjøring.Bare det å gå på butikken er grusomt.

Det er så hiiiimla mye slikt, det avløser bare hverandre.Blir jeg «ferdig» å gruble på en ting dukker en annen situasjon opp.Jeg føler jeg har ansvar for hele verden. Hater å ha det slikt!Tvile på meg selv. 

Flere som har det på samme måte?🥺

[psykedeliker]

Toogoodgirl skrev (5 minutter siden):

Jeg har hele livet vært engstelig og det har jo sine grunner uten at jeg skal gå inn på det.

Hvis du ønsker tilbakemeldinger på hvordan du kan komme deg ut av dette mønsteret blir du nødt til å fortelle oss hva som er grunnen.

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måte. Er engstelig for "alt" og veldig redd for å gjøre noe feil og at noen skal bli sint på meg.

Anonymkode: 3bdbd...052

[AnonymBruker]

Toogoodgirl skrev (1 time siden):

Jeg har diagnose generalisert angst(og mulig OCD), er under utredning/behandling. Har også meget mye katastrofetanker.Jeg kan planlegge begravelse til ola og kari og meg selv liksom.

Jeg har hele livet vært engstelig og det har jo sine grunner uten at jeg skal gå inn på det.

Jeg er redd for å gjøre noe galt(kan aldri huske jeg har gjort noe galt), redd for å ødelegge noe som er andre sitt, for å gjøre/ikke oppdage/si ifra om noe som kan skade noen.

Jeg kan kjøre tur og synes jeg er nær en bil og må tilbake for å sjekke om den har fått skader.Får helt noia om den har skade noen sted(tilogmed på en annen side enn der jeg eventuelt hadde vært borti)og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg skal ringe på å høre om skaden alltid har vært der.(Jeg er da i min fornuftige del av hjernen sikker på at jeg var langt fra den og at jeg hadde kjent om jeg var borti!?) Men så tviler og grubler jeg…hva om…

For ikke å snakke om de j…..humpete veiene vi har her, tror hele tiden jeg treffer noe og må kjøre tilbake å se🥵

Dette gjelder alt i livet og ikke bare bilkjøring.Bare det å gå på butikken er grusomt.

Det er så hiiiimla mye slikt, det avløser bare hverandre.Blir jeg «ferdig» å gruble på en ting dukker en annen situasjon opp.Jeg føler jeg har ansvar for hele verden. Hater å ha det slikt!Tvile på meg selv. 

Flere som har det på samme måte?🥺

Bruker du medisiner og isåfall hvilke?

Anonymkode: 3bdbd...052

[ISW]

Kombinasjonen GAD og OCD er litt tricky. For det KAN føre til at man føler mer mening/betydning i tvangstankene sine (kanskje) og ser rasjonalet i å bekymre seg for dem. I alle fall var det sånn for meg.

Du løser ikke dette ved sannsynlighetsregning. Jeg mener du kan løse dette ved å lære deg å leve med usikkerhet. Det har i alle fall jeg gjort. Jeg har hatt uberettiget frykt for å skade meg selv eller andre, ta livet mitt på impuls, kjøre på noen jeg er glad i, osv. Jeg ønsket meg en garanti for at dette aldri ville skje, for da ville livet bli bra. Dessverre vet jeg at denne garantien kan jeg aldri få.

Du må akseptere den lille risikoen for at du skal gjøre noe galt ved et uhell. Du må akseptere at livet er et usikkert prosjekt, både for deg selv og for andre. Du må tørre å gjøre ting selv med en liten grad av tvil.

 

[Sokk]

Toogoodgirl skrev (3 timer siden):

Jeg er redd for å gjøre noe galt

Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i, særlig i barndommen var dette veldig vanskelig. Lå masse våken om natten og tenkte på ting jeg hadde gjort galt (i virkeligheten bagateller), som fremsto utilgivelig. I voksen alder kan jeg også ha følelsen av å være så sterkt bundet av ulike uskrevne regler, at jeg så godt som mister min autonomi og frie vilje. Det er ekstremt slitsomt og tidvis klarer jeg også å rettferdiggjøre hvorfor det skal gjelde helt andre og mye strengere regler for meg enn for andre.

Siden dette startet allerede i barndommen har jeg lurt på om det rett og slett har en stor genetisk komponent. Jeg vet at det finnes en del svært strenge (religiøse) folk bakover i slekten - på begge sider - og jeg ser at det er en del tvangspregede personlighetstrekk i slekten.

Jeg kjenner meg derimot ikke igjen i en del av de andre tingene du beskriver at du må gå tilbake og sjekke om du har kjørt på noe(n). Det høres veldig OCD-aktig ut egentlig. Så derfor vet jeg ikke om det du beskriver om engstelse, grubling og frykt for å gjøre noe galt også har et litt OCD-preg, eller om det kan ligne litt på det jeg beskriver. Jeg ville for eksempel aldri hatt noen interesse av å sjekke om jeg hadde gjort noe galt, jeg visste godt at jeg hadde gjort noe galt og at det var utilgivelig. 

[Toogoodgirl]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

Hvis du ønsker tilbakemeldinger på hvordan du kan komme deg ut av dette mønsteret blir du nødt til å fortelle oss hva som er grunnen.

Ville bare høre om det var flere som hadde det slik🥹

[Toogoodgirl]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har det litt på samme måte. Er engstelig for "alt" og veldig redd for å gjøre noe feil og at noen skal bli sint på meg.

Anonymkode: 3bdbd...052

Uff, klem til deg.Det er tungt å ha det slik❤️

[Toogoodgirl]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bruker du medisiner og isåfall hvilke?

Anonymkode: 3bdbd...052

Sertraline, quetiapin og Sobril.

[Toogoodgirl]

ISW skrev (3 timer siden):

Kombinasjonen GAD og OCD er litt tricky. For det KAN føre til at man føler mer mening/betydning i tvangstankene sine (kanskje) og ser rasjonalet i å bekymre seg for dem. I alle fall var det sånn for meg.

Du løser ikke dette ved sannsynlighetsregning. Jeg mener du kan løse dette ved å lære deg å leve med usikkerhet. Det har i alle fall jeg gjort. Jeg har hatt uberettiget frykt for å skade meg selv eller andre, ta livet mitt på impuls, kjøre på noen jeg er glad i, osv. Jeg ønsket meg en garanti for at dette aldri ville skje, for da ville livet bli bra. Dessverre vet jeg at denne garantien kan jeg aldri få.

Du må akseptere den lille risikoen for at du skal gjøre noe galt ved et uhell. Du må akseptere at livet er et usikkert prosjekt, både for deg selv og for andre. Du må tørre å gjøre ting selv med en liten grad av tvil.

 

Takk for svar❤️Hvordan klarte du å lære å leve med usikkerhet?

Jeg føler meg så utrygg overalt(bortsett fra i mitt eget hus).Jeg går i terapi og får hjelp av legemidler, uten det hadde jeg ikke turt å gått ut døra engang🥹

[Toogoodgirl]

Sokk skrev (56 minutter siden):

Dette kan jeg kjenne meg veldig igjen i, særlig i barndommen var dette veldig vanskelig. Lå masse våken om natten og tenkte på ting jeg hadde gjort galt (i virkeligheten bagateller), som fremsto utilgivelig. I voksen alder kan jeg også ha følelsen av å være så sterkt bundet av ulike uskrevne regler, at jeg så godt som mister min autonomi og frie vilje. Det er ekstremt slitsomt og tidvis klarer jeg også å rettferdiggjøre hvorfor det skal gjelde helt andre og mye strengere regler for meg enn for andre.

Siden dette startet allerede i barndommen har jeg lurt på om det rett og slett har en stor genetisk komponent. Jeg vet at det finnes en del svært strenge (religiøse) folk bakover i slekten - på begge sider - og jeg ser at det er en del tvangspregede personlighetstrekk i slekten.

Jeg kjenner meg derimot ikke igjen i en del av de andre tingene du beskriver at du må gå tilbake og sjekke om du har kjørt på noe(n). Det høres veldig OCD-aktig ut egentlig. Så derfor vet jeg ikke om det du beskriver om engstelse, grubling og frykt for å gjøre noe galt også har et litt OCD-preg, eller om det kan ligne litt på det jeg beskriver. Jeg ville for eksempel aldri hatt noen interesse av å sjekke om jeg hadde gjort noe galt, jeg visste godt at jeg hadde gjort noe galt og at det var utilgivelig. 

Ting du gjorde galt som virkelig var galt eller du bare trodde selv var galt?❤️

Jeg tror det er fare med alt. Klarer ikke gå inn i en butikk nesten uten å se farer. 
Jeg føler jeg har ansvar for ting som faktisk ikke er mitt ansvar. 
Dette startet i barndommen og tippet over i år for meg🥹Vært sterk for lenge.Skjult og tatt på meg «superhappy-masken» hver dag.Snill pike.Altfor snill pike.

[ISW]

Toogoodgirl skrev (14 minutter siden):

Takk for svar❤️Hvordan klarte du å lære å leve med usikkerhet?

Jeg føler meg så utrygg overalt(bortsett fra i mitt eget hus).Jeg går i terapi og får hjelp av legemidler, uten det hadde jeg ikke turt å gått ut døra engang🥹

Litt rart sagt - men det er et valg eller en holdning man må ta. 

Vil du akseptere denne risikoen og ha et godt liv, eller vil du sperre deg inne og ha et forferdelig liv? 

Som en som har flyskrekk kan velge: Ja, det er bittelitt farlig å fly, til gjengjeld kan du ha en fantastisk ferie. Alternativet er å bli hjemme - kanskje bittelitt tryggere men du får ikke ferie. 

[AnonymBruker]

Toogoodgirl skrev (6 timer siden):

Jeg har diagnose generalisert angst(og mulig OCD), er under utredning/behandling. Har også meget mye katastrofetanker.Jeg kan planlegge begravelse til ola og kari og meg selv liksom.

Jeg har hele livet vært engstelig og det har jo sine grunner uten at jeg skal gå inn på det.

Jeg er redd for å gjøre noe galt(kan aldri huske jeg har gjort noe galt), redd for å ødelegge noe som er andre sitt, for å gjøre/ikke oppdage/si ifra om noe som kan skade noen.

Jeg kan kjøre tur og synes jeg er nær en bil og må tilbake for å sjekke om den har fått skader.Får helt noia om den har skade noen sted(tilogmed på en annen side enn der jeg eventuelt hadde vært borti)og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg skal ringe på å høre om skaden alltid har vært der.(Jeg er da i min fornuftige del av hjernen sikker på at jeg var langt fra den og at jeg hadde kjent om jeg var borti!?) Men så tviler og grubler jeg…hva om…

For ikke å snakke om de j…..humpete veiene vi har her, tror hele tiden jeg treffer noe og må kjøre tilbake å se🥵

Dette gjelder alt i livet og ikke bare bilkjøring.Bare det å gå på butikken er grusomt.

Det er så hiiiimla mye slikt, det avløser bare hverandre.Blir jeg «ferdig» å gruble på en ting dukker en annen situasjon opp.Jeg føler jeg har ansvar for hele verden. Hater å ha det slikt!Tvile på meg selv. 

Flere som har det på samme måte?🥺

Jeg reagerer på dette med bilkjøring. Hvis du er så usikker som sjåfør, fungerer du dårlig i trafikken. Det i seg kan skape farlige situasjoner som kan ramme andre. Det er ingen menneske rett å kjøre bil. Kanskje bedre å la bilen stå til du blir litt bedre og tryggere i deg selv. 

Anonymkode: 0f3ab...f8a

[Toogoodgirl]

ISW skrev (1 time siden):

Litt rart sagt - men det er et valg eller en holdning man må ta. 

Vil du akseptere denne risikoen og ha et godt liv, eller vil du sperre deg inne og ha et forferdelig liv? 

Som en som har flyskrekk kan velge: Ja, det er bittelitt farlig å fly, til gjengjeld kan du ha en fantastisk ferie. Alternativet er å bli hjemme - kanskje bittelitt tryggere men du får ikke ferie. 

Fint forklart!😄

Jeg må bare få de riktige «verktøyene» til å kunne åpne tankegangen min litt mer🥰

[Toogoodgirl]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg reagerer på dette med bilkjøring. Hvis du er så usikker som sjåfør, fungerer du dårlig i trafikken. Det i seg kan skape farlige situasjoner som kan ramme andre. Det er ingen menneske rett å kjøre bil. Kanskje bedre å la bilen stå til du blir litt bedre og tryggere i deg selv. 

Anonymkode: 0f3ab...f8a

Skjønner hva du sier, men tror jeg absolutt er en mer oppmerksom sjåfør enn enkelte…jeg er jo «limt» til ruta..

[Everybody]

Har du prøvd mange medisiner? SSRI og SNRI kan hjelpe mye på akkurat dette. Og hvordan klarte du å opprette denne tråden? Ble du redd for at noen skulle bli sinte eller misforstå noe?

[AnonymBruker]

Prøv å gå litt ut av eget hode. Se folk rundt deg. Folk gjør feil hele tiden, det er helt menneskelig og ikke farlig. Hva så om du gjør en feil? Hva er det verste som kan skje? Er jo ikke verre enn å beklage? Dømmer du andre som driter seg ut eller gjør en feil? 
Mulig du har fått kritikk i barndommen og det preger deg nå. Prøv skille mellom det som var unormalt og usunt i barndom, og det som er normalt nå som voksen. 
Bruk mindre tid på å tenke og kjenne etter. Prøv gi litt faen. I min jobb gjør jeg sikkert 10% feil hver dag, som alle andre. Mel jeg gjør 90% riktig, og det viktigste. Det er det som betyr noe. Jeg satt ut søppel dunken en dag forseint, og måtte vente 2 uker på ny tømming.. irriterende ja, min feil? Ja. Men hvem bryr seg? Verden og folk er mest opptatt av seg og sitt. Folk legger ikke merke til Om du er i butikken engang, de er oppi sitt eget hode og har tankene et helt annet sted enn på deg. Du må slutte å bry deg om hva andre tenker. Du er ikke tankeleser.  Lag deg gode dager, gjør noe gøy, møt venner, spis en god middag og ta en god dusj. Livet er for kort til å bruke all hjernekapasitet til å nedvurdere deg selv 

 

Anonymkode: a6ef8...64a

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Prøv å gå litt ut av eget hode. Se folk rundt deg. Folk gjør feil hele tiden, det er helt menneskelig og ikke farlig. Hva så om du gjør en feil? Hva er det verste som kan skje? Er jo ikke verre enn å beklage? Dømmer du andre som driter seg ut eller gjør en feil? 
Mulig du har fått kritikk i barndommen og det preger deg nå. Prøv skille mellom det som var unormalt og usunt i barndom, og det som er normalt nå som voksen. 
Bruk mindre tid på å tenke og kjenne etter. Prøv gi litt faen. I min jobb gjør jeg sikkert 10% feil hver dag, som alle andre. Mel jeg gjør 90% riktig, og det viktigste. Det er det som betyr noe. Jeg satt ut søppel dunken en dag forseint, og måtte vente 2 uker på ny tømming.. irriterende ja, min feil? Ja. Men hvem bryr seg? Verden og folk er mest opptatt av seg og sitt. Folk legger ikke merke til Om du er i butikken engang, de er oppi sitt eget hode og har tankene et helt annet sted enn på deg. Du må slutte å bry deg om hva andre tenker. Du er ikke tankeleser.  Lag deg gode dager, gjør noe gøy, møt venner, spis en god middag og ta en god dusj. Livet er for kort til å bruke all hjernekapasitet til å nedvurdere deg selv 

 

Anonymkode: a6ef8...64a

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Prøv å gå litt ut av eget hode. Se folk rundt deg. Folk gjør feil hele tiden, det er helt menneskelig og ikke farlig. Hva så om du gjør en feil? Hva er det verste som kan skje? Er jo ikke verre enn å beklage? Dømmer du andre som driter seg ut eller gjør en feil? 
Mulig du har fått kritikk i barndommen og det preger deg nå. Prøv skille mellom det som var unormalt og usunt i barndom, og det som er normalt nå som voksen. 
Bruk mindre tid på å tenke og kjenne etter. Prøv gi litt faen. I min jobb gjør jeg sikkert 10% feil hver dag, som alle andre. Mel jeg gjør 90% riktig, og det viktigste. Det er det som betyr noe. Jeg satt ut søppel dunken en dag forseint, og måtte vente 2 uker på ny tømming.. irriterende ja, min feil? Ja. Men hvem bryr seg? Verden og folk er mest opptatt av seg og sitt. Folk legger ikke merke til Om du er i butikken engang, de er oppi sitt eget hode og har tankene et helt annet sted enn på deg. Du må slutte å bry deg om hva andre tenker. Du er ikke tankeleser.  Lag deg gode dager, gjør noe gøy, møt venner, spis en god middag og ta en god dusj. Livet er for kort til å bruke all hjernekapasitet til å nedvurdere deg selv 

 

Anonymkode: a6ef8...64a

Dette er gode råd, men føles trolig som å be en utrent person bestige Mount Everest.

 

Men jeg støtter tankegangen din generelt sett. Folk bryr seg mest om seg og sitt og mindre om andre.

[Toogoodgirl]

Everybody skrev (9 timer siden):

Har du prøvd mange medisiner? SSRI og SNRI kan hjelpe mye på akkurat dette. Og hvordan klarte du å opprette denne tråden? Ble du redd for at noen skulle bli sinte eller misforstå noe?

Ja har det, men må nok øke dosene. Klarer fint å opprette tråden i et slikt forum.Kan være greit med litt innspill fra andre🥰

[Toogoodgirl]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Prøv å gå litt ut av eget hode. Se folk rundt deg. Folk gjør feil hele tiden, det er helt menneskelig og ikke farlig. Hva så om du gjør en feil? Hva er det verste som kan skje? Er jo ikke verre enn å beklage? Dømmer du andre som driter seg ut eller gjør en feil? 
Mulig du har fått kritikk i barndommen og det preger deg nå. Prøv skille mellom det som var unormalt og usunt i barndom, og det som er normalt nå som voksen. 
Bruk mindre tid på å tenke og kjenne etter. Prøv gi litt faen. I min jobb gjør jeg sikkert 10% feil hver dag, som alle andre. Mel jeg gjør 90% riktig, og det viktigste. Det er det som betyr noe. Jeg satt ut søppel dunken en dag forseint, og måtte vente 2 uker på ny tømming.. irriterende ja, min feil? Ja. Men hvem bryr seg? Verden og folk er mest opptatt av seg og sitt. Folk legger ikke merke til Om du er i butikken engang, de er oppi sitt eget hode og har tankene et helt annet sted enn på deg. Du må slutte å bry deg om hva andre tenker. Du er ikke tankeleser.  Lag deg gode dager, gjør noe gøy, møt venner, spis en god middag og ta en god dusj. Livet er for kort til å bruke all hjernekapasitet til å nedvurdere deg selv 

 

Anonymkode: a6ef8...64a

Begynte i barndommen ja…har hengt i meg siden da.Vært gjennom mye annet også som årene har gått. Alt dette til sammen det å skjule at jeg har det vondt samt.være 100% på jobb smilende og blid, barn, hus osv ble plutselig for mye.Det bare rant over…etter 30 år da..

Jeg kan forstå hva du mener og takker for tips❤️Det er dessverre vanskeligere enn det.Jeg prøver virkelig å gi f….men det er som noen andre styrer hjernen min fra sunn fornuft til galskap. Jeg går i behandling, tar flere kurs, medisiner, leser selvhjelp bøker, meditasjon, trener osv….tro meg jeg prøver🥹🥹