Hvordan har du opplevd å bli tvangsinnlagt?

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner ble lagt inn på psyk. Ble skrevet ut etter noen dager, da truet hun med selvmord og det som var. Dette fordi hun ville være der. Mer enn at hun ville ta livet sitt. Hun er jevnlig innlagt, litt inn og ut. Da får hun masse oppmerksomhet og opplever noe annet enn å sitte hjemme. Så får hun påfyll for en stund, så er det på’n igjen. Når hun kommer hjem etter noen dager er hun verdens beste mor, vasker hus og styrer på. Da er alt normalt igjen. Men overfor psyk helse så er hun så needed. 
Om hun er på time hos psykologen sin kan hun plutselig «svime av» på slutten av timen for å få timen til å vare enda lengre. Da får hun ligge på en sofa, får vann og dratt ut tiden. Etter timen er det rett på kafé med venninner som om ingenting har skjedd. Når hun har fått hjemmebesøk av psyk så vil hun at de skal være tilstede når hun dusjer, og helst sitte sammen med henne når hun skal sove. De har 45 min samtale og hun er rasende fordi hun ikke får siste time på dagen slik at hin kan fake noe slik at de blir der leeenge. 
En gang de var der og måtte gå til neste avtale skapte hun seg fordi hun mente de kunne droppe lunsjen sin og heller spise hos henne. Da satt de grense for henne. Da kuttet hun seg og sendte meld til de og viste hvor syk hun var. Da fikk hun det som hun ville. Hun er helt utsultet på psyk kontakt og hele livet handler om å få mer og mer og mer. Å være innlagt er kremen, da får hun omsorg og oppmerksomhet hele tiden. Hun går nå på et program for emosjonell ustabil forstyrrelse og sier selv hun ikke har diagnosen men at det er nyttig for henne likevel. Er ganske sikker på at hun har det. 
Er jo en sykdom i seg selv og være så fascinert og frelst i den psyk verden 

Anonymkode: 84ea3...a59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ei jeg kjenner ble lagt inn på psyk. Ble skrevet ut etter noen dager, da truet hun med selvmord og det som var. Dette fordi hun ville være der. Mer enn at hun ville ta livet sitt. Hun er jevnlig innlagt, litt inn og ut. Da får hun masse oppmerksomhet og opplever noe annet enn å sitte hjemme. Så får hun påfyll for en stund, så er det på’n igjen. Når hun kommer hjem etter noen dager er hun verdens beste mor, vasker hus og styrer på. Da er alt normalt igjen. Men overfor psyk helse så er hun så needed. 
Om hun er på time hos psykologen sin kan hun plutselig «svime av» på slutten av timen for å få timen til å vare enda lengre. Da får hun ligge på en sofa, får vann og dratt ut tiden. Etter timen er det rett på kafé med venninner som om ingenting har skjedd. Når hun har fått hjemmebesøk av psyk så vil hun at de skal være tilstede når hun dusjer, og helst sitte sammen med henne når hun skal sove. De har 45 min samtale og hun er rasende fordi hun ikke får siste time på dagen slik at hin kan fake noe slik at de blir der leeenge. 
En gang de var der og måtte gå til neste avtale skapte hun seg fordi hun mente de kunne droppe lunsjen sin og heller spise hos henne. Da satt de grense for henne. Da kuttet hun seg og sendte meld til de og viste hvor syk hun var. Da fikk hun det som hun ville. Hun er helt utsultet på psyk kontakt og hele livet handler om å få mer og mer og mer. Å være innlagt er kremen, da får hun omsorg og oppmerksomhet hele tiden. Hun går nå på et program for emosjonell ustabil forstyrrelse og sier selv hun ikke har diagnosen men at det er nyttig for henne likevel. Er ganske sikker på at hun har det. 
Er jo en sykdom i seg selv og være så fascinert og frelst i den psyk verden 

Anonymkode: 84ea3...a59

Om dette du skriver virkelig er sant så er det jo helt sykt, men det sykeste må jo være at hun ikke blir fratatt barna, spesielt når du skriver at hun må ha en ansatt som sitter å ser på at hun dusjer og spiser. 

Anonymkode: 4ab72...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Om dette du skriver virkelig er sant så er det jo helt sykt, men det sykeste må jo være at hun ikke blir fratatt barna, spesielt når du skriver at hun må ha en ansatt som sitter å ser på at hun dusjer og spiser. 

Anonymkode: 4ab72...26c

Tror mye er bare et spill for oppmerksomheten. Hun videresende også meldinger hun har fått av lege / psykolog der hun har fått hjerter osv. da føler hun seg spesiell. Forteller at psykologen hennes sitter å gråter når hun forteller om traumene sine, og sier psykologen forteller henne at hun føler seg som en mor for henne. Dette tror jeg ikke på i det hele tatt. Det er nok en del fantasi og ønsketenkning. Psykologer er på jobb, og de er profesjonelle og har hørt det aller aller meste. Men hun vil at alle innenfor hjelpesystemer skal spesialbehandle henne og hun leter hele tiden etter grunner for at hun er spesiell. Hun brenner de ut. 
slik jeg kjenner henne virker hun helt vanlig, men lite kunnskap om verden. Det eneste hun kan ut og inn, og er verdenskjent med er psykisk helsevern. 
hun ble innlagt noen dager, og var da rasende og sendte meg en melding om en annen pasient som fikk være innlagt lenge, og fikk så mye hjelp. Misunnelig på de som får mer hjelp. Da føler hun seg mindre viktig 

Anonymkode: 84ea3...a59