Det er ikke rart man utvikler eupf/borderline

[AnonymBruker]

Jeg tror hvem som helst som er veldig psykisk syk av, en annen diagnose enn eupf i utgangspunktet. Men som ikke får hjelp. Får avslag på poliklinikken, ingen psykolog, ingen å snakke med og hver gang man oppsøker legevakten blir man avvist og sendt hjem. Jeg tror hvem som helst til slutt ville utviklet eupf av dette. 

Fordi at når man blir avvist gang på gang på gang, selvom man er alvorlig psykisk syk (men dessverre kanskje både feildiagnostisert og feilbehandlet) så blir man så desperat til slutt at man får en borderlineaktig oppførsel der man gjør det og det av risikofylte måter å skade seg på i et desperat forsøk på å få hjelp (kan ikke nevne hva her inne, men antar de fleste vet hvilken metode jeg mener). 

Eneste måten å komme ut av borderlinen på tror jeg er å gi de hjelpen de trenger i kriser og regelmessige samtaler. Selvsagt ikke for ofte så man blir avhengig, men man burde få det. Ihvertfall en sjanse. 

Anonymkode: a3d0e...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tror hvem som helst som er veldig psykisk syk av, en annen diagnose enn eupf i utgangspunktet. Men som ikke får hjelp. Får avslag på poliklinikken, ingen psykolog, ingen å snakke med og hver gang man oppsøker legevakten blir man avvist og sendt hjem. Jeg tror hvem som helst til slutt ville utviklet eupf av dette. 

Fordi at når man blir avvist gang på gang på gang, selvom man er alvorlig psykisk syk (men dessverre kanskje både feildiagnostisert og feilbehandlet) så blir man så desperat til slutt at man får en borderlineaktig oppførsel der man gjør det og det av risikofylte måter å skade seg på i et desperat forsøk på å få hjelp (kan ikke nevne hva her inne, men antar de fleste vet hvilken metode jeg mener). 

Eneste måten å komme ut av borderlinen på tror jeg er å gi de hjelpen de trenger i kriser og regelmessige samtaler. Selvsagt ikke for ofte så man blir avhengig, men man burde få det. Ihvertfall en sjanse. 

Anonymkode: a3d0e...6db

Dette innlegget er et hån mot de med denne lidelsen!

Anonymkode: 86b7c...1ca

[AnonymBruker]

Jeg har boderline men ikke slik du beskriver det her, 

Anonymkode: 16328...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette innlegget er et hån mot de med denne lidelsen!

Anonymkode: 86b7c...1ca

Hva mener du? Jeg har denne diagnosen selv. 

Anonymkode: a3d0e...6db

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tror hvem som helst som er veldig psykisk syk av, en annen diagnose enn eupf i utgangspunktet. Men som ikke får hjelp. Får avslag på poliklinikken, ingen psykolog, ingen å snakke med og hver gang man oppsøker legevakten blir man avvist og sendt hjem. Jeg tror hvem som helst til slutt ville utviklet eupf av dette. 

Fordi at når man blir avvist gang på gang på gang, selvom man er alvorlig psykisk syk (men dessverre kanskje både feildiagnostisert og feilbehandlet) så blir man så desperat til slutt at man får en borderlineaktig oppførsel der man gjør det og det av risikofylte måter å skade seg på i et desperat forsøk på å få hjelp (kan ikke nevne hva her inne, men antar de fleste vet hvilken metode jeg mener). 

Eneste måten å komme ut av borderlinen på tror jeg er å gi de hjelpen de trenger i kriser og regelmessige samtaler. Selvsagt ikke for ofte så man blir avhengig, men man burde få det. Ihvertfall en sjanse. 

Anonymkode: a3d0e...6db

Jeg trodde nå at personlighetsforstyrrelser utviklet seg i ung alder som mulig svar på medfødt sårbarhet og vanskelige oppvekstvilkår. Ikke at man utvikler det ifm å bli avvist på legevakta..

Det er selvfølgelig leit at du ikke har fått hjelp, men jeg tror ikke det i seg selv har ført til din eupf. Men det kan selvsagt ha vært med på å forverre symptomene dine. 

Endret 22. oktober av Vendi

[Worriesome Plenty 2]

TS du tror nok helt feil. Teorien din er nok hjemmesnekret.

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror hvem som helst som er veldig psykisk syk av, en annen diagnose enn eupf i utgangspunktet. Men som ikke får hjelp. Får avslag på poliklinikken, ingen psykolog, ingen å snakke med og hver gang man oppsøker legevakten blir man avvist og sendt hjem. Jeg tror hvem som helst til slutt ville utviklet eupf av dette. 

Fordi at når man blir avvist gang på gang på gang, selvom man er alvorlig psykisk syk (men dessverre kanskje både feildiagnostisert og feilbehandlet) så blir man så desperat til slutt at man får en borderlineaktig oppførsel der man gjør det og det av risikofylte måter å skade seg på i et desperat forsøk på å få hjelp (kan ikke nevne hva her inne, men antar de fleste vet hvilken metode jeg mener). 

Eneste måten å komme ut av borderlinen på tror jeg er å gi de hjelpen de trenger i kriser og regelmessige samtaler. Selvsagt ikke for ofte så man blir avhengig, men man burde få det. Ihvertfall en sjanse. 

Anonymkode: a3d0e...6db

Jeg synes innholdet i innlegget ditt peker på noe viktig, selv om jeg tenker at overskriften ikke er så dekkende. Å bli møtt på dårlige måter, møte avvisning og lite forståelse når man har en opplevelse av å trenge hjelp og forsøker å få dette, kan fremkalle veldig vanskelige følelser - og reaksjonsmåter som kan forstås som umodne av andre. Det finnes mange som har opplevd at psykiatrien har forstått deres vansker som personlighetsproblematikk, selv om de utenom den konkrete krisen ikke er preget av tilsvarende reaksjonsmønstre. 

De færreste mennesker responderer godt på avvisning og uvennlighet. Så jeg tror  at de fleste - også de med eupf - har nytte av å bli møtt på en god måte i krise, i tillegg til annen nødvendig hjelp utenom krisene. Nøyaktig hva hjelpen bør bestå av i en krise kan variere, men ingen grunn til å unnlate å møte folk på en ok måte uansett.